Havyard 100 år

Publisert: 16.11.2018 kl. 13.22
Dagens verft i Leirvik, der Havyard har samlet all skipsbygging. Foto: Havyard
Dagens verft i Leirvik, der Havyard har samlet all skipsbygging. Foto: Havyard

Havyard er i dag et omfattende konsern, med stor aktivitet på en rekke områder. Men når man i år har valgt å markere hundre års virksomhet, er det til Leirvik i Sogn og Fjordane man må rette blikket.

Det startet i det små. Jonas Løland var kommet hjem etter å ha jobbet blant annet som anleggssmed både på Rjukan og i Årdal, og i 1914 var han med på å starte en liten smie ved fossen i Bøelva i Leirvik. I starten ble det produsert blant annet trillebårer, vognhjul og turbiner for småkraftverk, og en tid ble det også drevet tønnefabrikk.

DEN FØRSTE SLIPPEN
Men ganske snart, i 1918, gikk han sammen med Knut Wolff og Eivind Bakken i gang med bygging av den første slippen, med tanke på å drive vedlikehold og reparasjon av fiskebåter. Og dette markerer starten på det som i dag er Havyard Ship Technology i Leirvik.

I mange år var reparasjon og vedlikehold de viktigste virksomhetene ved slippen, men det var snakk om driftige og fingernemme folk som også engasjerte seg på andre områder.

Blant annet bygde Jonas eget kraftverk i Bøelva, og i tillegg til å skaffe strøm til drift av slippens egne maskiner kunne man også levere strøm til flere husstander i Leirvik. Jonas laget også mye av utstyret som ble brukt selv, etter at han startet med elektrosveising tidlig på 1930-tallet.

I årene fremover mot andre verdenskrig og også etterpå var vannturbiner, regulatorer og småkraftverk et viktig produkt, og det ble levert deler og også hele kraftverk til mer enn femti steder omkring i Sogn og Fjordane.

SKIPSVERFTET
Historien som skipsverft startet imidlertid for alvor i 1938, da ble den første båten levert. Loftesnesferja var en flatbunnet ferje på femten meter. Den hadde plass til 14 biler, og ble trukket over Loftnessundet i Sogndal med kabeltrekk.

Et annet spennende og komplisert oppdrag for verftet var bygging av skyssbåten Breim i 1953. Den skulle brukes på Breimsvannet, og det var Løland som også organiserte tran-
sporten langs den trange veien opp til innsjøen.

Utover på femtitallet ble det bygd en rekke fiskebåter til norske redere, og i 1961 fikk man også et oppdrag til Island. Siden ble det bygd flere fiskefartøy til Island, og også til Færøyane.

FERJESPESIALIST
Fra 1956 ble Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane en av de viktigste kundene, og flere lokalbåter og ferjer ble levert i årene som fulgte. Den første større av disse var Bjørgvin som ble levert i 1962.

I 1958 hadde beddingen på Bø fått tak. Grunnleggeren Jonas Løland døde i 1960, og bedriften endret navn til Løland Motorverkstad, Jonas Lølands Sønner. Men i 1969 ble selskapet aksjeselskap, med nytt navn, Løland Verft AS.

NYTT ANLEGG OG KONKURS
En viktig begivenhet kom i 1975, da startet byggingen av et nytt skipsverft på Kjørneset ved innløpet til Bøfjorden. Anlegget ble tatt i bruk i 1978, da hadde man fått på plass overbygd tørrdokk på 130x20 meter
stor traverskran og dypvannskai.

Men det ble dyrt. Det nye anlegget var beregnet å koste 20 millioner kroner. Da det ble tatt i bruk i 1978 var prisen kommet opp i nesten 43 millioner. Det ble for tungt, og i 1979 kom konkursen. Da kom John Kleven fra Ulsteinvik inn i bildet sammen med Fylkesbaatane og Løland-familien, og sammen etablerte de et nytt selskap, Kleven Løland AS.

