 Byggeår: 1910 Fortsatt stor interesse for vår konkurranse «Hva heter skipet?». Rett svar denne gangen var RMS «Olympic», «Titanic»s søsterskip. Vi gir ordet til leserne for kommentarer og takker for fin innsats! |
||
| HANS-PETTER SANDSETH «Olympics» kjøl, BN 400, var strukket i slutten av år 1908, og ca. 3 måneder sener ble kjølen til «Titanic», BN 401 strukket. Skipene ble bygget ved siden av hverandre under den gedigne Arrol Gantryen ved Harland & Wolff i Belfast ved elven Lagan. Det tok ca. 3 år å fullføre skipene, og de svære skrogene ble et landemerke, og en del av bybildet. 20. oktober 1910 ble hun sjøsatt, og hun var på den tiden den tyngste menneskelagde gjenstanden som til da var blitt laget. Hun ble forfulgt av flere serier med uhell, i september 1911 kolliderte hun med et britisk marinefartøy, det tok 2 uker å reparere skadene slik at hun kunne seile til verksted, kun Harland & Wolf kunne ta i mot henne pga. størrelsen. De brukte 6 uker på å reparere skaden. Ingen kom til skade under dette sammenstøtet, og begge skipene forble flytende. Hun seilte ned Nantucket lysskip ved innseilingen til New York og 7 av besetningen på 11 menn omkom, dette var i 1934. Det var tykk tåke i området denne dagen. I februar 1912, måtte hun tilbake i dokk, da hadde hun mistet et av propellbladene, og etter senkingen av Titanic (april 1912) gikk hun nok en gang i dokk for modifiseringer. Over natten hadde myndighetene bestemt at det skal være livredningsutstyr for alle om bord, dette resulterte i flere daviter og livbåter. Høyden på kollisjonsskott ble også endret, skottet måtte nå gå helt opp til shelterdekk, og det ble lagt på dobbelbunn. Hun seilte med passasjerer frem til oktober 1914, og gikk i opplag i Belfast grunnet første verdenskrig, meningen var at hun skulle bli liggende der til krigen var over. Hun fikk en del redningsoppdrag, assistere havarerte britiske marinefartøy etc. og i juni/juli 1915 ble hun rekvirert av Marinen som troppetransportskip. Hun ble da hetende HMT «Olympic» (HMT= His Majesty's Transport). 18. mai 1918 senket hun en ubåt, U-123, ved å kjøre den i senk. Det heter seg at dette var den eneste gangen i første verdens krig at et handelsfartøy senket et krigsfartøy. Hun fortsatte med troppetransport til august 1918, de siste månedene fraktet hun kanadiske soldater tilbake til Canada fra Europa. Da gikk hun nok engang til verftet for modifisering, og ble klargjort for passasjertrafikk. Under dette verkstedsoppholde fant man en skade av en udetonert torpedo, skaden hadde imiddlertid ført til lekkasjer i skroget. Maskineriet ble bygd om fra kullfyring til oljefyring, noe som gjorde at skipet trengte 300 færre mannskap! I 1933 slo White Star og Cunard seg sammen til et selskap, Cunard White Star, Olympic fortsatte sin seilas frem til 1935. Hun ble solgt som skrap i oktober 1935 og i 1937 ble restene tauet til Inverkeithing i Skottland. Hun var det første skipet i Olympic-klassen, og hun overlevde sine søsterskip. Britannic, som var det siste skipet i Olympic-klassen ble kjølstrukket 30. november 1911, BN 433 ved Harland & Wolff. I april 1912 ble det stopp i produksjonen av dette, grunnet forliset av «Titanic». Mye research ble utført for å gjøre Britannic både sikrere samt å informere verden/fremtidige passasjere at de hadde lært leksen ved «Titanics» forlis. Skipet var ment å hete «Gigantic», men grunnet forliset til «Titanic» så mente White Star, rederiet, at dette ble et for voldsomt/«aggresivt» navn - «Britannic» ble det endelige navnet. Skipet ble også det tyngste av trioen, hele 