Lenin (04/2011)

Lenin

Byggeår: 1959


Alle som sendte inn svar på konkurransen vår i nr. 4/2011 hadde kommet fram til riktig svar, atomisbryteren «Lenin». Dette skriver leserne om skipet:

GUNNAR ØRA Skipet er atomisbryteren «Lenin» som ble bygget i 1959 av Baltic SB & Eng. Works, Leningrad for den russiske regjering. Det var faktisk hele landet som var med på å bygge atomisbryteren. Over 500 bedrifter, forskningsinstitutsjoner og konstruktørbyråer oppfylte bestillinger til skipet. Jomfruturen ble foretatt 15. september 1959. Fartøyets spesifikasjoner: 14 066 brutto reg. gt., 1303 netto. Lengde 439' 8'', bredde 90'8'', dypgående 30'g''. Maskineri: Turboelektrisk fra atomreaktor 44 000 hestekrefter (aksel), tre propellere. Fart 18 knop.

Verdens første atomdrevne overflate-skip. Utviklet for å bryte passasje i is uansett tykkelse på en bredde av 30 meter. Det ble hevdet at isbryteren kunne arbeide i 8 måneder uten kontakt med havn for påfyll av energi. Skipets hovedoppgave var å holde den nord-østlige skipsruten åpen langs den Nord-Siberianske kysten fra Murmansk til Vladivostok.

Isbryteren hadde tre atomreaktorer, men kun to var i konstant drift; den tredje var i reserve. Skipet var i bruk helt til hun ble omgjort til museumsskip i 2005, stasjonert ved kai i Murmansk. En rekke land har gitt ut frimerker med motiv av isbryteren, som også hadde eget postkontor om bord.

Kilder: Encyclopaedia of ships on stamps, 1988, © T. Broadley, England UK. Internett: Google.

Med hilsen Gunna Øra, Rørvik.

JAN K. FARSTAD «Lenin» russisk isbryter 13 000 brt sjøsatt desember 1957 som verdens første atomdrevne overflateskip. Tre atomdrevne dampturbiner som med 44 000 hk, ca 32 500 kW, gir skipet en fart på 18 knop. Lengde 134 meter, bredde 27,6 meter. Har tre sidepropeller. Tatt ut av drift i 1989.

Hilsen Jan K. Farstad, Frei.

KARL ERIK LARSEN Skipet er verdens første atomdrevne overflatefartøy, den russiske (tidligere sovjetiske ) isbryteren «Lenin». Hun ble sjøsatt 5. desember 1957, og var i aktiv tjeneste fra 1959 til 1989. «Lenin» er ett av få overflatefartøy som har nådd den geografiske Nordpol.

De siste årene i aktiv tjeneste ble fartøyet i hovedsak brukt til å frakte rike passasjerer til Nordpolen, men skipets hovedoppgave fra begynnelsen var å eskortere handelsskip gjennom Arktis. I løpet av sine 30 år i aktiv tjeneste har «Lenin» seilt 654 400 nautiske mil, hvorav 560 600 i islagt farvann, og eskortert 3741 skip.

«Lenin» har vært utsatt for flere alvorlige atomuhell, både i 1965 og 1967. Etter siste uhell ble alle tre atomreaktorene skiftet ut. Hun var opprinnelig utstyrt med tre OK-150 reaktorer som produserte 90 MW hver. Disse ble skiftet ut med to nye OK-900 reaktorer på 171 MW hver. «Lenin» er på 16 000 tonn, er 134 meter lang, 27,6 meter bred og har et mannskap på 243. Toppfart er 18 knop. Atomreaktorene er nå fjernet og «Lenin» gjør tjeneste som museumsskip i Murmansk.

Kilder: www.mad4red.com, www.marinebuzz.com, www.globalsecurity.org

Karl Erik Larsen, Bergen.

