 Byggeår: 1938 Oppgaven i konkurransen vår i nr. 8 vekket stor interesse blant våre lesere og vi har fått mange svar. Det er tydelig at «Oslofjord» og dets skjebne engasjerer. En innsender i konkurransen som arbeider hos J. Gran & Co AS i Bergen forteller at de har skipsklokken hengende på sitt kontor. Så spesielt interesserte får sikkert se den, om de stikker innom hos dem! Vi overlater ordet til våre lesere som forteller historien om det stolte skipet: |
||
| SANDER T. SANDERSEN Det er fint at dere velger «Oslofjord» (I) som «Hva heter skipet?» Båten eksisterte bare i 19 måneder, og det er langt tilbake i tid, 1940, at skipet gikk på en mine. Skipet var det største til da i NAL-flåten, 18673 bruttotonn. Det oppnådde en fart av 19,5 knop. Skipet skulle brukes til både transatlantisk fart, så vel som cruiseskip. Det var 152 lugarer på 1. klasse, 307 på turistklasse og 401 lugarer på 3. klasse. Spisesalen rommet alle på 1. klasse i en bordsetning. Skipet var 590 fot (179 meter) langt. «Oslofjord» (I) var NALs første motordrevne passasjerskip. Fire dieselmotorer ytte 17600 HK. «Oslofjord» (I) kostet 13 millioner (1938). 29. desember 1937 ble skipet døpt av kronprinsesse Märtha. Kapteinen på jomfruturen fra Oslo til New York var Kjeld Stub Irgens. Ca 300 passasjerer var med på jomfruturen. Skipet gikk altså på en akustisk mine, og ble satt på land for ikke å synke. Vraket eksisterte i et par år, før den brakk i to. Et flott og stolt skip hadde møtt sitt endelikt, og det var et stort tap for NAL. Kilde: Yngvar Holm; Den store boken om amerikabåtene, 2004 Edvarden forlag. Hilsen Sander T. Sandersen, Borhaug (Lista-Norge i miniatyr) BJØRN HANSEN Skipet heter «Oslofjord». På slutten av 1935 bestemte representantskapet i NAL å kontrahere et nytt passasjerskip tilpasset kravene fra velstående amerikanske turister til transatlantisk fart og cruisefart. De to andre skipene «Bergensfjord» og «Stavangerfjord» var bygd med hovedvekt på emigranttrafikken. Jomfruturen startet fra Oslo 4. juni, det var på dagen 25 år etter at NAL´s første passasjerskip «Kristianiafjord» gikk sin jomfrutur. Da vintersesongen begynte gikk «Oslofjord» over til cruisefart på Karibia og Middelhavet. Da krigen brøt ut i Norge den 9. april var skipet på tur til New York der det ble lagt opp midlertidig. Sent på høsten 1940 ble skipet sendt over til England for ombygging til troppetransportskip. Det skulle til Clyde, men ble omdirigert til Englands østkyst og gikk på en mine utenfor Tyne den 1. desember. Britene ville ikke ta skipet inn til Newcastle da de var redd for at det skulle synke og stenge innløpet. «Oslofjord» ble derfor liggende utsatt for vinterstormene og brakk til slutt i to og var fortapt. Kilde: Yngvar Holms bok om Amerikabåtene. Hilsen Bjørn Hansen, Finnsnes KARL ERIK LARSEN Det er MS «Oslofjord», ikke den første «Oslofjord» som var bygget i 1923, og ikke den siste som var bygget i 1949. Ved krigens begynnelse ble «Oslofjord» (sammen med «Bergensfjord») lagt i opplag i New York. I oktober ble det imidlertid besluttet å bruke fartøyet til troppetransport. «Oslofjord» ble utstyrt med lette kanoner og mitraljøser for selvforsvar før turen gikk over Atlanteren 21. november. Skipet seilte alene uten eskorte og ankom Gourock Bay 28. november. Her ble 150 soldater satt iland. Før man fikk begynt å ilandføre lasten, som bl.a bestod av 13734 sekker med post, fikk skipet ordre om å gå til Newcastle-on-Tyne, eskortert av destroyeren «Vimy». Kl. 08.20 den 1. desember gikk «Oslofjord» på en mine 2 n.miles utenfor innløpet til River Tyne. Taubåter kom raskt til og fikk tatt «Oslofjord» under slep, losen nektet imidlertid å taue fartøyet opp River Tyne, da det ville blokkere atkomsten til Newcastle dersom det skulle synke. «Oslofjord» ble derfor satt på grunn utenfor Tynemouth. De neste dagene gikk med til å redde mest mulig utstyr og last, bl.a ble 9000 sekker post brakt iland før skipet sank så dypt at videre redningsarbeid var nytteløst. «Oslofjord» brakk i to og kantret under en storm 21.