Byggeår: 1608 At løsningen på konkurransen i nr. 4/2009 skulle være «Mayflower», var det ingen av innsenderne som bommet på. Historien rundt denne skuten er det mange som kjenner. Vi har som vanlig fått mange utfyllende svar fra våre «Skipseksperter». Dette skriver de om «Mayflower»: |
||
| JOHANNES ØSTVOLD «Mayflower» var bygget i England ca 1606. Lengde 27,4 m, bredde 7,92 m og dybde 3,3 m. Deplasement 180 tonn. Rigget med skværseil og mersseil på to master og latinerseil på tredje mast. Blindseil under baugsspryd. Mannskap 20, 101 passasjerer. Gikk vanligvis mellom England og Frankrike. 6. september 1620 seilte «Mayflower» fra Plymouth, England med kurs for Virginia, men havnet ca 200 miles lengre nord ved Cape Cod og overvintret i Plymouth, Massachusetts. Halvparten av mannskapet døde under overvintringen. Men «Mayflower» returnerte til England i mai 1621. En kopi av «Mayflower» seilte i 1956 samme rute og er nå utstilt i Plymouth, Massachusetts. Kapteinen på denne turen var den kjente forfatteren Alan Williers. I 1972 ble navnet «Mayflower» satt på en ny westamaran som skulle gå med turister i Karibien. Det var ingen suksess så den havnet i Jørpelandsruten. I 1991 ble den solgt tilbake til Karibien. Kilder: The encyclopedia of Ships, Tony Gibbsons. Vel så viktig, men ikke sitert fra er The new Mayflower av Willian A. Baker, designer av kopien. Med vennlig hilsen Johannes Østvold, Sandnes. GUNNAR ØRA Skipet denne gang er «Mayflower», og det var skipet som transporterte pilegrimsfedrene fra Plymouth, England i 1620, til North Virginia som senere skulle bli til USA. Dette var kalvinister som i sin misnøye med tolkningen av Bibelen av det engelske samfunn ønsket seg et «fristed». En gruppe hadde tidligere slått seg ned i Leyden i Nederland. En gruppe av kalvinistene fikk i stand en avtale med the Virginia Company i London som skulle frakte dem over Atlanteren til «Den nye verden». «Mayflower», ble skipet som skulle utføre oppdraget. Rederen/skipperen var Christopher Jones i perioden 1609-1623. «Mayflower» var et frakteskip i fart mellom England og andre europeiske land, muligens også til Norge og Skandinavia. Reisen over Atlanteren tok 65 døgn, og de hadde mye dårlig vær. 102 passasjerer gikk om bord, men to døde; den ene falt over bord. 2 barn ble også født om bord på reisen, slik at passasjertallet var det samme ved ankomst som ved avreisen. Skipet returnerte til England i mai 1621. I 1623 døde kapteinen, og i 1624 rapporterte Admiralitetet at skipet var i dårlig forfatning. Da ble skipet hugget opp til tømmer, som ble til Mayflower Barn(løe) ved kvekerbyen Jordans, Buchingshire. Nøyaktige detaljer om skipet finns ikke. Fire skip med samme navn eksisterte også i denne perioden. Det er også antydet at skipet deltok i forsvaret av England i 1888, da Den Spanske Armada forsøkte invasjon. Et maleri fra den tid viser skipet. Antatte dimensjoner av et typisk 180 tonns handelsskip av datiden, tilsier en lengde av 90 til 110 fot, bredde ca 25 fot. En tilnærmet kopi ble bygget i 1956, og gjorde en reise over Atlanteren i 1957. I dag er den skuta et museums-skip i Plymouth. Det kan nevnes at en rekke land har gitt ut frimerker med «Mayflower», for å markere den tidlige bosetningen i «Den nye verden». Kilder: Internett - Wikipedia, Encyclopaedia of ships on stamps. © T. Broadley, UK Gunnar Øra, Rørvik. JAN FERDINANDSEN Skipet heter «Mayflower». Tremasteren «Mayflower» antas å være bygget ca 1590. Den var på ca 180 ton og målte 27,5 m langt og 7,60 m bredt. I mange år gikk den i fart på havner i Vest-Europa, f.eks La Rochelle og Bordeaux, og det er skrevet at den ble bygget for transport av