 

 

JAN FERDINANDSEN Skipet heter «Lenin» som var den første atomdrevne isbryteren. På 1950-tallet utviklet sovjetiske skipsbyggere en isbrytertype som i videst mulig grad ble uavhengig av ekstern drivstoff-tilførsel. Som det første overflateskip fikk den 134 meter lange og 27,5 meter brede, 15 500 tonn deplasement, isbryteren «Lenin» atomdrift. «Lenin» ble bygget i Leningrad og gikk av stabel 5. desember 1957, og den gikk i drift i 1959. Maskineriet ble drevet av to trykkvannsreaktorer (det var en tredje som reserve om bord). Atomdriften gjorde at «Lenin» kunne oppholde seg mye lenger ute i de isdekte havområdene for å holde sjøveiene åpne. I 1966 skjedde en reaktorulykke som ble fortiet for offentligheten. 30 mann av besetningen omkom. «Lenin» ble deretter tatt inn til grundig reparasjon og oppdatering. Den ble først i 1972 igjen satt inn i drift. I 1989 ble «Lenin» tatt ut av isbrytertjenesten, og ble tatt i bruk som stasjonært kraftverk.

Kilde: «Lexikon berühmter Schiffe», av Thies Völker, Eichborn Verlag, Frankfurt a.M., 2002.

Hilsen Jan Ferdinandsen, Stavanger.

JOHNNY HOLMEN Skipet er atomisbryteren «Lenin». N/S «Lenin», var en sovjetisk isbryter som ble lansert i 1957. Hun var både verdens første atomdrevne overflateskip og det aller første atomdrevne sivile fartøy. Hun ble offisielt tatt ut av tjeneste i 1989.

Ved levering i 1957, ble N/S «Lenin» drevet av tre OK-150 atom reaktorer.

I februar 1965 var det hadde mann en ulykke etter tap av kjølevæske i reaktor nr. 2. Man hadde drenert ut kjølevæsken før det brukte atombrenselet var fjernet. Resultatet var at noen av brenselselementene smeltet og ble deformert inne i reaktoren. Dette ble oppdaget da de brukte elementene ble losset for lagring og deponering. 124 brenselselementer (ca. 60% av totalen) ble sittende fast i reaktor kjernen.

Reaktoren ødelagte deler ble fjernet fra N/S «Lenin» og plassert i spesiell enhet for destruksjon (sarkofag). Etter to år (i 1967), ble sarkofagen med atomrestene dumpet i Tsivolki bukten på Novaja Zemlja.

I 1967 hadde man en ny ulykke med manglende kjøling av reaktorene om bord i N/S «Lenin». Denne gangen lot ikke reaktorskadene seg reparere. De opprinnelig tre OK-150 reaktorene ble fjernet og erstattet av to nye OK-900 reaktorer. Reparasjonsarbeidet varte til våren 1970.

Detaljer om disse ulykkene var ikke allment kjent før etter Sovjetunionens fall.

N/S «Lenin» ble tatt ut av tjeneste i 1989, fordi skroget hadde blitt slitt tynt av friksjon fra is i Nordhavet. Hun ble lagt opp på Atomflot, en base for kjernefysisk isbrytere i Murmansk, og ifølge avisen Pravda, ble hun reparert og konvertert til et museums skip. I 2005 var hun klar for sin nye statiske rolle som museums skip.
Data om N/S «Lenin»: Karriere: sjøsatt 1957, fullført 1959, tatt av tjeneste 1989, skjebne bevart som et museum skip.

Generelle egenskaper/tekniske data: deplasement: 16 000 tonn, lengde: 134 m, bredde: 27,6 m, høyde: 16,1 m, dyptgående: 10.5, drivaggregat: atomdrift: tre 90 megawatt OK-150 reaktorer, senere, to 171 megawatt OK-900 reaktorer, 4 turbin generatorer, tre elektrisk propeller, hastighet: 18 knop (33 km/t), antall mannskap: 243, merknader: helikopter, 1 stk landingsplattform akter.

Kilde: Wikipedia

Med hilsen Johnny Holmen, Olsvik.

Vi takker alle som har sendt inn svar og håper dere finner fram til riktig svar på konkurransen i denne utgaven.
Vi minner om å ta med kildehenvisning når dere sender inn svar til oss.
Maritimt Magasin forbeholder seg retten til å lage og utgi alle innsendte bidrag også i elektronisk form. Red.