50000 DWT, grunnet bla. dobbelhud. Dobbelbunntankene ble økt fra 5 fot til 6 fots dybde. Skipet fikk også 3 ganger så stor livbåtkapasitet som «Titanic». «Britannic» ble sjøsatt 26. februar 1914. Grunnet første verdenskrig ble det stopp i ferdigstillelsen av skipet, mangel på kull, stål etc. Skipet ble så rekvirert av Marinen og hun ble bygd om til et hospitalskip. Jomfruturen var 12 desember 1915, seilte til Liverpool hvor hun ble fyllt opp med mannskap, proviant etc. Hun seilte så til middelhavet, opererte mellom Napoli og Southampton, med noen turer til Egypt og Hellas, Mudros. Den 21. november 1916, i Kea kanalen på vei fra Napoli mot Mudros så oppstod det en voldsom eksplosjon på styrbordbaug ca. 08:00 om mogenen. Det er ikke bevist om det var en torpedo eller om hun traff en mine. Hans-Petter Sandseth ERLING KRISTIANSEN Jeg takker for et flott og interessant maritimt magasin. Jeg mener at skipet heter «Olympic». Jeg sender litt data om skipet som følger: SS «Olympic» 45323 grosstons, var byget hos Harland & Wolff Ltd i Belfast, Nord-Irland i 1911. Skipet hadde en lengde på 882 fot og 92 fot bredde. Den var utstyrt med triple ekspansionmaskiner. Den gjorde 21.0 knop. Den hadde i alt 2764 passasjerer. Skipet tilhørte White Star Line og gikk i Southampton - New York-farten. Den var verdens største skip i 1911. Den var også brukt som troppetransport under den første verdenskrig. Den ble lagt opp i 1935 og senere opphugget i Jarrow, England. «Olympic» var søsterskip til både «Britannic» og «Titanic». Hilsen Erling Kristiansen THOR HOLTEN Ang. konkurransen i nr. 2 så skriver jeg 2 navn, for i følge boka om «Titanic» av Per Kr. Selbak hadde «Titanic» 2 søsterskip og de het «Olympic» og «Gigantic». Ingen het «Britannic» som dere skriver. Hvem har rett? Med beste hilsen Thor Holten Det skulle bli fire skip. «Olympic» ble bygd først, så kom «Titanic». Etter det tragiske forliset til «Titanic» ble planene om å bygge «Gigantic» lagt på is. «Britannic» ble ferdig til 1. verdenskrig og Storbritania rekvirerte skipet som hospitalskip. «Britannic» ble ødelagt i krigshandlinger i Middelhavet. I tillegg til «Titanic»-filmen finnes det også en spillefilm om «Britannic» sin skjebne. Red. JOHANNES ØSTVOLD «Olympic» var godt utstyrt med livbåter på bildet til «Hva heter skipet?». Som ny var den like mangelfullt utstyrt som «Titanic». Heldigvis gikk det godt, men jeg tør ikke tenke på hvorledes det skulle være mulig å plassere og sette ut opptil fire livåter i hvert davitpar. «Britannic» hadde en spesiell portalkran slik at en del av livbåtene kunne settes ut alternativt på styrbord eller babord. «Britannic» var mye sikrere bygd enn «Titanic», men sank likevel på kortere tid. Men så gjorde jo mineeksplosjonen mye større skade enn de småsprekkene som sendte «Titanic» til bunns. White Star fikk ikke oppfylt drømmen om tre helt like skip i samseiling. «Homeric» og «Majestic» var så altfor ulike til å erstatte de forliste «Titanic» og «Britannic» i samseiling med «Olympic». Med vennlig hilsen Johannes Østvold |
