 Byggeår: 1930 «Europa» var riktig svar på konkurransen i nr. 2. Ikke så helt enkelt var det å komme frem til dette svaret. En god del av de innsendte svarene hadde løsningen «Bremen» som var søsterskipet til «Europa». Noen mente også at det skulle være det italienske skipet «Rex». Men altså, «Europa», var det vi ville frem til og her er hva leserne har klart å finne frem av opplysninger om dette skipet: |
||
| SVEIN LILLEVIK Skipet det er snakk om i månedens konkurranse er SS «Europa». Hun ble sjøsatt 1. august 1928, og hadde sin jomfrutur 19. mars 1930. Bygd ved Blohm & Voss Hamburg for NDL Norddeutsche Lloyd. Hun skulle egentlig vært levert samtidig som sitt søsterskip «Bremen», men på grunn av en brann ble leveringen av «Europa» utsatt til året etter. «Europa» var på 49746 brt., 283,5 meter lang og 31 meter bred. Hun kunne ta 2193 passasjerer og hadde et mannskep på 965. Hun overtok som det står i oppgaveteksten det vestgående Blå bånd i 1930 fra søsteren «Bremen». Dette beholdt hun til 1933 da italienske «Rex» slo rekorden. Men hun fikk aldri noen østgående blå bånd. Dette hadde imidlertid «Bremen» fra 1929-1935, før også det ble overtatt av et annet skip, «Normandie». Under krigen ble hun for det meste liggende i opplag i Tyskland. Det forelå planer om å benytte henne som troppetransportskip ved en eventuell invasjon av Storbritannia, men det ble jo som kjent aldri noe av. Da freden kom ble hun tatt ut som krigsbytte av de allierte og etter hvert gitt til Frankrike. På grunn av mangel på vedlikehold over tid, måtte hun gjennom store reparasjoner, blant annet på skroget, før hun kunne gjenoppstå som Compagnie Générale Transatlantique´s «Liberté» fra 1950. Under dette navnet gikk hun til 1961, ble opplagd og hugd i 1962. Med vennlig hilsen Svein Lillevik, Tolvsrød. OLE-HENRIK DALVIK Skipet i nr. 2 er «Europa». Kjølen ble strukket i juli 1927 og stabelavløpingen skjedde 15. august 1928. Skipet ble bygget i Hamburg av Blohm & Voss for rederiet Norddeutsche Lloyd Line. Da 75% av skipet var ferdigstillet, ble skipet skadet i brann på verftet i mars 1929. Skadene beløp seg til 18,2 millioner mark. 7000 tonn stål måtte byttes ut. Skipets hoveddimensjoner var: Lengde: 270,7 meter i følge «Das grosse buch der schiffstypen». (I følge The encyclopedia of ships; 285 meter). Bredde: 31 meter. Tonnasje: 49746 tonn. Maskineri: Turbindrift med 4 propeller. Passasjerantall: 2000 (600 første klasse, 500 andre klasse og 600 på tredje klasse). Mannskap: 960. Skipet hadde en spesiell baug. Stevnet hadde en spesiell vinkel som gikk ned til et kuleformet stevne. Dette medførte mindre motstand i sjøen. I september ble skipet beboelsesskip i Wesermunde. Det skulle brukes i «Operasjon sjøløve», invasjon av England. I 1942 ble det ombygd for å romme 42 fly, og to katapulter for utskytning av disse ble montert. Ved krigens slutt overtok amerikanerne skipet og det ble brukt til å frakte amerikanske soldater hjem. Det fikk da navnet «AP 177». I mai 1946 ble skipet overtatt av fanskmennene som krigsbytte og de døpte det til «Liberté». Mens skipet lå i opplag slet det fortøyningene og rak på vraket av det sunkne skipet «Paris». Det ble så skadet at det måtte settes på land for ikke å synke. Skipet ble senere reparert av Penhoet i St. Nazaire. Etter reparasjonen var skipet 51839 tonn. 17. august 1950 gikk skipet fra Le-Havre til New York under