Kleven eide 65 prosent av selskapet, Fylkesbaatane 25 prosent og Løland-familien de siste 10 prosentene. Siden, i 1986, overtok Kleven aksjene fra Fylkesbaatane og da hele Kleven-gruppen i 1990 gikk inn i Kværner-konsernet fulgte verftet i Leirvik med, og fikk navnet Kværner Kleven Leirvik AS.

DAGENS EIERE KOMMER INN
en også Kværner-konsernet kom i hardt vær økonomisk i 1999 og måtte selge ut flere verft. Verft i Førde og Florø ble solgt til Kleven-familien, mens verftet i Leirvik ble solgt til Havyard.
Havyard var eid av Per Sævik i Fosnavåg og hans familie, og Havyard eide også et verft på Eid en periode. Aktiviteten var god, og i 2001 hadde verftet 165 ansatte. Men i perioder kunne det være omkring 300 i arbeid når nybygg skulle klargjøres. Utviklingen fortsatte, med store ordrer, og i 2001 var det 200 fast ansatte, og omkring 500 innleide i hektiske perioder.

ALL SKIPSBYGGING TIL LEIRVIK
Havyard bygde skip flere steder, men i 2010 ble alle aksjene i Havyard Tomrefjord solgt, og all skipsbygging i Havyard ble samlet i Leirvik. Nå ble det bygd både større fiskefartøy og også skip til petroleumsaktiviteten i Nordsjøen.
Året etter, i 2011, ble også navnet endret til Havyard Ship Technology AS.
Etter at skipsbyggingen var samlet i Leirvik, satset konsernet også på en strategi der man ville ha kontroll over en større del av verdikjeden innen skipsbygging. I 2005 overtok man skipsdesignselskapet Leine Maritime, og det var starten på en utvikling som førte frem til dagens vellykkede selskap Ship Design & Solutions. Siden er det komme til nye selskap som dekker et vidt spekter av produkter og tjenester.

På Havyards egne nettsider nevnes flere viktige begivenheten i selskapets nyere historie. En milepæl var da det første fartøyet i egen Havyard-design, en Havyard 842 AHTS ble levert. En annen begivenhet var da Havyards NB 088, et Havyard 858 Diving Support-fartøy fikk prisen som Årets skip fra Offshore Support Journal i 2011.Selskapet ble notert på Oslo Bøtts i 2014.

SER FREMOVER
Som for alle i bransjen har det vært både oppturer og nedturer for verftet i Leirvik, men i dag fremstår det som en sprek og livskraftig 100-åring som kan se tilbake på bygging av over 130 båter og med en ordrebok som lover godt for de neste årene.

– Det er fremdeles tøft for den norske skipsfartsnæringen, men vi er optimister med tanke på de neste 100 årene, sa daglig leder Lasse Stokkeland til NRK Sogn og Fjordane da man i sommer markerte jubileet.

– Vi har omstilt oss, men vi må levere før vi kan si at vi har greidd omstillingen, sa han før dagen ble markert med åpen dag, folkefest og underholdning med flotte artister.

Optimismen har nok ikke minket utover høsten, med en rekke nye ordrer – også på fremtidsrettede områder både for verftet, og også for andre virksomheter i konsernet. Blant annet fartøy til den økende vindkraftvirksomheten til havs har blitt et viktig område, og Havyard regner seg nå som størst på dette området. Også brønnbåter er et område der man har sikret seg oppdrag, og i sommer kunne man også fortelle om kontrakter i et annet, nytt område: To nye fraktefartøy som skal brukes til å betjene bygdene nordover kysten på Grønland.

STORT KONSERN OG MANGE AKTIVITETER
Havyard Group – der Havyard Shipbuilding Technology er ett av selskapene – presenterer sin visjon som «Change our Industry», og har vokst fra starten som et beskjedent verksted for å reparere mindre fartøy til et konsern med mange aktiviteter, virksomheter i flere land omkring i verden og en ordrebok som ved utgangen av 2. kvartal i år var på 3,4 milliarder kroner.

