 Byggeår: 1912 Skipet vi ønsket svar på i vår konkurranse i utgave nr. 11/2008, var et hurtigruteskip - «Polarlys». Hurtigruteskipene våre er et populært innslag langs kysten vår. Det er mange som kjenner dem godt, det viser alle svarene vi fikk. Vi gir som vanlig ordet til våre lesere som får fortelle historien om «Polarlys» som var et lykkelig skip, som flere skriver. |
||
| BJØRN HANSEN Svar på konkurransen i nr. 11/2008 er «Polarlys». Levert i april 1912 fra B&W. Inntil da den største hurtigruten på 1069 brt og gjorde 13 knop. Ble tatt av tyskerne i 1940 men frigjort og gikk i rute 1941-45. Ble rehabilitert i 1945 og fortsatte i hurtigruten inntil 1. oktober 1951 og i april 1952 kom den nye «Polarlys» fra Ålborg. Ble overtatt av Marinen som moderskip inntil opphugging i 1963. Hilsen Bjørn Hansen, Finnsnes. VIDAR LUND D/S «Polarlys» (1912-1951). Bygget av B&W, København. Tonnasje: 1070 brt, 611 nrt, 536 dwt. Dim.: lengde 65 m, bredde 9,6 m, dybde 6 m. Maskin: trippeleksp. 1473 hk B&W. 01.04. 1952: Solgt til Marinen som moderskip for MTB´er Hugget i 1963. Vidar Lund, Oslo. KJARTAN BREIVIK Skipet vi skal finne frem til i nr. 11/2008 er D/S «Polarlys». «Polarlys» ble bygget ved Burmeiser & Wain i København og ble overlevert til Det Bergenske Dampskibsselskab i april 1912. Det var et imponerende skip for sin tid, 1069 brt og 536 tdw, med en lengde på 208 fot. Det var lugarer for 65 reisende på 1. plass midtskips og akter, 32 på 2. plass i forskipet og 44 på tredje forut. En del av lasterommet var isolert og hadde kjøleanlegg. Det kullfyrte maskineriet var av trippelekspansjonstypen og utviklet 1473 ihk. Under prøveturen kom farten opp i 13,45 knop. «Polarlys» var en racer i Bergenskes svarte og hvite drakt. Skroget hadde skarpe og slanke linjer, dekkslinjen en elegant spring og stor overbygning hvor promenadedekket var kledd inn i brofronten. Bro og bestikklugarer var flyttet et dekk opp. Skråstilte master og skorstein gav inntrykk av stor fart. «Polarlys» ble et lykkelig skip og seilte år etter år uten spesielle hendelser. Hun satte likevel en alvorlig skrekk i hele kyst-Norge i februar 1930. Like før hadde «Haakon VII» gått på ved Staveneset der 18 omkom, og nå ble også «Polarlys» savnet nesten et døgn. 13. februar kl. 19.00 gikk skipet i sørgående fra Rørvik og la ut på Folla i sørvestlig storm. Etter noen timer passerte nordgående «Finnmarken» og i storm, orkanbyger og mørke valgte kaptein Norlie å ta «Polarlys» vestover og ri av stormen i åpent farvann. Klokken 06.00 skulle skipet etter ruten ha vært i Trondheim. Men «Polarlys» kom ikke. Ut over dagen steg engstelsen - hvor var skipet? Mange hadde nok trodd skipet var forlist da «Polarlys» klokken 01.00 15. februar gled til kai på Brattøra. I løpet av 1930 ble skipet modernisert. Innredningen ble bygget om etter den nye ordningen, med 1. plass midtskips med køyplass til 50 og 3. plass akter med 39 køyer. Bergenske satte ellers inn flere eldre skip i ruten, som «Mira» og «Irma», inntil selskapet i 1937 fikk sitt nye flaggskip «Nordenstjernen». 