navnet «Liberté» og var eid av rederiet Compagnie Générale Transatlantique. Fra 1950 til 1961 var «Liberté» flaggskipet i det franske selskapet. «Liberte» ble solgt i 1961 og i 1962 ble skipet hogget opp i La Spezia. Bokkilder: «The encyclopedia of ships» av Cris Marshall. «Das grosse Buch der Schiffstypen» av Alfred Dudszus og Alfred Køpcke. Men hilsen Ole-Henrik Dalvik, Rypefjord. JARLE ØRA Etter at Tyskland måtte avgi til de allierte alle sine gjenværende store passasjerskip etter 1. verdenskrig, ville de ut over 1920-årene igjen ta opp konkurransen om passasjerene i trafikken over Atlanterhavet. I 1926 underskrev Norddeutcher Lloyd i Bremen kontrakter med skipsverkene henholdsvis Blohm & Voss, Hamburg og AG Eser i Bremen om bygging av to skip, «Europa», som vist på bildet, og søsterskipet «Bremen». Førstnevnte ble bygd i Hamburg. Med hjelp av nye, mindre, men kraftigere turbiner, skulle de være i stand til å gjøre reisen over Atlanteren på fem døgn og samtidig gjenerobre Det blå bånd. «Europa» ble sjøsatt i august 1928. Da byggingen nesten var fullført, brøt det ut brann som blant annet gjorde at hun sank, og det ble vurdert å vrake skipet. Hun ble likevel hevet og 19.03.1930 startet hun sin første tur fra Bremerhaven til New York. «Europa» var på 49761 brt. De to søstrene hadde en helt annen profil enn passasjerskipene, som var bygd før krigen og spesielt karakteristisk var de lave flate skorsteinene. Disse ble etter kort tid forlenget for å få røyken vekk fra de øverste dekkene. Skipene ble raskt meget populære blant de reisende, og de innledet en ny og hard kamp om Atlanterhavets Blå bånd. Etter krigen ble «Europa» overtatt av Frankrike og fikk navnet «Liberté». Der ble hun utsatt for flere uhell, blant annet en større brann i 1949. Sin første tur som «Liberté» startet hun fra Le Havre til New York 17.08.1950. Hun ble lagt opp og opphogd i 1962. Kilder: «Record Breakers of the North Atlantic» av Arnold Kludas. «The Liners» av Rob McAuley. Jarle Øra, Levanger. OLAV GARFORS Skipet heiter «Europa». I glansdagane for transatlantisk passasjerfart, det vil si første halvdelen av forrige århundre, var det stor prestisje for dei store europeiske passasjerskipsrederia å ha det raskaste skipet og dermed eigar av «Det Blå Band». Som oftast var det eit britisk skip som hadde dette prestisjetunge trofeet, men i 1930 overtok det nye passasjerskipet til Norddeutscher Lloyd i Bremen, «Europa» troféet frå Cunards «Mauretania» som hadde hatt «Det Blå Band» heilt sidan 1907. «Europa» blei levert fra verftet Blohm & Voss i Hamburg i mars 1930, og oppnådde ei gjennomsnittsfart på nestan 28 knop på jomfrureisa 20. - 25. mars 1930. Det var ein rekord som blei slått av søsterskipet «Bremen» tre år seinare (og som så blei slått av det italienske skipet «Rex» same år, 1933). «Europa» var på 49.746 brt., 286,7 meter lang og 31,1 meter brei. Tolv turbinar på til saman 105.000 hk dreiv 4 propellar. Max effekt: 136.000 hk/28,5 knop. Passasjertal: 600 på første klasse, 500 på andre klasse og 600/300 på tredje/turistklasse. Mannskap: 1000. Fram til krigsutbrotet i 1939 gjekk «Europa» i fast fart mellom Europa og New York, men blei då overført til den tyske Kriegsmarine som stasjonært losjiskip i Bremerhaven. I mai 1945 blei skipet tatt som krigsbytte av USAs marine og vart året etter overlevert som krigserstatning til Frankrike og lagt opp i Le