vin. I året 1620 seilte den som nevnt i oppgaven ut fra England med 101 passasjerer, tilhørende Pilgrims Fathers, og et manskap på 34 til det som idag er Massachusetts, USA, der de grunnla en koloni i New England. Turen over Atlanteren tok 66 dager og de var framme rundt midten av november 1620. Kilder: «Seven Centuries of Sea Travel» av B.W.Bathe, «Die Überquerung des Atlantiks», Time-Life Bücher Hilsen Jan Ferdinandsen, Stavanger JOHNNY HOLMEN Skipet er immigrantskipet «Mayflower». «Mayflower» var skipet som transporterte pilegrimsfedrene fra Plymouth, England til «North Virginia» (i det som senere skulle bli Amerikas forente stater) i 1620. Skipet forlot Plymouth 6. september og ankret opp nær Cape Cod 11. november. Pilgrimsfedrene var kalvinister som i sin misnøye ved at deres syn på Bibelen ikke ble tatt nok hensyn til i det engelske samfunn, i 1607 hadde flyttet til Leyden i Nederland, der den religiøse toleransen ble for mye for dem, siden den også omfattet de religiøse gruppene som de selv mislikte. Mens de fleste ble igjen i Leyden, inngikk en annen gruppe avtale med handelsselskapet Virginia Company i London om å frakte dem til den nye verden. «Mayflower» ble brukt som frakteskip i handelen mellom England og andre europeiske land, først og fremst Frankrike, men også Norge, Tyskland og Spania. Det ble styrt av Christopher Jones i hvert fall mellom 1609 og 1623. Han var kaptein på den transatlantiske reisen og bosatt i Rotherhithe. Han ble gravlagt på gravplassen til St. Marys Rotherhithe etter at han døde i mars 1623, og det er sannsynlig at skipet ble hugget opp til tømmer der det følgende året. «Mayflower Barn» som ligger rett utenfor den lille kvekerlandsbyen Jordans i Bucinghamshire, England, skal ha blitt bygget av dette tømmeret. |
Detaljer om størrelsen og dimensjoner på skipet er ukjent, men det har blitt anslått ut fra vekten på dets last og den vanlige størrelsen på 180-tonns handelsskip i perioden, til å ha vært 30-37 meter langt og rundt 12 meter bredt. Nøye undersøkelser ble foretatt da de ble bygget en kopi, «Mayflower II» (sjøsatt 22. september 1956), for å gjøre det så likt det opprinnelige skipet som mulig. Innledningsvis var planen at reisen skulle gjøres i to farkoster (det andre var det mindre «Speedwell»). Den første reisen med skipene forlot Southampton, England, 5. august 1620, men «Speedwell» begynte å lekke og måtte repareres ved Dartmouth. I det andre forsøket nådde skipene Atlanterhavet, men igjen ble de tvunget til å snu, denne gang til Plymouth. Etter noe reorganisering ble reisen gjort i kun «Mayflower». Deres mål var en seksjon av landet i området nær Hudson-elven. Etter å ha blitt tvunget ut av kurs av dårlig vær, ankom «Mayflower» Cape Cod etter 65 dager til sjøs. De var 102 passasjerer som gikk om bord, men to døde under overfarten - den ene ble skylt over bord, men da han var kjent som en ustyrlig person som bannet, ble dette berømmet som Guds forsyn. To ble født under overfarten, og fikk navnene Oceanus Hopkins og Peregrine White. Det var altså igjen 102 passasjerer ombord, men av disse stammet visstnok bare 37 fra kalvinistkolonien i Leyden. Resultatet av forsinkelsen var at bosetterne ikke ankom før starten på en hard vinter i New England. For å sikre seg at alle adlød puritanerlederne, slapp ingen i land før alle de 41 voksne mennene hadde underskrevet Mayflower Conpact, en pakt som påla alle å adlyde lederne i den nye kolonien. I praksis ble det den første grunnloven i "Den nye verden" underskrevet av europeere. Den etablerte en Guds stat på jorden, og dette skjedde 11. november 1620. Trolig kjente en del av de reisende seg ubundet