-22. januar 1941. Selv om restene av skipet nå er gått mer eller mindre i oppløsning, så er det et yndet dykkermål, og etter hver vinterstorm kan det være mye interessant å finne. Store deler av skipet, inkl. reservepropellen som lå fastmontert på fordekket, ble hevet av mudringsfartøyet Redcliffe sands i 1989. Vrakrestene er nå blandet sammen med restene av det 5300 tonn store greske skipet Eugenia Chandris som sank på samme sted etter kollisjon med vraket av «Oslofjord» 15. mars 1943. Kilder: www. warsailors.com Med vennlig hilsen Karl Erik Larsen, Bergen JOHANNES ØSTVOLD Stempelfjord var det navnet maskinfolk brukte, men rett navn var «Oslofjord». 18673 brt lengde 590 fot (179m). 4 MAN dieselmotorer koblet parvis til to propeller. 17600 bhk fordelt på 28 sylindere. Til sammenligning, da neste «Oslofjord» kom i 1949, var det nok med to 7-sylindere Stork motorer for å oppnå 16350 bhk. Ikke rart at maskinistene i 1938 grudde seg til stempelsjau. Billigste anbud kom fra Monfalcone, men sanksjonene mot Italia pga krigen i Etiopia hindret NAL i å kunne godta dette. Bård Kolltveit fortalte at kaptein Kjeld Stub Irgens som var kjent for tyskvennlighet gikk inn for å godta anbudet fra Deschimag. Men kaptein Irgens var ikke lenge på «Oslofjord» før han gikk tilbake til engelskbygde «Stavangerfjord». Arkitekt Georg Eliassen stod for utformingen av interiørene som var mer beskjeden enn på samtlige svenske amerikabåter, men likevel av høg kvalitet. Per Krohg, Alex Revold, Alf Rolfsen og en lang rekke andre framstående billed- og brukskunstnere var representert ombord. Heldigvis ble kunstverkene tatt i land før «Oslofjord» skulle bygges om til troppetransport. Engelske myndigheter garanterte at «Oslofjord» ikke skulle sendes til Østkysten, men likevel ble den dirigert til Newcastle for ombygging. Like utenfor Tynemunningen eksploderte en akustisk mine under «Oslofjord». Den ble satt på grunn utenfor Tyne da en var redd for at den kunne synke og sperre hele havnen. I en vinterstorm brakk «Oslofjord» og kunne ikke berges. Mine kilder er: Bård Kolltveit: Amerikabåtene, Yngvar Holm: Den store boken om Amerikabåtene. Begge disse nevner «Oslofjord» (1) men ifølge NAL jubileumsbok 1960 hadde en liten lastebåt på 275 brt navnet «Oslofjord» fra 1923 til 1930. Dagens «Oslofjord» er en liten sightseeingbåt som ligger i Pipervika. Den var bygget i 1949 som «Fjordbuss III». Den er ærlig i motsetning til konkurrentene, disse feilriggene som demonstrerer hvorledes seilskuter ikke skal se ut. Med vennlig hilsen Johannes Østfold, Sandnes TORE NILSEN Skipet som ble bygd ved Deutsche Shiff- und Maschinenbau AG Weser, Bremen (Deschimag) som bygg nr. 923, sjøsatt 29.12.1937 og levert i mai 1938. Dimensjonene var som følger: 563,5 x 73,4 x 34,1 fot og tonnasjen var 18.673 brutto, 10.712 netto. Passasjerkapasiteten var 152 på cabin class, 307 på turistklasse og 401 på tredje klasse. Fremdriften ble besørget av 4 syvsylindrede 2-takts dobbeltvirkende motorer av MAN-fabrikat på til sammen 17.600 hk koblet til to propellaksler. Fart 19,5 knop. Det hadde vært mange tilbud på byggingen av skipet fra verft i Italia, Storbritannia, Nederland og Tyskland, til sammen 12 stk. Italia var billigst, men kunne ikke bli valgt på grunn av den pågående Etiopia-konflikten. Krigsfrykten hadde begynt å gjøre seg gjeldende i 1936 og to av de tyske verftets direktører, Stapelfeldt og Wolfenstetter, kom til Oslo og forhandlet med NAL som mente at det burde stilles garantier for tilbakebetaling av innbetalt beløp i tilfelle krig. |