Havre, no med navnet «Liberté». Seinare same året sleit skipet trossene i ein storm, dreiv på eit vrak og sprang lekk. Det sokk ned, men blei liggande på rett kjøl og med hoveddekket over vatn. Etter heving i 1947 og omfattande overhaling og ombygging blei skipet levert til Compagnie Generale Transatlantique i 1950 med følgande endra hovuddata: Tonnasje: 51.839 brt., passasjertal: 569 på første klasse, 562 på kabinklasse og 382 på turistklasse. Frå august til desember gjekk «Liberté» i rutefart mellom Le Havre og New York i tillegg til ein del cruisefart mellom anna til Nordkapp og norske fjordar. I januar 1962 var tida ute for «Europa/Liberté». Skjærebrennarane i La Spezia, Italia overtok og etter nokre få månader var skipet som ein gong kunne smykke seg med Atlanterhavets Blå Band berre historie. Med helsing Olav Garfors, Oslo. JONNY HOLMEN Skipet er T/S «Europa» bygget for North German Lloyds ekspressrute på atlanterhavsrute mellom Nord-Europa og New York. Sammen med søsterskipet T/S «Bremen» og T/S «Colombus» (planlagt navn var «Hindenburg»), skulle denne trioen reise Tysklands marine arv på Atlanterhavet og tilby rask transport til Amerika i luksuriøse omgivelser i mellomkrigsårene. Den 15. august 1928 ble T/S «Europa» sjøsatt fra Blohm & Voss, Hamburg som verftsnr. 479, med tonnasje på 49.746 grt. Den 26. mars 1929, når hun nesten var ferdig utrustet, brøt det ut brann som gjorde stor skade. Dette medførte en ti måneders forsinkelse i ferdigstillelsen av skipet. Den 22. februar 1930 var hun klar fra verftet og la ut på jomfrutur fra Bremerhaven til New York den 19. mars. Hun hadde plass til 375 passasjerer på første klasse, 600 på andre klasse og 700 på tredje klasse, med et mannskap på 970. Selv om det var dårlig vær under overfarten, klarte hun en gjennomsnittsfart på 27.91 knop mellom Cheerbourg, Frankrike og Ambrose, og vant dermed det «Blue Ribbon» som hun beholdt til 1933. I 1939, i forbindelse med starten på den andre verdenskrig, ble hun brukt som losjiskip av marinen i Bremerhaven. I 1940 ble hun overført til Hamburg i forbindelse med planer om at hun skulle delta i invasjonen av England. Planen ble endret og hun returnerte til Bremerhaven. I 1942 ble det utarbeidet planer for å bygge henne om til et hangarskip, men igjen ble heller ikke dette noe av. I 1945, etter krigens slutt, ble hun beslaglagt av amerikanske myndigheter og brukt til troppetransporter for den amerikanske marine. I 1946 ble hun overlatt til de franske myndigheter som igjen overleverte henne til French Line for bruk i Atlanterhavstrafikken og døpte henne «Liberté». Den 8. desember (1946) slet hun seg under opplag i Le Havre, og havnet i vraket av et annet French Line skip, nemlig «Paris». «Liberté» fikk revet opp skroget og sank. Den 15. april 1947 ble hun berget og tauet til St. Nazaire for gjenoppbygging og overhaling. I oktober 1949 ble prosessen betraktelig forsinket da det brøt ut en brann som spredte seg til flere dekk. Men sensommeren 1950 var hun klar til å settes i trafikk for French Line. Nå målte hun 51.839 grt. Hun hadde plass til 569 passasjerer på første klasse, 562 på andre klasse og 382 på turistklasse. «Jomfruturen» for French Line avgikk fra Le Havre mot New York den 17. august. I desember 1961 ble hun solgt som skrap og den 30. januar 1962 ankom hun La Spezia for å bli hugget hos Terrestre Marittima. Linjetrafikken skulle nå overtas av et nybygget linjeskip som på mange måter skulle gjøre seg bemerket, nemlig «France» (senere kjent som «Norway»). På tampen av sin tjeneste hos Frenche Line ble hun brukt til cruise i tillegg til linjefarten på Atlanteren. |
