Marjata døpt ved Vard Langsten i dag

Publisert: 06.12.2014 kl. 14.12 | Oppdatert: 09.01.2017 kl. 17.01
Marjata
Marjata


Et av verdens mest avanserte etteretningsfartøy ble lørdag 6. desember døpt ved Vard Langsten i Tomrefjord. En rekke prominente gjester fra både Stortinget, regjeringen og Forsvaret var representert – og gudmor selv var statsminister Erna Solberg. Med dette fartøyet skrives et nytt kapittel i norsk historie. Og det i en tid da behovet for etterretning blir stadig større.

Det var i 2009 at Stortinget vedtok å bevilge penger til et nytt overvåkningsfartøy i Norge. Forsvarets logistikkorganisasjon fikk ansvaret for anskaffelsen og utrusningen av skipet. Kontrakten om byggingen av det nye fartøyet ble inngått i November 2011 med Vard Langsten – som for øvrig også bygde det nåværende etterretningskipet på begynnelsen av 90-tallet.

I dag ble det nye fartøyet overlevert sin eier og vil være i operativ drift fra 2016. Tiden frem til da skal blant annet brukes til å utruste skipet ytterligere i tillegg til å klargjøre mannskapet for kommende oppdrag i Barentshavet.

– Bygget bak meg har en lengde på 126 meter og en bredde på 23,5 meter. Det er et fartøy som representerer innovasjon, teknologi, design, utvikling og byggemetodikk på et ekstremt høyt plan. Dette setter store krav til alt fra konseptfase til endelig sluttførelse og testing. For oss er det både kompetansekrevende og kompetansehevende. Det stiller også strenge krav til sikkerhet på flere områder, noe vi har håndtert på en god måte sammen med vår oppdragsgiver, sa verftsdirektør ved Vard Langsten, Dag Vikestrand i sin åpningstale.

– Det er et skip som er skapt av sentrale aktører i den maritime klyngen. Vi kan alle være stolt av resultatet, et skip som nasjonen Norge kan være stolt av. Resultatet ligger i dag striglet og klart til dåp bak meg og skal døpes med noen edle dråper champagne, fortsatte Vikestrand før han inviterte gudmor til fartøyet, Statsminister Erna Solberg, til å døpe byggenr. 777.

– Da har jeg den ære å få lov til å døpe dette skipet. Jeg døper deg til Marjata – må hell og lykke følge deg og ditt mannskap på alle verdens hav, sa statsministeren før hun sendte champagneflaska inn i skutesiden og ble fulgt opp med nasjonalsang akompagnert av Tomrefjord Skolekorps.

Etter dåpsseremonien ble det foretatt en symbolsk overrekkelse av fartøyet fra Vard Langsten til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ved administrerende direktør i FLO, Petter Jansen.

– Dette er en spennende dag og en stor begivenhet. Det har vært en spennende, kreativ og utviklende oppgave for vår organisasjon, og vi har hatt et fabelaktig og fruktbart samarbeid med verftet. Vi har hatt to fartøy til produksjon tidligere ved samme verftet, og de to foregående har fulgt samme lest; å møte en samarbeidspartner som er en av de aller fremste og mest proffesjonelle i sitt slag i verden. Det er nødvendig for å få til en suksess som vi ser konturene av her bak oss, sa Jansen, før han overlot skipet til sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen.

Grandhagen påpekte at fartøyet om et års tid ville være klar til innsats for Norge i sitt hovedoperasjonsområde i nordområdene. Her vil det ivareta norske interesser, ved å holde et kontinuerlig situasjonsbilde klart for oss.

– Nye Marjata blir en viktig brikke i videreføringen av Etterretningstjenestens oppdrag i nordområdene. Det blir en moderne kapasitet som skal bidra til å sikre Norges informasjonsbehov de neste 30 årene. Aktiviteten, utviklingen og satsningen i nordområdene er økende. Kontroll med denne utviklingen er strategisk viktig for Norge. Stortingets beslutning om å investere i nytt etterretningsfartøy er også et viktig signal om at kontinuerlig norsk tilstedeværelse i Nordområdene prioriteres høyt, sier Grandhagen og legger til: – Norge har nå fått et av verdens mest avanserte etterretningsfartøy som skal bidra til å følge med på denne utviklingen.

