Nytt blad

nyttbladNytt blad i salg nå! I Maritimt Magasin nr. 8/2010 kan du lese om ONS 2010 og SMM 2010, Solstad utvider flåten med Normand Baltic, Offshoresimulator til Haugesund og flere skipsleveranser og kontrakter for Kleven + mye, mye mer... Les mer
Du er her: Maritimt Magasin Skipseksperten Skipene HMS Warrior (10/2009)

HMS Warrior (10/2009)

HMS Warrior

Byggeår: 1860


Mange klarte å finne fram til riktig svar på konkurransen vår i nr. 10/2009, som var HMS «Warrior». Maritime Trust reddet skipet fra å bli skrotet og «Warrior» ligger nå til havn i Portsmouth. Våre lesere har bidratt med følgende opplysninger om HMS «Warrior»:
JAN FERDINANDSEN Skipet heter HMS «Warrior». Det hadde opprinnelig navnet HMS «Vernon II». Skipet ble bygget ved verftet Ditchburn & Mare, Blackwall, England, og levert til Royal Navy, 1860.

Det ligger en interessant marinehistorie foran byggingen av dette skipet. På midten av 1850-tallet var England og Frankrike alliert mot Russland i Krim-krigen. Den alliansen begynte å rakne da Frankrike startet byggingen av en mengde dampdrevne krigsskip. England svarte med å øke antall skip som skulle bygges. I Frankrike ble det startet bygging av flere krigsskip av tre, og disse ble utrustet med jernkledning. Det mest kjente fra den perioden er «Gloire» som ble sjøsatt i 1859.

Engelskmennene svarte med å starte byggingen av jernskipet «Warrior». Dette startet da en helt ny utvikling i denne type skipsbygging. «Warrior» var ferdigstillt i 1861.

«Warrior» var aldri deltaker i krigshandling og fikk et variert liv fra 1880-årene. På 1960-tallet ble det besluttet at det skulle restaureres og føres tilbake til slik det var på 1860-tallet. På 1980-tallet var «Warrior» klar til å bli tauet til Portsmouth, og idag ligger det der som museumsskip like nær blant annet HMS «Victory».

Kilde: - «History of Ships» av Norman J. Brouwer - «The Encyclopedia of Ships», utgitt av Silverdale Books

Hilsen Jan Ferdinandsen, Stavanger

SVEINUNG B. HANSEN
Skipets navn er HMS «Warrior» og det var verdens første Broadside Ironclad og verdens første sjøgående pansrede marinefartøy. Det ble klasset som Frigate da det hadde kun ett gjennomgående kanondekk. Konstruktøren var Isaac Watts med assistanse av Engineer John Scott Russel. Skipet ble bestilt i 1859 som et svar på Frankrikes kontrahering av et lignende skip «Gloire».

«Warrior» ble bygget ved Ditchburn & Mare, Blackwall, kjølen strukket i 25. 5. 1859, sjøsatt 29.12. 1860 og levert 24. 10. 1861. Det ble også bygget et søsterskip «Black Prince» ved Napier, Glasgow.

Dimensjoner: 280 ft p.p., 420 ft l.o.a. x 58 ft x 26 ft(115,87 m p.p., 128 m o.a., bredde 17,78 m, dybde 7,92 m, deplasement: 9137 tonn.

Panserbeltet dekket kun midtskipsseksjonen i en lengde av 213 ft x 22 ft høyt og tykkelse 4,5 In. (12 cm). Panserplatene var ikke naglet sammen, men koblet sammen med «tongue and groove». Hver plate veide 4 tonn.

Skroget hadde totalt 92 vantette skott og av disse var 57 montert i dobbel bunn. Den største feilen med konstruksjonen var at stern var uten pansring eller noe beskyttelse som gjorde styringen meget sårbar.

Maskineriet var på 5267 ihp, 2 sylinder steam maskin som roterte med 56 RPM. Hadde 10 rectangular steam boilers med 20 Psi damptrykk. Propellen var en Griffith type som veide 10 tonn og hadde diameter på 23 ft. Denne var ikke fast koblet til akslingen og kunne heises opp i en sjakt når skipet seilte uten bruk av maskineriet. Nesten hele besetning trengtes når propelleren skulle heises opp eller ned (600 mann). Skipet hadde «Ship-Rig» og seilarealet var 48 400 sq.ft.