I 1961, i sommersesongen, var hun innom Bergen. Jeg var en liten pjokk som stod på en åskam med utsikt til Nordnes og så et passasjerkip med to store, røde skorsteiner med sort topp bli slept ut i Byfjorden. Lenge var «Liberté» det største passasjerfartøyet som har lagt til kai på Bergen havn. Hun hadde rekorden helt til «QE2» gjorde sin debut i Bergen (og det er en annen historie). Kilder: «Great Passenger Ships og the World, volume 3» av Arnold Kludas. ISBN nr. 0 85059 245 3 og http://www.greatoceanliners.net/europa.html. Jeg anbefaler at dere tar et titt på referert webside. Der finner dere flere detaljer med bilder samt lete opp artikkelen om søsterfartøyet T/S «Bremen». Med hilsen Jonny Holmen. ODD GILJE Denne gang heter skipet S/S «Europa» (1). Norddeutscher Lloyd, Bremen, Tyskland. Bygget i Hamburg i 1928 av Blohm & Voss. (I følge www.norwayheritage.com/p_ship.asp?sh=eurp1. I Store Norske Leksikon står det at S/S «Europa» i 1930 på tur øst-vest tok Atlanterhavets Blå Bånd. Skipet gjorde flere turer mellom Europa og Amerika; siste gang i 1939. Hilsen og takk for mye interessant stoff. Odd Gilje, Hundvåg. JOHANNES ØSTVOLD Når vi skal velge mellom to søsterskip «Bremen» eller «Europa» er det datoene 20. til 25. mars som gir svaret «Europa». «Europa» var bygget hos Blohm & Voss i Hamburg, stabelavløp 15. august 1928. Under utrustningen ble det brann ombord som gav så store skader at den ikke var ferdig før i mars 1930. 49746 brt., lengde 282 meter, bredde 30,65 meter. Fire trippel ekspansjon dampturbiner, 24 kjeler oljefyring, 130 000 hk, rutefart 27 knop. De lave skorsteinene sotet så mye at de ble forhøyet med 4,5 meter. Mer praktisk, men mindre elegant. Ved krigsutbruddet i august 1939 var «Europa» på vestgående i Atlanterhavet, men snudde og returnerte til Bremerhaven. I Hamburg skulle den bygges om til troppetransport for invasjonen av England, men det ble ikke noe av. Så resten av krigen lå «Europa» og rustet i Bremerhaven. Etter krigen tilfalt den Frankrike som erstatning. Under en kraftig storm slet den førtøyningene i Le Havre, og kolliderte med vraket «Paris» og sank på grunt vann. Etter heving og en omfattende reparasjon ble den satt i fart som «Liberté». I oktober 1949 var det på ny brann ombord, så «Liberte» var ikke ferdig reparert før i august 1950. Nå var rutefarten 24 knop og «Liberté» gikk i samseiling med «Ile de France» i ruten Le Havre - New York. I 1962 ble «Liberté» solgt til La Spezia i Italia for hogging. Min kilde denne gang er Beken og Cowes: «Die schønsten Luxusliner». Det har vært flere «Europa» siden. Under Tall Ships Race i Ålesund 2001 lå der to «Europa» ved kai samtidig. Hvordan var det mulig? Jo barken «Europa» førte nederlandske flagg, mens cruiseskipet «Europa» førte tyske flagg. Med vennlig hilsen Johannes Østvold, Sandnes. GUNNAR ØRA Skipet denne gang heter «Europa» tilhørende Nord Deutcher Lloyd, Bremen, og var søsterskip av «Bremen» som også innehadde «Atlanterhavets Blå Bånd». «Europa» ble bygget i Tyskland av Blohm & Voss i Hamburg i 1928. Skipets dimensjoner var 49.746 brt., 20.425 nt. Skipets lengde var 286 meter, bredden 31,2 