Etter resultatløse forhandlinger med Reichswirtschaftsministerium i Berlin, foreslo linjens tekniske konsulent, Zetlitz-Nilsson en garantiordning som i sin endelige form ble til at Den norske Amerika-linje skulle betale 40% av byggesummen innen 30 dager etter kontrahering, 50% etter den første fullførte rundtur, 5% etter seks måneder etter og 5% tolv måneder etter leveringen. Etter at selskapets direktør Gustav Henriksen hadde fått assurert de første 40% hos Lloyds i London, ble kontrakten undertegnet 15. mai 1936. Kilder: Den norske Amerikalinje 1910 - 1960. Den store boken om Amerikabåtene Norwegian America Line 1910 - 1995. Med hilsen Tore Nilsen, Heimdal GUNNAR ØRA Skipet denne gang er M/S «Oslofjord». Det andre skipet i Amerika-linjen med navnet «Oslofjord», men første motorskipet. Det var en del betenkeligheter i den norske Amerika-linjen om kontraheringen av et nytt passasjerskip på slutten av 1930-årene, da frykten for en ny krig allerede begynte å gjøre seg gjeldende, men i mai 1936 ble kontrakt underskrevet med det tyske verftet; Deutche Shiff- und Mascinenbau A. G. i Bremen. Leveringen skulle finne sted i løpet av våren 1938. I desember 1937 ble skipet sjøsatt, og 16. mai kom M/S «Oslofjord» til Oslo, og det be feiret i stor stil. Det var både svømmebasseng, badstue og gymnastiksal ombord for å imøtekomme det internasjonale publikums smak. Rundt omkring hang kunst av datidens fremste norske kunstnere; Per Krogh, Aksel Revold, Alf Rolfsen og andre, eller tekstiler av det ypperste av det norsk brukskunst kunne frembringe. Lengden på skipet var 590 fot; 179 meter og maskineriet besto av fire dieselmotorer fra Maschinenfabric Ausburg-Nürnberg A.G. koblet parvis til to propeller. Skipet hadde to skorsteiner, selv om kun en ble benyttet, mastene var skrånet (noe som minte om fart), og baugen minnet om at dette var et skip bygget for fart og sikkerhet. Etter presentasjonstur langs kysten, la skipet ut fra Oslo på jomfruturen 4. juni i 1938. Det ble også cruise med skipet til våre «turistfjorder» og Nordkapp. Ved utbruddet av 2. verdenskrig i 1939 lå skipet i New York, og ble liggende til senhøstes 1940, for øvrig sammen med D/S «Bergensfjord». Hensikten var å bruke beggge skipene i troppetransport for britene, men «Oslofjord» nådde aldri sitt bestemmelsessted. Skipet ble dirigert til Englands østkyst i strid med ordre fra Ministry of War transport. Utenfor Tyne ble skipets skjebne en akustisk mine. Skipet ble landsatt, og brakk etter hvert i to. Amerika-linjens dyrebare nyervervelse gikk tapt allerede før den kunne settes inn i slik krigstjeneste som alle allierte passasjerskip måtte delta i. Et mannskapsmedlem, rormannen Yngvar Halvorsen, døde av skader han fikk under eksplosjonen. Kilder: Den norske Amerika-linje, 1910 - 1960, Grøndahl & Søn, Oslo 1960. Den store boken om amerikabåtene. Av Yngvar Holm. Edvard’en Forlag og Yngvar Holm. Internett: M/S Oslofjord-Norwegian Merchant Fleet 1939 - 1945. Med hilsen Gunnar Øra, Rørvik. JOHNNY HOLMEN Skipet er Den norske Amerikalinjens (NAL) M/S «Oslofjord», det første passasjerskipet med det navnet i flåten. M/S «Oslofjord» fikk kun 19 måneder i tjeneste for NAL fra når hun kom til Oslo for første gang, den 16. mai 1938. Midt på 30-tallet fikk NALs administrasjon styrets tillatelse til å kontrahere et nytt skip til sin virksomhet. Eksteriørmessig hadde hun smekre linjer og preg av fart. Innvendig fikk hun et interiør preget av forholdsvis romslige lugarer, moderne møbeldesign og komfort. Etter presentasjonen i Oslo gikk hun ut på sin jomfrutur til New York den 4. juni 1938, nøyaktig 25 år etter at linjens første skip «Kristianiafjord» la ut på sin jomfrutur fra Oslo. Etter at sommersesongen var over, ble «Oslofjord» satt inn på cruise i Middelhavet og De vestindiske øyer. Cruiseturene var lagt opp av Frank Travel Service