Torsdag 3. juni ble KNM ‹‹Fridtjof Nansen›› døpt og sjøsatt. Gudmor var forsvarsminister Kristin Krohn Devold som døpte fregatten med ordene - Jeg døper deg Fridtjof Nansen, måtte hell og lykke følge deg og ditt mannskap på alle hav.



Sjøsettingen av KNM ‹‹Fridtjof Nansen›› er en milepæl i fregattprosjektet som hittil er den største investeringen i norsk forsvarshistorie. Det skal bygges i alt fem fregatter som skal leveres hvert år frem til 2009, kjølstrekkingen av KNM ‹‹Roald Amundsen›› ble gjennomført allerede minutter etter sjøsettingen av KNM ‹‹Fridtjof Nansen››.

NY ÆRA Sjøsettingen av KNM ‹‹Fridtjof Nansen›› markerer starten på en ny æra for sjøforsvaret, hvert år fra 2005 til 2009 vil en fregatt bli levert. I 2007 skal KNM ‹‹Fridtjof Nansen›› og KNM ‹‹Roald Amundsen›› være i operativ tjeneste. Fridtjof Nansen klassen erstatter etter hvert fregattene i Oslo-klassen, opprinnelig fem fartøyer som ble anskaffet av det norske Sjøforsvaret på midten av 1960-tallet. Fregattene vil få en besetning på 120 personer. Av disse vil 50 være befal, 32 vervede, 10 lærlinger og 28 menig personell. Fregattene blir konstruert med tanke på kvinnelig besetning og sjøforsvaret satser aktivt på å få en stor blanding av begge kjønn ombord.

MASKINERI Fridtjof Nansen-klassen vil ha gode manøvreringsegenskaper med en marsjfart på 26 knop. Skipene vil også ha splitrorfunksjon og baugpropell for manøvrering i havn med opp til 20 knops vind. Maskineriet ombord er et CODLAG (Combined Diesel And Gas Turbine) system som består av en gass turbin på 22.200 kW, to AC fremdrifts elektromotorer på 2.500 kW hver, et gir og to drivaksler som hver driver en propell. Skipet har to hovedmaskinrom separert av hjelpemaskinrommet. I tillegg er det et diesel generator rom. Giret i hjelpemotorrommet består av ett krysskoblet primær gir og to sekundær gir koblet sammen med elastiske koblinger, hvert sekundær gir har en clutch og et aksiallager. Elektromotorene i maskinrommet akter er montert direkte på propellerakslingene, motor hastigheten er kontrollert av frekvensomformere.

KAMPSYSTEMET FRIDTJOF NANSEN Fregattene er utrustet med noen av de mest avanserte system og våpnene som finnes. Fridtjof Nansen-klassen er multirollefartøy som kan drive krigføring mot luftmål, andre fartøyer og under vann. Nansen-klasen er spesialutrustet til å drive antiubåt operasjoner. Ombord er det torpedoer mot ubåter, skip til luft missiler, skip til skip missiler, synkeminer, 76mm kanon til luftvern, landmål og overflatemål og eget helikopter med synkeminer og torpedoer. Helikopteret er et NH 90 basert på NAHEMA NATO Frigate Helicopter (NFH) standarden, det norske helikopteret er basert på en fransk variant med noen modifiseringer. Helikoptermannskapet vil være fra luftforsvaret og vil bestå av om lag 10 offiserer, inkludert pilot, taktisk koordinator, sensor-operatør og personell for teknisk support på hver fregatt. Helikoptrene vil også være godt egnet til søk, boring og logistikkoperasjoner. Ved store ulykker vil helikoptrene bli satt inn og vil være til stor hjelp for redningsmannskaper. Fregattene er inndelt i soner for å sikre drift i tilfeller ved skade eller operasjon i ekstreme miljøer som atomforurensing. På denne måten er fartøyet inntakt, selv om deler er ute av drift.

AEGIS Norge blir det andre landet i Europa med AEGIS våpensystem etter at Spania nylig sjøsatte de første nye F-100 fregattene. Fridtjof Nansen-klassen er nesten identisk til den spanske F-100 klassen, og vil bli de første norske fartøyene med det amerikanske våpensystemet. AEGIS er et system utviklet av Lockheed Martin for den amerikanske marinen på 1970-tallet. Målet var å utvikle et våpensystem som var totalt, fra sporing til tilintetgjørelse. Hjertet til systemet er en avansert automatisk radar (SPY-1F) som klarer å spore over 100 mål samtidig. I tillegg til AEGIS har Nansen-klassen Hull Mounted Sonar (HMS), CAPTAS som er aktiv/passiv tauet sonarantenne, TIS som er et belysningssystem for luftvernmissiler og et elektro-optisk sensorsystem for ildledning for kanon.



NORSKE LEVERANDØRER Ett av kravene for å inngå kontrakt om byggingen av fregattene var at IZAR ville bruke norske leverandører under byggingen av fregattene. Dette har IZAR utført til punkt og prikke, ca 60% av gjenkjøpsavtalene er oppfylt. Gjennkjøpsavtalen er på 10 millarder kroner og kommer norsk industri til gode, flere selskaper har fått sjansen til å jobbe på et marked de tidligere hadde svært begrenset tilgang til. Flere avtaler er nå inngått med Bazán og Bazáns underleverandører om langvarig fremtidig samarbeid, som gir dem muligheten til å være strategiske leverandører av komponenter og utstyr.