meter. Skipet hadde dampturbiner, 12 stk. hver på 25.000 bhp. som drev fire propeller. Passasjerkapasitet 2024 personer. Legg merke til de relativt lave skorsteinene på bildet av skipet. Disse skapte problemer da røyk fra dampkjelene var til sjenanse for passasjerer og mannskap. Skorsteinene ble følgelig forlenget med fem meter. Som flere passasjerskip på denne tid hadde også «Europa» et katapult sjøfly, som ble skutt ut før skipet ankom havn. Her ble medtatt post, passasjerlister etc. for å spare tid i havn. (Også litt for PR skulle man tro). I slutten av mars 1929, like før overtagelsen av skipet, brøt en brann ut. For å få slukket, ble hele skipet senket på rett kjøl. Dette forårsaket en forsinkelse på 10 måneder, slik at søsterskipet «Bremen» først kom i drift. Disse «søstrene» fortsatte i fredstid å «konkurrere» om fartsrekordene over Atlanteren; ingen så ut til å slå fartsrekorden før italienerne kom på banen med sin nye 50.000 tonner «Rex», som tok rekorden på vestgående. Før utbruddet av 2. verdenskrig interesserte Hitler seg i disse skipene som brukt som troppetransportere. I august 1939 gjorde «Europa» sin siste tur over Atlanteren før krigsutbruddet, og neste stopp ble Bremerhaven, hvor hun gjorde tjeneste som losjiskip for marinen. Hitler hadde flere planer for skipet, blant annet ville han sende skipet til Norge i en planlagt aksjon «Operation Sealion». Det ble også laget planer om å bygge skipet om til hangarskip, med et flydekk på over 900 fot. I mai 1945 ble skipet konfiskert av amerikanerne som brukte henne for sine tropper. I 1946 ble skipet overført til Frankrike og fikk navnet «Liberté». Skipet ble nå slept til Le Havre. Her slet skipet seg under en storm, og for å unngå større skader, ble skipet sunket, stående i havnen. Neste år ble skipet hevet og slept til St. Nazaire og ombygd. Ikke før i august 1950 ble skipet klart for tjeneste i Nord Atlanteren for «The French Line». I begynnelsen av 1962 ble skipet opphugget i La Spezia, Italia. Kilder 1. «Liner, The Golden Age», 1999 Kônemann Verlagsgesellshaft mbH, Bonner Straze 126, D-50968, Köln. 2. «Ship Stamps Encyclopedia», T. Broadlet, England UK. 3. Google. Internett: Norddeutscher Lloyd. Med hilsen Gunnar Øra, Rørvik. KARL ERIK LARSEN Skipet er SS «Europa» tilhørende tyske Norddeutscher Lloyd. Fra 1950 SS «Liberté» tilhørende franske Compagnie Transatlantique. Fakta: Bygget ved Blohm & Voss i Hamburg, sjøsatt 1. august 1928. (Søsterskip SS «Bremen» sjøsatt i Bremen dagen etter.) 49.746 tonn, 4 dampturbiner på tilsammen 105.000 shp. Passasjertall ca. 2000 fordelt på første-, andre-, turist- og tredje klasse. Besetning 965. Skipet ble utsatt for en alvorlig brann og sank før det var ferdig utrustet. Jomfruturen ble derfor utsatt i 10 måneder. 20.-25.3.1930 erobret «Europa» «Det Blå Bånd» med en gjennomsnittsfart på 27,91 knop.Tre år senere ble det satt ny rekord med 27,92 knop, overfarten gikk 1 time og 40 minutter raskere enn i 1930. Under første tur over Atlanteren var passasjerene sterkt plaget av sot fra skorsteinene, disse ble derfor forhøyet med nærmere fem meter før returreisen til Europa. Under 2. verdenskrig lå SS «Europa» stort sett uvirksom i Tyskland. Hitler hadde planer om å benytte den til troppetransportskip under invasjonen av England. Dette ble det som kjent ikke noe av og det ble laget planer for å bygge den om til hangarskip, noe det