EIVIND OTERHALS Skipet var 268,8 meter langt, 28 meter bredt og var 92 fot fra kjølen og opp til båtdekket. «Olympic» ble bestilt i 1908 for at White Star Line skulle vinne kampen om luksustrafikken over Atlanteren. I 1912 var skipet ferdig. Det overlevde farer og endte med opphugging høsten 1935. Eivind Oterhals BØRGE SKOGMO Følgende data har jeg funnet frem om steamskipet «Olympic», det første skipet på 3 stk i The White Star Line’s Olympic Class: «Olympic», bygd ved Harland & Wollf, Belfast, 45.324 GRT. 268.8 x 28.2 m/882 x 92.5 ft. 111 exp eng plus low pressure turbine. H & W Triple screw; 51.000 IMP, 21, max 22 kn. Passengers: 1054 1st class, 520 2nd class, 1020 3rd class, mannskap 860. 20. okt. 1910: Sjøsatt. 31. mai 1911: Ferdig utrustet. 14. jui 1911: Jomfrutur Southampton-New York. Største skip i hele verden inntil 1912/13. 20. sept. 1911: Kolliderte med et britisk skip «Hawke» av Southampton, og begge fikk betydelige skader. I vintermånedene 1912/13 ble hun reparert og ombygget ved Harland & Wolff. Forbedret skott-systemene og øket antall livbåter etter «Titanic»-katastrofen. Passasjer-class forandret til: 735 1st class, 675 2nd class, 1030 3rd class, 46,439 GRT. Okt. 1914: Uten hell prøvde «Olympic» å taue det britiske krigsskipet «Audacious», men de fikk tatt ombord mannskapet før det sank i Irskesjøen. Sept. 1915: Troppetransport. 4. apr. 1917: Ble i troppetransport under The White Ensign. 12. mai 1918: Tysk u-båt U 103 gikk til angrep i Atlanteren, men unngikk torpedoene på det viset at ubåten kjørte under baugen på «Olympic». 12. aug. 1919: Til Belfast for overhaling og ombygd til oljefyring. Passasjer-class forandret til: 750 1st class, 500 2nd class, 1150 3rd class. 21. juli 1920: Første tur etter krigen Southampton - New York. Passasjer class forandret: 675 1st class, 561 tourist class, 819 3rd class. Redusert igjen i begynnelsen av 30 årene til: 618 1st class, 447 tourist class, 382 3rd class. Feb. 1934: The White Star Line og Cunard Line ble slått sammen og fikk navnet Cunard-White Star Line. 16. mai 1934: I tykk tåke rammet «Olympic» fyrskipet «Nantucket» som sank omgående og 7 døde. 12. april 1935: Lagt opp i Southampton. 13. okt. 1935: Ankom Jarrow, hvor hun ble delvis demontert. 19. sept. 1937: Hva som var igjen av hennes skrog ble slept til Inverkeithing og hugget opp der. Takk for fint blad. Hilsen Børge Skogmo SHAUN HORNER Skipet heter SS «Olympic». Ideen til å bygge henne og to søsterskip, ble til i 1907 ved den britiske «White Star Line». Skipet ble bygget av Harland & Wolff av Belfast i Nord-Irland. SS «Olympic» ble sjøsatt 20. oktober 1910 og seilte på jomfrutur 31. mai 1911 med gjestser fra rederiet, noen timer etter sjøsettingen av «Titanic». Jomfrutur med passasjerer var fra Southampton 14. juni 1911. Ca 3 måneder senere ble hun innblandet i kollisjon med HMS «Hawke» og ble slept tilbake til Belfast for reparasjon. Samme tid ble hun modifisert som resultat av at «Titanic» sank. Under første verdenskrig ble hun til troppetransportskip, og også prøvde å berge HMS «Audacious» etter at hun ble truffet av en mine tidlig i krigen, og i 1918 senket en tysk U-båt som hadde angrept henne. I 1919 kom hun tilbake til Belfast for oppgradering etter krigsbruk, og ombygget med oljebrenner. 15. mai 1934 var hun i kollisjon med «Nantucket» lysskip i tett tåke og senket denne med 7 av 11 mannskap drept. I 1934 ble Cunard og White Star Line sammenslått og «Olympic» satt i opplag i Southampton før hun gikk til Jarrow og opphuggingen begynte. 2 år senere ble resten slept til Inverkeithing for siste opphugging. SS «Olympic» hadde bruttotonnasje på 45,324 senere økt til 46,329. Lengde reg. 852 ft 6 tommer, Lengde o.a. 882 ft 8 tommer, Maks bred. 92 ft 6 tommer, Dybde: 104 ft, maks kraft 34 ft 6 tommer. Maskineriet bestod av 2 x 4 sylinder trippel ekspansjonsmaskiner, totalt 30,000 i.h.p. til wing skafter + 16,000 s.h.p. fra lavtrykksturbin til midskaft. Damp kom fra 24 D.E. og 5 S.E. kjeler ved 215 p.s.i. OLE MARTIN HORGEN Svaret i «Hva heter skipet?» denne gangen er «Olympic». Dette var det