Farten ble logget til 13 knop med seil, 14 knop med maskineriet alene og toppfart notert med kombinasjon av seil og damp var 17 knop. Skorsteinene ble forlenget i 1862 med 6 ft og dette gav bedre trekk i kjelene og øket farten til 14,35 knop. Kullkapasiteten var 850 tonn som gav en rekkevidde på ca 1500 miles ved redusert fart.

De samme skorsteiner var bygget som teleskoprør og ble senket så de var nesten flush med dekket når skipet seilte uten maskinkraft.

Der var ikke noe dampdrevet maskineri ute på dekk så ankrene ble heist opp med manuell kraft. Dette krevde 90 mann ved ankerspillet. Skipet var normalt bemannet med ca 700 mann.

Original bevæpning var 40 kanoner (68 pdr SB), men dette ble forandret flere ganger. Skipet ble klassifisert som Armoured Cruiser i 1880 og ble da flyttet fra aktiv tjeneste og over i reserveflåten. I 1902 ble skipet ombygget til depotskip og døpt «Veron III». 1923 ble skroget ribbet for alt og ble senere ca 1929 ankret som oil pier ved Pembroke Dock og døpt «C77».

Senere på 1980 ble skipet bygget om til original standard og er nå flytende museumskip. I 1864 ble HMS «Achilles» satt i drift. Dette skipet var en videreutvilking av «Warrior» med full pansring i baug og stern og var det mest vellykkede av samtlige IronClad skipene som ble bygget på dette tidspunkt.

Kilde: Wikipedia, stvincent.ac.uk/heritage/warrior/engines

Med hilsen Sveinung Bruno Hansen, Oslo

ERLING KRISTIANSEN
Skipet var det første britiske ‹‹Ironclad››, det ble levert 29/12 1860 og heter ‹‹Warrior››. Hun hadde et søsterskip, som kom noe senere, ‹‹Black Prince››. De tilhørte ‹‹The Channel Fleet›› og de ble kalt ‹‹Black Snakes››.

‹‹Warrior›› eksisterte på Pembroke Dock som ‹‹Oil Jetty››. Hun har senere blitt flytende museum i Portsmouth. ‹‹Black Prince›› ble tidligere hugget opp, så ‹‹Warrior›› er det aller første britiske slagskip, og er det aller siste som flyter, takket være ‹‹The Maritime Trust››.

Takk for det fine bladet.

Kilde: ‹‹The Ship›› (National Maritime Museum).

Med vennlig hilsen Erling Kristiansen, Tønsberg
GUNNAR ØRA Skipet heter ‹‹Warrior››, tidligere HMS ‹‹Vernon››. Hun var en pansret stål damp-fregatt, bygd i 1860 av Ditchburn & Mare i Blackwall, England. Opprinnelig eier var den Britiske Marinen; Royal Navy. Hun hadde et deplasement (vekt) på 9210 tonn, lengde 118,6 meter, bredde 17,8 meter. Stålskrog og mastene var av stål og tre. Hun var seilrigget som en tremastet bark.

Skipet er i dag fullt restaurert som opprinnelig, og eies av Warrior Preservation Trust, og ligger i Portsmouth, sammen med blant andre Admiral Nelsons berømte flaggskip. Da hun ble bygd var hun skuta som forandret krigføringen til sjøs. Hennes konstruksjon var til dels et svar på den franske armerte tre-fregatten ‹‹La Gloire››, og gjorde alle andre krigsskip gammeldagse. Disse skipstypene spilte utvilsomt en rolle for å bevare freden i Europa for flere tiår.

HMS ‹‹Warrior›› var aldri i aksjon i krigshandlinger. Etter 1881 gjorde skipet flere stasjonære tjenester for Marinen, blant annet som skoleskip og torpedodepot. I 1929 ble skipet flyttet til Pembroke i Wales og omgjort til et drivstoffdepot og flytende landingsanlegg. På slutten av 1960 årene da The Maritime Trust ble opprettet, ble skipet overført fra Den Kongelige Marinen og slept til Hartlepool på Englands nordøstkyst. Der ble skipet restaurert og tilbakeført som et sjøgående krigsskip fra slutten av 1860 årene. Lokal industri gav støtte, og ingeniør- og utdannelsesinstitusjoner deltok med arbeidskraft. Da restaureringen var ferdig, ble skipet slept til Portsmouth Dockyard hvor hun er til skue; et flytende museum sammen med ‹‹Victory›› og restene av ‹‹Mary Rose››.