Konsernet er organisert i fem hovedområder; og hvert av disse har en rekke underselskap, og beskriver seg selv som en kunnskapsbasert maritim kunnskapsbedrift som skal levere nyskapende og bærekraftig teknologi offshore og onshore til kunder innen sjømat, energi og transport. Selskapene i konsernet leverer design, utstyr og bygging av avanserte fartøy for fiske, oppdrett, transport, offshore vindkraftproduksjon og offshore oljeproduksjon til verft og redere over hele verden.

Og i tråd med ønsket om å dekke hele produksjonskjeden, leveres også utstyr og system for transport, håndtering og bearbeiding av sjømat til fiske og akvakultur for så vel skip som landanlegg.

SELSKAPENE
De enkelte områder innen konsernet er Havyard Design & Solutions, Fish Handling, Power & Control, Shipbuilding Technology og Production & Services.

Selskapet Havyard Design & Solutions har hovedkontoret i Fosnavåg, med avdelinger i Polen, og Kroatia, men selskapet dekker også Kina og andre deler av Asia. Selskapet leverer skipsdesign og systempakker til en lang rekke fartøytyper.

Innen Fish Handling finner vi selskaper som MMC First Process, MMC Green Technology og Global Enviro, lokalisert i Fosnavåg, på Eggesbønes, Vigra, og i Ørskog og Haugesund. Selskapene leverer innovative løsninger for behandling og kjøling av sjømat om bord i fiskefartøy, brønnbåter og landbaserte anlegg.

Power & Control består av selskapene Norwegian Electric Systems og Norwegian Control Systems. Man er en komplett leverandør av det meste, fra bro til propell på skip, og med ekspertise innen automasjon, integrert navigasjon og innen elektriske områder. Det er avdeing i Godvik, Egersund og Ålesund.

Product & Service har avdelinger i Leirvik, Stavanger, Gdansk i Polen, Frederikshavn i Danmark og Saint-Nazaire i Frankrike. Selskapene leverer et stort spekter av service- tjenester til skipsbyggingsindustrien over hele verden, og dette omfatter både nybygg, ombygginger, garantiarbeider osv.

Shipbuilding Technology står for byggingen av skip, har verft i Leirvik i Sogn, men også en avdeling i Fosnavåg.

FOSNAVÅG
Konsernet har sitt hovedkontor i Fosnavåg, men det er også kontor i Kina og Singapore. Fosnavåg har et godt og variert maritimt miljø, og der har også den desidert største aksjonæren Havila Holding sitt hovedkontor.
Det er et godt og profesjonelt forhold mellom de to selskapene. Når Havila gjennom datterselskapet Havila Kystruten AS nå er i gang med bygging av en ny type passasjerfartøy som skal seile i sambandet Bergen – Kirkenes, er det Havila Design & Solutions som skal levere design og en omfattende norsk utstyrspakke til alle de fire skipene.

FANTASTISK REISE
Dagens konsernsjef er Geir Johan Bakke, som har hatt denne stillingen i 14 år.
– Det har vært en fantastisk reise, var hans kommentar da konsernet rundet 100 år.
– Det å se tilbake på historien der alt startet i 1918, se hvor innovative og fremoverlent de var uten all teknologien vi har i dag, er utrolig fascinerende. Vi har kommet langt og er bedre enn noen gang. Verftet er av enorm betydning for Havyard Group og de andre selskapene i konsernet. Utvikling og testing av ny teknologi, fokus på det grønne skiftet og at vi i samarbeid med de andre forretningsområdene i dag kan levere de mest effektive og miljøvennlige løsningene til ferjene vi bygger for Fjord 1 er bare begynnelsen for hva som kommer i fremtiden, sier han.
 

Kilder:
Allkunne.no
Havyard Group

John Inge Vikan

jiv[a]maritimt.com

Kommenter denne artikkelen

Relaterte artikler