første av de tre skipene i Olympic-klassen, derav navnet. Søsterskipene het (som dere nevnte) «Britannic» og velkjente «Titanic». Skipet ble bygget ved Harland and Wolff sitt verft i Belfast og sjøsatt den 20. oktober 1910. Frem til «Titanic» ble sjøsatt var dette det største flytende objektet som noen gang var bygget. Men av ytre utseende var de to skipene helt like, faktisk så like at de fleste filmopptakene vi i dag ser fremstilt som «Titanic» er «Olympic». Det finnes kun knapt 20 sek med film av den ekte «Titanic», av den grunn at dette skipet sank på jomfruturen. Som dere skrev fikk begge søsterskipene en tragisk slutt. Men selv om «Olympic» heldigvis ikke led en lignende skjebne så hadde også dette skipet en dramtisk historie. Den første hendelsen inntraff allerede på skipets femte seilas over Atlanteren. Under E. J. Smith sin kommando kolliderte skipet med den britiske marinebåten H.M. S. «Hawke». Heldigvis ble ingen alvorlig skadet i ulykken og selv om skipene fikk store skader klarte de heldigvis å holde seg flytende og kom seg i dokk for omfattende reparasjoner. For «Olympic» tok dette åtte uker. E. J. Smith var også kaptein ombord på «Titanic» og gikk ned med sitt skip da dette sank i april 1912. Senere kom første verdenskrig. Et annet britisk marineskip H.M.S. «Audacious» hadde gått på en mine da «Olympic» var på vei til Belfast. «Olympic» kom til det nevnte skips unnsetning og reddet samtlige om bord. Det ble også forsøkt å slepe skipet, men dette mislykkes og senere eksploderte ammunisjonslageret om bord og marineskipet gikk til havets bunn. Opprinnelig var det meningen at skipet skulle ligge i opplag til krigen var over. Slik gikk det ikke, de militære rekvirerte skipet som troppeskip. Skipet ble da malt i kamuflasjefargene som bildet i bladet deres viser. Dette skulle forvirre fiendens ubåter. Det skulle være vanskeligere å se hva som var baug og akter og i hvilken retning skipet var i ferd med å gå. Skipet fikk også installert anti-ubåt kanoner og gjorde den 18. mai 1918 en heltemodig innsats da den tyske ubåten U-103 ble oppdaget i overflateposisjon. Kapteinen beordret at «Olympic» skulle tørne mot ubåten for å ramme den. De avfyrte sine kanoner og fikk nok ubåtens oppmerksomhet rettet mot dem selv. Øyenvitner påstår at skipet rammet U-103 med skroget slik at denne sank, men i virkeligheten var det nok noen fulltreffere med anti-ubåtkanonene som sørget for å sende ubåten til bunns. Uansett; en heltemodig innsats av et linjeskip, og det er faktisk den eneste gang at et sivilt skip klarte å senke et krigsskip under den første verdenskrig. Da krigen var ferdig ble skipet ombygget til oljefyring og en trengte dermed 300 færre arbeidere om bord. Rederiet White Star Line sparte veldig mye på dette. Etter krakket i 1929 gikk det drastisk ned med trafikken over Atlanteren og White Star Line måtte slå seg sammen med hovdfienden Cunard. Sammen ble de det rederiet som i dag eier skipet «Queen Mary II» som har vært mye omtalt i Maritimt Magasin. Den siste dramatiske hendelsen skipet kom opp i var på begynnelsen av 30-tallet. Da rammet det fyrskipet «Nantucket» slik at denne sank. Dette medførte at syv av de elleve ombord i fyrskipet omkom. «Olympic» fikk skyld for ulykken og rederiet Cunard White Line måtte betale en bot på $500.000, dette var etter datidens forhold veldig mye. I 1935 var skipet etter hvert utdatert og ble skrapet da ingen ville kjøpe denne. Vennlig hilsen Ole Martin Horgen |
|
| Vi takker for alle leserbidrag som både vi og leserne setter stor pris på! | ||
Maritimt Magasin
