Verftskonferansen ser fremover

Publisert: 01.11.2016 kl. 11.30 | Oppdatert: 09.01.2017 kl. 16.58
Verftskonferansen 2016
Verftskonferansen 2016


Ålesund: Tunge tider til tross, det er ingenting å si på oppmøtet på den årlige Verftskonferansen, som arrangeres i Ålesund i regi av organisasjonen Norsk Industri. Det var godt oppmøte da konferansen åpnet å Parken hotell, blant annet for å høre mer om regjeringens strategi for den maritime næringen i årene fremover.

John Inge Vikan

I tilknytning til åpningssekvensen ble også den nye strategien Maritim 21 overlevert til næringsminister Monica Mæland av professor Siri Pettersen Strandenes fra Norges Handelshøyskole. Strandenes har ledet arbeidet med dette.

Tanken bak Maritim 21 har vært å utarbeides en helhetlig strategi for forskning, utvikling og innovasjon for maritim sektor.

OMSTILLING

"Nå er det tid for omstilling, er vi klare?" er mottoet for årets konferanse. Og allerede dagens før konferansen åpnet var budskapet klart, gjennom en artikkel i Sunnmørsposten der det blir henvist til en fersk rapport fra analyseselskapet Menon. I denne heter det at den maritime klynga var i ferd med å bli akterutseilt flere år før oljenedgangen, men advarslene ble ikke tatt på alvor.

Er det på tide å justere selvbildet, var spørsmålet der.

GLAD FOR Å VÆRE TILSTEDE

Næringsministeren var den som sammen med styrelederen i Maritim bransjeforening, Odd Tore Finnøy, ønsket velkommen til konferansen, og statstråden startet med å si at Norge og Ålesund så lenge noen kan huske har hatt et verdensledende maritimt - og marint - miljø.

– Akkurat nå er det vanskelig tider med store omstillinger, men regjeringen, sammen med næringen, akademia og lokalmiljøene, skal bidra til å få oss gjennom denne omstillingen. Sammen skal vi sørge for at Ålesund, resten av Nordvestlandet, og Norge, fortsatt skal være en maritim tungvekter, også i fremtiden, lovte statsråden i sin innledning.

Mæland tok også for seg statsbudsjett for 2017 og kalte det et budsjett for flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag. I hele landet.

– På kort sikt dreier vår næringspolitikk seg om å sikre høy sysselsetting og lav ledighet. På lang sikt handler det om å ruste næringslivet for de endringene som vi ser kommer.

I det store og hele er vår medisin å fortsette det løpet som vi la da vi gikk inn i regjering for tre år siden:

• lik som å styrke ordningene som skal få bedriftene til å forske mer.

• Vi fortsetter å redusere skatte- og avgiftsnivået og for å øke verdiskapingen

• Og vi viderefører rause rammer for utbygging av samferdsel og infrastruktur.

For maritim sektor handler det om å sikre en stor og konkurransedyktig flåte under norsk flagg, og å bevare norsk maritim kompetanse, sa hun.

Hun viste også til at regjeringen i fjor la frem en maritim strategi med 69 tiltak for næringen, og at de leste av tiltakene er gjennomført, og resten holder er i ferd med å bli fullført. I forslaget til statsbudsjett for 2017 videreføres flere av disse tiltakene.

Blant annet ligger det inne:

• ytterligere 75 mill. kroner til bygging av et nytt forskningsfartøy og

• 25 mill. kroner til vedlikehold av eksisterende fartøy.

• vi forserer anskaffelsen av tre nye Kystvaktfartøyer fra 2020 til 2018, som vil være forbeholdt norske aktører.  

• vi viderefører innovasjonslåneordningen for nybygg og tilskuddsordningen for kondemnering av skip.

Vi har også myket opp fartsområdebegrensningene for skip i NIS. Hittil har 31 skip flagget inn på grunn av endringer i fartsområdebegrensningene og vi forventer enda flere i tiden fremover. Dette viser at politikken vår virker og er svært gledelig, mente Mæland.

MILJØ OG DIGITALISERING

Både Mæland og Finnøy var opptatt av at næringen nå møter flere store utfordringer, ikke minst knyttet til miljøet og når det gjelder digitalisering.

Finnøy viste blant annet til at det er kommet strenge internasjonale krav til reduksjon av utslipp, noe som kommer til å kreve tøffe tiltak om også Norge skal klare å innfri sine forpliktelser.

Næringsministeren viste til at digitalisering, automatisering, 3D-printing og kunstig intelligens er bare noen av de teknologiene som har blitt en del av virkeligheten til norsk næringsliv.

– Dette åpner for nye produkter, forretningsmodeller og måter å produsere på.Vi  ser robotisering og avansert produksjon av møbler, bildeler – og ikke minst skipsskrog, for å nevne noe. Det gir oss både muligheter, og selvsagt også en del utfordringer, sa hun, og viste blant annet til at Statistisk Sentralbyrå har spådd at 1/3 av dagens arbeidsplasser vil bli automatisert bort innen 20 år.

Det kan også være verd å merke seg at næringsministeren ikke var helt fornøyd med det som er oppnådd med tanke på formueskatten, og den belastningen det gir på en rekke bedrifter ikke minst i dårligere tider.

Asbjørg Giske

asbjorg[a]maritimt.com

Kommenter denne artikkelen

Relaterte artikler