Kilder: The International Register of Historic Ships © 1999 Norman J. Brouwer, Third edition, Internett - Wikipedia, the free encyclopedia

Med hilsen, Gunnar Øra, Rørvik.

KARL ERIK LARSEN
Det er HMS «Warrior» en gang Royal Navys og Storbritannias stolthet, skipet som virkelig skulle vise at «Britannia rules the waves».

Det hele begynte i 1858 da Admiralitetet fikk kunnskap om at franskmennene holdt på å bygge et marinedampskip med jernskrog, ‹‹La Gloire››. Tanken på at franskmennene, med en flåte av moderne dampskip, skulle overta herredømmet på havet satte en støkk i britene.

Marinens sjefskonstruktør Isaac Watts ble satt på oppgaven og en ny type dampseilskip så dagens lys. Byggekontrakten gikk til Thames Ironworks and Shipbuilding i London. Byggetiden var satt til 11 måneder, men det holdt ikke.

29.desember 1860 ble «Warrior» sjøsatt. (Ikke overtatt av Royal Navy slik det står i Maritimt Magasin). Dette var for øvrig den kaldeste vinter på 50 år og skipet frøs fast i beddingen slik at seks taubåter måtte til for å få skroget ut i vannet.
24. oktober 1861 var skipet ferdig til en kostnad av 357 291 pund, et beløp tilsvarende 23 millioner pund i 2006.

Tonnasjen var på 9 358 tonn, nesten dobbelt så stort som franskmennenes «La Gloire». Lengde 418 fot (127 m), bredde 58 fot (17,7 m) og dyptgående 27 fot (8,2 m).

Seilføringen var som på en fullrigger, i tillegg kom dampmaskinen. Toppfarten kunne komme opp i 17,5 knop med seil og dampframdrift. Mannskapet bestod av 705 offiserer og gaster. Bestykningen var 26 stk. 68 punds kanoner, 10 stk. 7 tommers Armstrongkanoner og 4 stk 40 punds Armstrongkanoner. (Kanoner som ble ladet bakfra, ikke munnladning) Skipet hadde bare ett kanondekk.

Sammen med søsterskipet HMS «Black Prince» utgjorde dette en formidabel marinestyrke, datidens største, raskeste og mest slagkrafige krigsskip, verdens første slagskip.Teknisk sett var det en fregatt, men størrelsen og bestykningen gjorde at de ble gitt betegnelsen «Battleship».

HMS «Warrior» deltok aldri i noen krigshandlinger. I 1863 ble hun sendt til Danmark for å hente prinsesse Alexandra som skulle gifte seg med prinsen av Wales. Det ble også en tur over Atlanteren da «Warrior» og «Black Prince» tauet en tørrdokk fra Madeira til Bermuda.

Den teknologiske utviklingen skjedde raskt i de tider og allerede i 1875 ble «Warrior» plassert i reserveflåten og tilslutt tatt ut av tjeneste i 1883. Fra 1902 til 1904 gjorde hun tjeneste som depotskip under navnet «Vernon III» ved Royal Navys torpedoskole i Portsmouth. Siden ble hun lagt ut for salg uten at noen var interessert. Skjebnen førte henne til oljehavna i Milford Haven der hun ble brukt som kunstig molo under navnet ‹‹Oil Fuel Hulk C77››.

Restene av dette stolte skipet lå så i opplag i femti år før det ble overtatt av The Maritime Trust 1979. Hun ble satt i dokk i Hartlepool og restaureringen til 8 mill. pund kunne begynne. 16.juni 1987 ankom hun Portsmouth i sin originale stand, fullt restaurert.

«Warrior» er i dag eneste eksemplar av de 45 jernskipene som ble bygget mellom 1861 og 1877. I dag er hun et flytende museum som eies av The Warrior Preservation Trust.

Med vennlig hilsen Karl Erik Larsen, Bergen.
Vi takker for innsendte bidrag om «Warrior». Denne gangen måtte vi dessverre utelate et svar fordi det var direkte avskrift fra wikipedia-artikkelen om HMS ‹‹Warrior››. Å hente opplysninger fra wikipedia går bra så lenge man skriver de med egne ord eller bruker sitatreglene. Husk også kildehenvisning.

Maritimt Magasin forbeholder seg retten til å lagre og utgi alle innsendte bidrag også i elektronisk form. Red.
Del på Facebook