Skipseksperten Byggeår: 1899 Det viste seg at vår konkurranse i nr. 5/2008, ble en vanskelig nøtt for de fleste. De fleste trodde det var «Norge», men det var altså «Eidsvold» vi var på jakt etter. Gunnar Øra var tydeligvis ikke i tvil om hva svaret skulle være, så vi overlater ordet først til han: |
||
| GUNNAR ØRA Skipet heter «Eidsvold». I perioden fra 1895 og utover var det klart at bare med et sterkt forsvar kunne Norge gjennomføre sin vilje i unionen med Sverige. Forsvaret ble sterkt utbygd, og i 1895 bevilget Stortinget penger til bygging av to panserskip, «Harald Haarfarge» og «Tordenskjold». Igjen i 1898 ble penger til ytterligere to panserksip, «Norge» og «Eidsvold» bevilget. Disse to var både større og kraftigere enn «Harald Haarfarge» og «Tordenskjold». «Eidsvold» ble bygget i Newcastle i 1899. Skipet hadde et solid elegant skrog med dobbelt bunn og «spore» i baugen for vegring av fiendtlige fartøyer. Disse «sporene» veide mye, men ble likevel beholdt til opp mot 2. verdenskrig av de fleste mariner. En stor del av vannlinjen var beskyttet av et panserbelte 152 mm fra Krupp, som med underlag av tre var boltet til skipssiden. Også dekket var beskyttet med 50 mm panserdekk. «Eidsvold» hadde seks 15 cm’s kanoner, også 12 og 7,6 cm kanoner. Kommandotårn, skorsteinsopptak og ammunisjonsheiser var også beskyttet av panser. Skipet hadde også to torpedorør. Skipets lengde var ca. 95 m., deplasement (døvekt) 4230 tonn. Dampmaskin, trippel exp., fart 17 knop. Besetningen var på hele 270 mann. Den spente situasjonen i 1905 gjorde at Admiral Børresen heiste kommandoen over panserskipene den 8. mai, hvor alle fire panserskip inngikk. Admiralens flaggskip var «Eidsvold», og denne operasjonen gjorde det klart at denne gangen var det alvor. Så kom en lang periode hvor den Norske Marine ikke ble påkostet så mye, og ved krigsutbruddet i 1939, ble det utsendt en kongelig resolusjon om at Norge ville opprettholde fullkommen nøytralitet. Likevel, 20. september 1939 ble det bestemt at våre to gamle panserskip «Norge» og «Eidsvold» skulle utrustes. Etter angrepet på Norge, april 1940, lå begge panserskipene i Narvik. Her ble «Eidsvold» senket 9. april, med torpedoer fra den tyske jageren «Wilhelm Heidkamp». «Eidsvolds» ammunisjonsmagasin gikk i luften, og det stolte skip forsvant så fort under havflaten, at bare seks ble reddet av de ombordværende 184 mann. «Eidsvolds» skipssjef var Kommandørkaptein Odd I. Willoch. (Søsterskipet «Norge» led også samme skjebnen, om en ikke så voldsom. Skipet ble senket, og her omkom 105 mann). Vraket av «Norge» og restene etter panserkipet «Eidsvold» er erklært krigshistorisk gravsted, dog ble det meste av «Eidsvold» tatt opp og hugget etter krigen. Kilder: «Den Norske Marine 1865-1950» av Orlogskaptein Rolf Scheen. (Særtrykk av Nasjonalforlagets «Norge på havet», 1952, og som tillegg Håndbok for Marinen). Internett: Sjøhistorisk database. PS Eidsvold. Med hilsen Gunnar Øra, Rørvik. Så har vi to innsendere som har gardert seg og skriver om både «Norge» og «Eidsvold»: ARNE VOGT Skipet heter «Norge» eller «Eidsvold», søsterskip som på alle måter er fotografisk så like, at det er umulig å si hvilket fartøy som her er avbildet. Skipene hadde, da de ble levert i år 1900, klasse som kystpanserskip, som også to fire-år eldre skip «Harald Haarfarge» og «Tordenskjold», var klasset som. De sistnevnte var heller av et annet utseende. |
Alle fire fartøyer ble bygget av det engelske verft Vickers, Elswick, og de to nyeste senere benevnt som sedvanlig sjødyktige i Jane’s Fighting Ships. Denne egenskap reddet dessverre ikke de to skip fra å bli senket av tyske jagere på en nokså forrederisk måte ved Narvik i 1940. Historisk interessant er det også at norske politikere før første verdenskrig, var forutseende nok til å kontrahere enda to panserskip ved det samme verft som de fire foregående. Disse skip fikk aldri den norske marine da britene med hjemmel i kontrakten beslagla dem på beddingene i 1914 mot en rikelig erstatning som under krigen ble brukt til å bygge jagere ved norske verksteder. De to panserskip ble bygget om til monitorer og tjenestegjorde i Royal Navy. Om noen er interesserte i disse fine skipene som skulle ha fått navnene «Nidaros» og «Bjørgvin», så ta en tur til Marinemuseet i Horten. Der står det en fin, stor modell rett innenfor inngangen. Med hilsen Arne Vogt, Oslo. JAN FERDINANDSEN Skipet er panserskipet «Norge». (Eventuelt panserskipet «Eidsvold», se nedenfor). Det ble bygget ved verftet Armstrong i Newcastle on Tyne, England. og sjøsatt i 1899. Samtidig ble også panserskipet «Eidsvold» levert, og det var bygget etter de samme tegningene som «Norge». De to var derfor i det alt vesentlige identiske. Derfor kan svaret på oppgaven like gjerne være «Eidsvold». På slutten av 1800-tallet skulle marinen etter planen utstyres med tilsammen seks moderne panserskip. Kun fire ble levert. De to første, «Harald Hårfagre» og «Tordenskjold», ble kontrahert hos Armstrong, Newcastle, og disse to ble sjøsatt i 1897. «Norge» og «Eidsvold» ble altså sjøsatt og levert to år senere. De to siste, som skulle hete «Bjørgvin» og «Nidaros», ble kontrahert for levering i 1914, men ble ikke levert. Britene trengte skipene selv i den kommende storkrigen. De fire skipene ble opp gjennom årene håpløst foreldet og nedslitt. I november 1939 gikk «Norge» og «Eidsvold» nordover for å verne om nøytraliteten i Nord-Norge. Ved den tyske invasjonen i Norge 9. april 1940 lå begge fartøyene i Narvik. Der måtte de stille opp mot den overlegne tyske krigsmarinen. Begge panserskipene torpederes og går til bunns. Det hele var over på få minutter. Av den 191 mann besetningen på «Norge» ble 90 reddet. Enda værre gikk det med den 181 mann store besetningen på «Eidsvold». Derav ble bare seks mann reddet. Kilde: «Norske Skip» av Jon Winge Hilsen Jan Ferdinandsen, Stavanger. |
|
| Vi takker for innsendte bidrag og håper at oppgaven i denne utgaven av bladet ikke er like vanskelig. Lykke til! Vi minner om kildehenvisning ved bruk av opplysninger fra internett, bøker osv. Maritimt Magasin forbeholder seg retten til å lagre og utgi alle innsendte bidrag også i elektronisk form. Red. |
||
Maritimt Magasin