i New York. 9. april 1940 nådde den 2. verdenskrig Norge. «Oslofjord» var i New York. NAL-ledelsen besluttet da å legge henne opp i New York. Etter en tid i opplag ble hun senhøstes rekvirert til troppetransport og la ut på Atlanteren igjen. I strid med tilsagn fra Ministry of War Transport (UK) ble hun dirigert til Englands østkyst, så under reise fra Liverpool til Newcastle den 1. desember gikk hun på en mine lagt ut av tysk luftfartøy ved munningen av Tyne. Den britiske militærledelsen nektet å la kapteinen ta henne inn til Newcastle da de mente at det ville være en fare for at hun kunne blokkere havne. I tillegg fikk ikke britene frem assistanse for å berge henne i havn heller. Litt etter litt grov skipet seg ned til det brakk på midten og dermed var NALs flaggskip fortapt. Under minesprengningen mistet et medlem av mannskapet livet. Kilder: Den store boken om Amerikabåtene, Yngvar Holm, 2004 (IBSN: 82-996495-4-4). Great Passanger Ships og the World, vol. 4, Arnold Kludas (ISBN: 0 85059 253-4). Med hilsen Johnny Holmen, Olsvik EINAR VIK Skipet det var spørsmål etter var «Oslofjord». Det er ikke så mange som husker dette skipet da det fra det ankom Oslo for første gang den 16. mai 1938 til det gikk på en mine ved munningen av Tyne River i England 1. desember 1940 i følge boken Amerikabåtene, ikke 13. desember som det står i Maritimt Magasin. Kilde: Amerikabåtene. Hilsen Einar Vik, Stord JAN FERDINANDSEN Skipet heter «Oslofjord» 1. Det var et vakkert passasjerskip som eksisterte i kun 19 måneder fra det ankom Oslo for første gang 16. mai 1938 til det gikk på en mine utenfor østkysten av England 1. desember 1940. I midten på 1930-årene ble det i NAL diskutert å anskaffe et nytt passasjerskip i tillegg til de eksisterende «Bergensfjord» og «Stavangerfjord». Det var viktig å anskaffe et skip som kunne tilfredsstille rike amerikanere som gjerne ville ut på ferieturer over Atlanteren, og som i tillegg kunne gå inn i den ekspanderende cruisefarten. Etter å ha mottatt flere anbud ble det besluttet at skipet skulle bygges ved Deutsche Schiff- und Maschinenbau AG i Bremen. Det kom til å bli Norges hittil største og vakreste passasjerskip. 9. april 1940 da 2. verdenskrig kom til Norge var «Oslofjord» i New York. «Bergensfjord» var på vestgående seiling, og det ble besluttet at disse to skulle legges opp i New York. Senhøstes 1940 ble «Oslofjord» sendt avsted til England for å bli anvendt i troppetransport. Meningen var at den skulle gå til Clyde utenfor Glasgow. Istedet ble det den farlige østkysten. Den 1. desember, like utenfor munningen av Tyne, detonerte en akustisk mine midt under skipet. Det førte til alvorlig lekkasje. «Oslofjord» måtte landsettes på den værharde kyststrekningen. Et par vinterstormer førte til at vraket gravde seg mer og mer ned i sanden og brakk i to. Og dermed var det fortapt. Kilde: «Den store boken om amerikabåtene», av Yngvar Holm Hilsen Jan Ferdinandsen, Stavanger |
|
| Vi har kuttet en del i innleggene denne gangen, siden det ble mange gjentakelser av fakta. Vi har også kuttet i innlegg med direkte avskrift av bøker. Vi ber våre innsendere merke seg at man må holde seg til sitatreglene, når det hentes opplysninger fra bøker og andre kilder. Det er i orden å ta enkelte opplysninger og sitat fra andre, så lenge man opplyser om kilder. Maritimt Magasin forbeholder seg retten til å lagre og utgi alle innsendte bidrag også i elektronisk form. Vi sender Skipsekspertkrus til Sander T. Sandersen som takk for innlegget om «Oslofjord». Red. Vi tar også med et innlegg som ble sendt oss om «Calypso», som falt ut av nr. 9. Det er fra Shaun Horner som skriver følgende: «Calypso» er immortalisert i en sang av John Denver etter at han hadde en tur om bord med Jacques Cousteau, fantastisk sang med mening. |
||
Maritimt Magasin
