Kvannøy (08/2002)

Publisert: 03.03.2002 kl. 14.27 | Oppdatert: 06.03.2017 kl. 14.36

 
Vi har alle vår verdensforståelse og faste referansepunkter. Hva er vel da mer naturlig enn når en ny, stor fiskebåt leveres til et rederi i Bodø; da blir investeringen sammenlignet med Aspmyra stadion?

I alle fall gjorde Fiskeribladet det da «Kvannøy» 10. november ble overlevert fra Fitjar Mekaniske Verksted AS til rederiet Hansen Dahl Holding. «Prislappen på 173 millioner setter Aspmyra stadion på 140 kroner i skyggen», het det i omtalen.

- En stor sak for Bodø. Fiskeri og marin sektor er viktig for byen vår, og denne investeringen er en vesentlig del av den positive trenden vi er inne i akkurat nå, sa byens varaordfører Britt Solvik da overleveringen skjedde ved verftet.

En av de største

«Kvannøy» er blant de største fiskebåtene i Nordland. Med sine 75,4 meter er den bare et par meter kortere enn Norges største snurper, «M. Ytterstad» som kom i fjor vinter. Til gjengjeld er den ti centimeter bredere, har større produksjonskapasitet og er litt mer automatisert. I likhet med «M. Ytterstad» vil «Kvannøy» i store deler av året bli benyttet som kjøpefartøy, og vil kjøpe sild og lodde for produksjon om bord.

Alf P. Andersen ved rederikontoret gir uttrykk for at under planleggingen har hovedfokus vært rettet mot å finne så effektive løsninger som mulig, og det er lagt inn mest mulig automasjon.

Fra faglig hold er det knyttet spesiell interesse til at man har valgt et fleksibelt fremdriftssystem, med en liten hovedmotor og «booster» på toppen. I tillegg blir CO2 benyttet som kjølemedium. Det er første gang slike løsninger er benyttet i et norsk fiskefartøy.

Tilpasset behovet

Motorløsningene er tilpasset behovet. De senere årene har dreining mot kolmuletråling for ringnotflåten ført til at fartøyene har fått langt kraftigere motorer enn tidligere. Men det er bare behov for den ekstra motorkapasiteten i svært begrensede perioder, og resultatet er at motorrommene er overdimensjonert, og dermed kostbare - og forurensende.

Når man stort sett bare trenger 5000 HK er det kostbare å la 7000 av dem romstere. Det er tre løsninger på dette: Dieselelektrisk drift, hybridløsninger eller, slik «Kvannøy» har valgt, en booster.

I praksis betyr dette at man har en hovedmotor som yter nærmere 5400 hk, mens tre hjelpemotorer har en samlet kapasitet på 2300 kW. Av dette kan 1900 kW kjøres på en akselgenerator, og dermed får man ekstra motorkraft når det er ønsket. Full effekt på propellene blir 7237 hk.

Hovedmotoren kan også gi strøm til skipet gjennom akselgeneratoren, uten at man går veien om hjelpemotorene. Også dette gir god økonomi.

God oversikt

Det er bare når fartøyet trenger full tauekraft på 100 tonn der er nødvendig å koble til hjelpemotorene. Men også ved stiming kan farten økes fra 16,5 til 18 knop. Skipper har hele tiden full oversikt via et økometer som viser hvor mye olje som forbrukes pr, nautisk mil.

- Og derfor skal det være gode argumenter før man tar ut full motorkraft på denne båten, er kommentarer fra maskinist Tor Harald Arntzen.

Nytt kjølesystem

Freon er ikke lenger tillatt som kjølemedium, og derfor har mange gått over til ammoniakk, både på land og på skip. Dette er imidlertid ikke helt ufarlig, og «Kvannøy» benytter derfor flytende karbondioksid - CO2. Dette er helt ufarlig, og mens ammoniakk bare gir temperaturer ned til 30 - 40 grader under null, kan «Kvannøy» komme helt ned til minus 55 grader. CO2 har også bedre kjøleegenskaper enn andre kjølemedier, og man kan klare seg med færre kilo. Imidlertid har CO2 egenskaper som gjør at man må øke trykket, og dermed har det også vært nødvendig å bruke rørsystem som tåler dette.

Likevel kan sugerøret som går fra fabrikk til kompressorer være 150 mm i diameter, mens ammoniakk krever 500 mm og er dermed mer plasskrevende.

Automatisk

«Kvannøy» har en besetning på 15, men av dette er det bare 4 - 5 som trengs i fabrikken. Det skyldes at det meste er automatisert, produksjon av sildefilet skjer helautomatisk og det er automatisk tømming av platefrysere. Derfor blir den viktigste oppgaven for fabrikkpersonalet å overvåke at alt fungerer som det skal.

Fartøyet har fire VMK helautomatiske filetmaskiner, og 11 platefrysere. Totalt er det en frysekapasitet på 900 kbm, med 2000 kbm RSW. Innfrysingskapasiteten er 200 tonn pr. døgn.

Kim Idar Giske

kim[a]maritimt.com

Kommenter denne artikkelen

Lignende skip