heller ikke ble noe av. SS «Europa» ble tatt som krigsbytte av amerikanerne og gitt til Frankrike der den gjenoppstod som SS «Liberté» tilhørende Compagnie Transatlantique i 1950. Lagt i opplag i 1961 og hogget opp i La Spezia, Italia i 1962. «Det Blå Bånd» var hederen som ble tildelt det raskeste passasjerskip mellom US East coast/Canada og Europa. Innstiftet av rederiene som drev transatlantisk fart i 1860-årene. Det synlige bevis var en blå vimpel som ble ført i toppen av formasten. I 1935 innførte Sir Harold Keates i tillegg et trofé som ble tildelt raskeste skip. SS «United States» hadde rekorden fra 1952 (35,59) knop og fram til 1980 da den ble overtatt av «Hoverspeed Great Britain». Rekorden i dag er fra 1988 og tilhører «Cat-Link V» som krysset Atlanteren med en gjenomsnittsfart på 41,3 knop. Mange nordmenn har nok reist med denne rekordholderen under navnet «Mastercat» i ruten Kristiansand-Hanstholm. Fjordline har nå overtatt Masterferries og skipet har skiftet navn til «Fjordcat». Kilder: www.wikipedia.org, www.ocean-liners.com, www.greatoceanliners.net Med vennlig hilsen Karl Erik Larsen, Bergen. JAN FERDINANDSEN Skipet heter «Europa». Det ble bygget av verftet Blohm & Voss, Hamburg, for rederiet Norddeutscher Lloyd, (NDL), Bremen, og gikk av stabel 15. august 1928. «Europa» ble bygget for å gå i passasjerfarten Europa - USA. Mens den lå ved utrustningskaien ble den i mars 1929 rammet av en kraftig brann og ble sterkt skadet. Ferdigstillingen ble svært forsinket så den var klar først den 22. februar 1930. Jomfruturen startet 19. mars 1930 og gikk fra Bremerhaven til New York. Selv om det var ugunstige værforhold så greidde «Europa» å erobre «Det Blå Bånd» på denne turen. I juni - juli 1933 forbedret hun tiden og hadde «Det Blå Bånd» til midten av august 1933 da italienske «Rex» overtok. I perioden 1939 - 1945 ble «Europa» benyttet av den tyske marinen til forskjellige formål. I mai 1945 ble den tatt som krigsbytte av USA og ble brukt i transportoppdrag av US Navy. I juni 1946 ble den overgitt til Frankrike, og der ble den omdøpt til «Liberté». Etter flere uhell i forbindelse med en nyombygging ble ferdigstillelsen av den svært forsinket. Ca ved midten av året 1950 var den ferdig ombygd og klar for passasjerfart igjen. Den første turen etter ombyggingen startet 17. august 1950 og gikk fra Le Havre til New York. I desember 1961 ble skipet solgt til opphugging, og i januar 1962 ankom det til havnen La Spezia, ikke langt fra Genoa, Italia, der opphugging ble foretatt. For å skape ekstra publisitet om skipet var det opprinnelig på dekket installert en katapult der et lite sjøfly kunne sendes ut. Dette flyet ble sendt ut fra skipet en dag før ankomsten både på vest- og øst-siden av Atlanteren. Flyet tok med seg post som derved kom fram tidligere enn vanlig. Kilde: «Die grossen Passagier-schiffe der Welt» av Arnold Kludas. Hilsen Jan Ferdinandsen, Stavanger. |
|
| Takk til alle som har sendt oss svar. Skipsekspertkrus sendes til Svein Lillevik. Vi takker Johannes Østvold for innsendte bilder av Europa og Gunnar Øra for kopi av en konvolutt. Så får vi bare ønske lykke til med konkurransen i denne utgaven. Vi minner om kildehenvisning ved bruk av opplysninger fra internett, bøker osv. Maritimt Magasin forbeholder seg retten til å lagre og utgi alle innsendte bidrag også i elektronisk form. Red. |
||
Maritimt Magasin
