Skipseksperten Byggeår: 1892 Også denne gang var det mange som hadde kommet fram til riktig svar på konkurransen vår. Her er noen av de mer utfyllende svarene vi har fått: |
||
| HARALD LØVLUND Skipet denne gangen (nr. 8) er vår berømte polarskute «Fram». På bildet ligger den oppankret og landfortøyd utenfor Roald Amundsens hjem, Svartskog i Bunnefjord. Imidlertid var det Fridtjof Nansen som fikk bygget skipet. Allerede i 1890 la han fram sine planer om en ekspedisjon til Nordpolen. Planen var å la seg drive med strømmen mellom polen og Frans Josefs land fra det sibirske ishav mot den grønlandske østkyst. En seilas ville på grunn av isen være umulig. Nansen søker regjeringen om midler til ekspedisjonen. Han får også med seg tre velstående herrer, Axel Heiberg, Thomas Fernley og Ellef Ringnes, som danner «Fram» rederi. Nansen har i forkant skrevet til den kjente og berømte båtbyggeren Colin Archer og fortalt om sine planer. Han vedlegger et utkast til skipet og ber båtkonstruktøren vurdere disse. Archer sender svar med endel bemerkninger og kommentarer i særdeles høflig form. Regjeringen bevilger penger, og Archer og Nansen diskuterer detaljer. Archer lager flere beregninger og bygger tre modeller av fartøyet, og byggingen er i gang i 1892. Nansen avtaler med Aker Mekaniske Verksted om bygging av en dampmaskin med ytelse på 220 hk. «Fram» sjøsettes 26. oktober 1892 og døpes av Nansens kone Eva. Første ekspedisjon gikk i 1893 til Nordpolen med Nansen som leder og Otto Sverdrup som skipsfører. Den varte til 1896 og ble sett på som historisk. Andre ferd gikk mot Grønland i 1898 med Otto Sverdrup som ekspedisjonsleder. Før denne turen ble det utført endel ombygging på «Fram». Hoveddekket ble overbygd av et øvre dekke. Mannskapet fikk bedre komfort og skuta fikk større fribord som gjorde den bedre sjødyktig. Ferden varte til i 1902. Tredje ferd gikk mot Antarktis og startet i 1910. Roald Amundsen leide «Fram» til sin berømte Sydpolsferd, som skulle være velkjent. Til denne ferden ble dampmaskinen skiftet ut til en dieselmotor på 360 hk. Etter denne ferden ble det oppdaget tørr-råte i skroget og hun ble opplagt i Horten. Skuta ble liggende i mange år. Inniativ til redning ble tatt av blant annet Otto Svedrup. Et rederi i Sandefjord bevilget i 1929 penger til fullstendig restaurering av «Fram». Etter dette var hun på en presentasjonstur langs norskekysten. Som kjent er hun nå godt bevart på Bygdøy i Oslo i Frammuseet. Med hilsen Harald Løvlund, Sortland STEIN ROAR STENMARK Navnet på skipet er «Fram» og museet er Frammuseet på Bygdøy. Polarskuta «Fram» var da verdens mest konvensjonelle skute og var bygd for å kunne tåle både skruis og isgang i Polarområde. Noe Nansen beviste på sin første tur. Der hvor andre skuter ble knust ble «Fram» presset opp på isen. Den ble også brukt til 3 verdenshistoriske ekspedisjoner, den står derfor sentralt i vår polarhistorie. Det var Fridtjof Nansen og Colin Archer, som i sammen konstruerte «Fram». «Fram» ble sjøsatt i 1892 med nettopp Polarhavet som mål. «Fram» drev over polarhavet i løpet av 3 år fra 1893 til 1896. Etter Nansen gikk fra borde den 14. mars 1896, gikk «Fram» ut på sin neste ekspedisjon. Med Otto Sverdrup som skipper. Den ekspedisjonen varte i 4 år fra 1898 til 1902, og endte med at de frøs inne i Gåsefjorden og kom ikke ut. Dermed trodde det norske folk at både «Fram» og mannskap var gått tapt. Men til stor glede kom «Fram» tilbake høsten 1902. Roald Amundsen var den siste av de 3 store på «Fram» som brukte polarskuta på reise. I den forbindelse ble «Fram» bygd om og fikk helt ny diselmotor. Den reisen gikk til og fra Hvalbukta da de som de første plantet det norske flagget lengst syd på Sydpolen. Dette var i 1911. Under første verdenskrig ble «Fram» liggende og forfalle. På slutten av tyvetallet startet et arbeide for å få «Fram» tilbake i gammel god sstand igjen og deretter så og få sin egen plass. |