Etterretningssjefen er glad for at statsminister Erna Solberg ønsker å være fartøyets gudmor.

– Det er et viktig signal om aktualiteten og prioriteten av Marjata.

Han roser også samarbeidet med Forsvarets logistikkorganisasjon og Vard Langsten:

– Det er et høyteknologisk maritimt miljø i Norge som har gjort byggingen av dette skipet mulig. Vard Langsten har gjort en imponerende jobb, og vi vil benytte anledningen til å takke verftsledelsen og de ansatte for flott innsats, sier Grandhagen.

– Jobben vi gjør i nordområdene og i Barentshavet gjøres ikke for Etterretningstjenesten egen del men for at vi skal fremskaffe den informasjonen som våre myndigheter trenger. Det er en del som gjenstår når det gjelder utrustning som vil skje det kommende året før vi er klar for tjeneste fra 2016, forklarte etterretningssjefen.

Han pekte også på skipets kapasitet og etterretningsvirksomheten som vil gjennomføres i de aktuelle områdene.

– Det finnes mange skip som har tilsvarende oppgaver. Men jeg tviler på at det finnes noen fartøy som har den kapasiteten som dette fartøyet har. Vi har operert fartøy i Barentshavet de siste 60 årene. Det dreier seg om å være til stede i Barentshavet så store deler av året som over hode mulig. Her skal registrere den aktiviteten som foregår der. Måten etterretning drives på er at vi etablerer et normalbilde gjennom å se på normal aktivitet til alle årets tider, og så ser vi etter eventuelle avvik fra det. Dette vil også dette fartøyet gjøre, men det vil få større kapasitet og mobilitet enn de tidligere fartøyene vi har hatt. De som arbeider i fartøyet er en miks av skipsmannskap og mennesker som har kvalifikasjoner innen etterretningsområder, avsluttet Grandhagen.

Fakta om Marjata:

  • Skroget er bygget i Romania, og Vard Langsten stod for ferdigstilling. Samme verft bygget dagens Marjata på 1990-tallet.
  • Skipet er 126 meter langt og 23,5 meter bredt.
  • Overgang til konvensjonelt skrog gir økt drivstoffbesparelse, hastighet og sjøegenskaper. Åpenbare fordeler, men må også ses i sammenheng med potensialet for et større operasjonsområde.
  • Bølgesignaturen i Barentshavet har en karakteristikk som tilsier at fartøyet bør være av en viss lengde og bredde for å gi økt stabilitet.
  • Fartøyet er bygget robust for å tåle forholdene i operasjonsområdet.
  • Større plass på toppdekk og økt høyde over havoverflaten gir mange gevinster i forhold til plassering av antenner, herunder mindre forstyrrelser, blindsoner og økt rekkevidde.
  • Dette er E-tjenestens fjerde fartøy i rekken. Det første var i drift fra 1966 til 1975, det andre fra 1975 til 1995. Dagens fartøy har vært i drift siden 1995, og nærmer seg slutten av sin levetid.
Tidslinje:

  • 2009: Stortinget vedtar å bevilge penger til et nytt overvåkningsfartøy.
  • 2011: Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har ansvaret for anskaffelse av skipet og skipsutrustningen, og lyser ut prosjektet.
  • Høsten 2011: Vard Langsten vinner kontrakten etter å ha konkurrert med flere andre norske verft om oppdraget. Samme verft bygget også nåværende Marjata på begynnelsen av 1990-tallet.
  • Mars 2014: Skroget er ferdigbygget hos Vard Tulcea i Romania og slepes til Norge og Tomrefjorden.
  • Desember 2014: Fartøyet døpes av statsminister Erna Solberg.
  • 2016: Fartøyet settes i operativ drift.
{media load=media,id=114,width=990,display=inline,align=left,}

RUNAR ANDERSEN

Asbjørg Giske

asbjorg[a]maritimt.com

Kommenter denne artikkelen

Relaterte artikler