Skipseksperten Byggeår: 1866 Det ser ut for at vi gjorde det skikkelig vanskelig for dere i vår konkurranse om «Hva heter skipet?» i forrige utgave. Det var ikke mange som klarte å løse gåten og det viser også svarene vi har fått. Men noen klarte det og skriver: |
||
| JAN FERDINANDSEN Skipet heter «Nimrod». Skipet ble bygget i 1866 ved verftet A. Stephen & Son i Dundee, Skottland for Job Brothers, New Foundland. Det ble i mange år brukt i selfangsten i nordlige farvann. I 1907 ble skipet kjøpt av den britiske oppdagelsesreisende Ernest Shackleton for å anvendes i Antarktisk-ekspedisjonen som han skulle lede i 1907 - 09. Skipet fikk da navnet «Nimrod». Målene for ekspedisjonen var Sydpolen og den magnetiske sydpol. Shackleton ledet gruppen som skulle nå Sydpolen, men de måtte snu før det målet ble nådd. En annen gruppe nådde den magnetiske sydpol i januar 1909. Etter at ekspedisjonsdeltakere /-utstyr var kommet tilbake til England, var «Nimrod» en tid utstilt i Liverpool før den gikk i opplag. Senere gikk den i fraktfart i britiske farvann. I januar 1919 gikk den tapt med en kol-last utenfor østkysten av England, ca. ved Great Yarmouth. I 1979 utga Australian Antarctic Territory en frimerkeserie på 16 frimerker med motiv av polarforskningsfartøyer. «Nimrod» er med her sammen med andre kjente fartøyer, også vår egen «Fram». Hilsen Jan Ferdinandsen, Stavanger JOHANNES ØSTVOLD Oppgaven denne gang var litt av en nøtt skriver Østvold, som til slutt klarte å finne svaret i Roland Hunfords bok Shackleton - en polarhelt for vår tid. Han siterer fra boken: «Nimrod», bygget i Dundee, var 41 år gammel, og på skarve 300 tonn. Som de fleste selfangere hadde hun både seil og dampdrevet hjelpemaskin (ikke dampmotor), men toppfarten var på nøyaktig 6 knop. Da hun ankom Themsen midt i juni, viste hun seg å være enda spinklere i forhold til «Bjørn» enn tallene hadde antydet. Maskinen var svak og nedslitt. Hun var en medatt, dyster og skitten havets sliter. Som trøst fikk hun beholde navnet. I skapelsesberetningen er «Nimrod» en veldig jeger for Herrens åsyn.» |
Shackleton nådde ikke Sydpolen, men måtte snu fordi han stolte på hester og ikke ville høre på Nansens råd om å bruke trekkhunder. Ordet dampmotor bør bare brukes om en dobbelcompound maskin bygget etter K.G. Meldahls patent i Fredrikstad eller på lisens derfra. Alt annet heter dampmaskin. Med vennlig hilsen Johannes Østvold, Sandnes STEIN ROAR STENMARK «Nimrod» var en skonnert som var bygd i Dundee, Skottland i 1866. Byggematerialene var i hovedsak av eik og det var firma Stephens & son som stod for byggingen. «Nimrod» hadde en vekt på 334 gross tonn og var 136 fot lang. Skipet hadde også en fyrkjele i tillegg til seilføringen. Denne dampmaskinen gjorde at skipet fikk en fart på opptil 6 knop. «Nimrod» ble egentlig bygd for selfangst og ble brukt i selfangsten ved New Foundland. I 1907 ble «Nimrod» kjøpt av eventyreren Ernest Henry Shackleton for en sum pålydende 5000 pund, den ble også påkostet endel tusen pund av hensyn til den videre polferden som den skulle være med på. «Nimrod» og Ernest H. Shackleton dro til Sydpolen i 1908. Den siste havnen hun lå i før Sydpolferden var på New Zealand. Den var da så fullastet av proviant og utstyr, at hun ikke hadde plass til det kullet hun trengte for å nå Sydpolen ved egen maskin. Hun ble derfor slept opp til kanten av pakkisen. Etter ekspedisjonen til Sydpolen, ble skipet brukt til transport av kull. Den 30. januar 1919 blåste «Nimrod» regelrett på et skjær og grunnstøtte. Dette var ved kysten av Norfolk. Dette var «Nimrod»s siste reis, da den etter grunnstøtingen sank i havet. Under forliset var det et mannskap på 12 mann pluss kapteinen, og bare to overlevde. Hilsen Stein Roar Stenmark, Tistedal |
|
| Vi takker for innleggene fra våre lesere og minner om kildehenvisning ved bruk av opplysninger fra internett, bøker osv. Maritimt Magasin forbeholder seg retten til å lagre og utgi alle innsendte bidrag også i elektronisk form. Red. | ||
Maritimt Magasin