I 1935 blir «Fram» tauet til eget hus på Bygdøy og etter møysommelig arbeid står «Fram» trygt på land til glede for kommende generasjoner. «Fram› ble bygd som en tremasters skonnert og hadde en dampmaskin på 220 hk. Skuta var 127 fot og 9’’ lang og 34 fot bred og var på 402 tonn. Dette var en kort og enkel historie og håper med dette at også andre kan ha interesse å lese mer om våre polfarere. Det finnes mye bra. Dette er god historie. Takker igjen for givende stoff og underholdning. Vennlig hilsen Stein Roar Stenmark, Tistedal JOHANNES ØSTVOLD Spørsmålet står på side 74 og svaret på side 68: «Fram». Bildet er tat i juni 1910 og viser «Fram» for anker utenfor Roald Amundsens hjem Svartskog i Bunnefjorden, og det er vel Amundsen som står helt til høyre under treeet. Håndkolorering av svartkvitt bilder kunne være stor kunst som dette bildet viser. «Fram» var bygget i 1892 ved Rekkevik i Larvik av Colin Archer og er vel den sterkeste treskute som noengang er bygget. Hun var en tremastet skonnert med triple dampmaskin til hjelp. «Fram» var ideel i isen, men en riktig rullebøtte og dårlig seiler. I 1909 blei dampmaskinen skiftet ut med en Polar semidieselmotor. Jon Winge påstår i boka «Norske skip» at «Fram» dermed var Norges første motorskip, men det stemmer ikke. Skonnerskipet «Reform» bygget ved Stavanger Støberi & Dok i 1893 hadde en engelsk motor på 90 HK, som ikke var så mye i en skute på 528 nrt, men den var først i hele verden. «Fram» var kjent fra Nansens drift over Polhavet, og for Otto Sverdrups ekspedisjon til Grønland og øyene nord for Canada. Inuittene på Grønland kunne ikke si F, så der blei navnet Pram. Roald Amundsen brukte «Fram» på sin sydpolekspedisjon. Deretter blei «Fram» liggende og forfalt. Amundensen plukket «Fram» for alt brukbart til sin nye polarskute «Maud». Sverdrup gikk i spissen for å restaurere «Fram», og få henne satt i huset på Frammusset, Bygdøynes. Med vennlig hilsen Johannes Østvold, Sandnes JAN FERDINANDSEN Skipet er polarskuta «Fram». «Fram» ble bygget/sjøsatt i 1892 ved Colin Archers verft i Larvik. Det var Fridtjof Nansen som i 1890 tok kontakt med Archer fordi han ville ha et skip som kunne stå imot de tøffe isforholdene på sin ferd mot Nordpolen. Tidligere fartøyer som var blitt brukt i arktisk utforskning var ombygde fartøyer. Men «Fram» var et av de første som ble spesialkonstruert/-bygget for det formålet. «Fram» ble bygget som en tremasters skonnert med dampmaskin. Lengden var 39 meter og byggematerialet var tre totalt, og skipet var konstruert for å tåle de voldsomme belastningene som kunne oppstå når det lå inne i polarisen. «Fram» ble benyttet av Fridtjof Nansen på hans 1893 - 1896 Nordpol-ekspedisjon. I årene 1898 - 1902 ble det benyttet av Otto Sverdrup i hans ekspedisjoner i havområdene mellom Nord-Kanada og Grønland. Og i 1911 ble «Fram» benyttet av Roald Amundsen på hans fantastiske ferd til Sydpolen. Under første verdenskrig ble «Fram» liggende og forfalle, men på slutten av 1920-tallet ble det igangsatt arbeid for å få den tilbake til gammel stand. Skuta står nå i eget hus på Fram-museet på Bygdøy til glede for alle som er interessert i norsk skipsfart og polarforskning. Hilsen Jan Ferdinandsen, Stavanger |
|
| Vi takker for interessante innlegg om polarskuten «Fram» og ønsker leserne lykke til med denne utgavens konkurranse. Neste utgave er nr. 10 og årsrevy, så da er det ingen konkurranse, så denne gangen får dere god tid på å sende inn løsninger. Red. | ||
Maritimt Magasin