av den inngåtte avtalen med lederne, siden Virginia Company hadde avtalt å landsette dem lengre sør, ved Hudson-elven. Kalvinistene så det derfor som viktig å få skriftlig dokumentert at deltakerne kom til å forbli lydige mot dem. 1. juledag 1620 gikk nybyggerne i land i Massachusetts-bukten, og slo seg ned på tuftene av en indianerlandsby som lå der ubebodd etter en epidemi noen år tidligere. Stedet ble kalt Plimouth Plantation, senere omdøpt til Plymouth Plantation. I perioden 1630-43 kom nærmere 20.000 dissenter til å dra til Den nye verden, de fleste til samfunnet ved Massachusetts-bukten, i det som ble kalt The great migration (=den store utflyttingen). Stemmerett i dette samfunnet hadde bare de som ble regnet som «vakte», de godkjente menighetsmedlemmene. 5. april 1621 satte «Mayflower» seil fra Plymouth-kolonien på returreisen til England og kom frem 6. mai 1621. Passasjerene på «Mayflower» var de tidligste permanente bosetterne i New England, derfor hadde mange senere medlemmer av samfunnet stor interesse i å spore sitt opphav tilbake til en av disse. Reisen og skipet ble senere berømt som et symbol på en farlig enveisreise til et nytt liv, og mange ting har blitt oppkalt etter den. Mayflower er emblemet til den engelske fotballklubben Plymouth Argyle F.C., som er kjent under kallenavnet «The Pilgrims» (= pilgrimmenene). Kilder: Fra Wikipedia. org., den frie encyklopedi og Ole Moen: USA - annerledeslandet i vest (s. 18-20), forlanget Cappelen, Oslo 2005; IBSN 82-02-23844-7, og følgende Web-sider (er tilgjengelig via oppslag fra Wikipedia); Mayflower II at Plymouth Plantation Museum. Mayflower passengers from MayflowerHistory.com. Mayflower history from MayflowerHistory.com. Pilgrim Hall Museum from MayflowerHistory.com. General Society og Mayflower Descendants. The Mayflower And Her Log; Azel Ames, Project Gutenberg edition. The First Ship Discussion List Homepage. The village og Jordans and the Mayflower today. Med hilsen Johnny Holmen, Olsvik. TORE NILSEN Det var åpenbart «Mayflower» man var ute etter navnet på. Denne gallionen er utførlig beskrevet i boken «Stolte skip» av Erik Abranson, så her skal bare tas med en del detaljer. Gallion var en skipstype som dukket opp i 1540-årene, men man vet ikke eksakt størrelsen på «Mayflower», selv om man på grunnlag av proporsjonene har anslått tonnasjen til ca 180 tonn, lengden til 21 meter kjøl, mens den totale lengden var ca 35 meter. Man vet ikke med sikkerhet når skipet ble bygd og var sikkert ikke nytt da det seilte til Amerika. Det eksisterte i 1606 og var kanskje mye eldre. Mellom 1609 og 1620 seilte «Mayflower» med kaptein Jones som fører til havner som Trondheim (!), Bordeaux, La Rochelle, Hamburg og Malaga. Skipet seilte fra Plymouth i august 1620 med 102 pilgrimer ombord, og etter en stormfull overfart fikk skipet landkjenning ved Cape Cod den 9. november. Her ligger nå Provincetown. Pilgrimene bestemte seg for å slå seg ned på den andre siden av Cape Cod Bay som var gitt navnet Plymouth. Pilegrimenes prøvelser hadde såvidt begynt, og etter mindre enn ett år var halvparten døde. «Mayflower» forlot kolonien 1. april 1621 og gjenopptok farten på La Rochelle, men bare for en kort tid. Skipet ble lagt opp etter at kaptein Jones døde i Rotherhite i 1622 og fortalt slik at det i 1624 ble omtalt som «in ruins» i Rotherhite. Med hilsen Tore Nilsen, Heimdal. |
|
| Takk for innsendte bidrag og lykke til med denne utgaves konkurranse! Vi minner om kildehenvisning ved bruk av opplysninger fra internett, bøker osv. Maritimt Magasin forbeholder seg retten til å lagre og utgi alle innsendte bidrag også i elektronisk form. Red. |
||