9. april 1940 lå «Polarlys» i Bergen og ble straks tatt av tyskerne som losjiskip ved Marineholmen. De malte navnet «Satan» på skipet, men det måtte kort etter forandres til «Tan». Ved juletider 1940 gikk skipet i opplag ved Stamnes i Osterfjorden og ble liggende her til freden kom. Sommeren 1945 var «Polarlys» et av de få hurtigruteskip som var til rådighet. Etter den mest nødvendige overhaling lå hun 7. juli 1945 klar for sin første tur nordover, foreløpig bare til Tromsø. Hun fikk senere en mer omfattende oppussing, bl.a. ved BMV Laksevåg våren 1948, men hun forble kullfyrt. Med kaptein Frithjof Quigstad som fører gikk skipet sine siste turer i 1951 og kom tilbake til hjembyen siste gang 11. oktober 1951. Hun ble nå lagt opp i Bergen med forfalt passasjersertifikat. I april 1952 måtte hun gi fra seg navnet til nybyggingen i Ålborg, og ble i stedet omdøpt til «Sylvia». Hun fikk nå et nytt liv. Marinen var ute etter et høvelig moderskip til motortorpedobåtene og overtok skipet 1. juli 1952 for 400.000 kroner. Ved Bergens Mek. Verksted avdeling Laksevåg ble hun bygget om til depotskip for MTBer og heiste kommando i juni 1953 som KNM «Valkyrien». Mye av innredningen i salongene ble beholdt og under gråmalingen kunne en uten vanskeligheter kjenne igjen Bergenskes gamle stormfugl. «Valkyrien» tjente Marinen til 1963, da kommandoen ble strøket 17. desember. I mars 1964 ble hun solgt til H J Hansen, Odenes til opphugging. Takk for et interessant blad. Kilde: «Hurtigrute - sjøveien mot nord». Hilsen Kjartan Breivik, Melhus. TORE NILSEN Historien om D/S «Polarlys» som var savnet underveis fra Rørvik til Trondheim er ypperlig beskrevet av Leif B. Lillegaard i boken «Sørgående hurtigrute savnet», en bok som kom ut i 1983 og som trygt kan anbefales alle interesserte. Med hilsen Tore Nilsen, Heimdal. JOHNNY HOLMEN Skipet er Det Bergenske Dampskibsselskap DS «Polarlys». DS «Polarlys» (kallesignal MHFV/LEPY) var et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (DBS) i april 1912. Skipet var byggnummer 282 ved Burmeister & Wain Maskin- & Skibsbyggeri i København, Danmark. DS «Polarlys» gikk i fast rotasjon i hurtigruten i perioden 1912 - 1951, bare avbrutt av den andre verdenskrig. Fra 1952 ble skipet brukt som forsyningsskip av den norske marinen. I 1963 ble hun solgt til opphugging. Skipets historie: Etter forliset til Det Bergenske Dampskibsselskabs hurtigruteskip DS «Astræa» i januar 1910, besluttet rederiet å kontrahere et nytt skip. Kontrakten med det danske verftet Burmeister & Wain ble undertegnet i 1910. Da Bergensbanen ble åpnet i 1909, ble Bergens posisjon som kommunikasjonsknutepunkt styrket. I tillegg til jernbaneforbindelsen med hovedstaden hadde byen skipsforbindelse med Newcastle upon Tyne i Storbritannia. Ved siden av å være stamrute mellom Nord-Norge og Sør-Norge, ble hurtigruten stadig viktigere for turisttrafikken. Disse faktorene tilsa et stort, raskt og komfortabelt skip, og ved overleveringen i april 1912 var DS «Polarlys» det største hurtigruteskipet til da. På veien hjem fra København seilte skipet innom Oslo for å bli vist frem for Stortinget og regjeringen. I april 1912 ble DS «Polarlys» satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. Skipet satte en støkk i kystbefolkningen 14. februar 1930. Klokken 19:00 kvelden før hadde hun på sørgående gått fra Rørvik i sørvest storm. Klokken 06:00 neste morgen skulle skipet ha vært inne i Trondheim, men hun var ikke å se. Folk fryktet at skipet hadde gått ned på Folda i løpet av natten. Kapteinen på DS «Polarlys» hadde besluttet å legge om kursen og gå mot været til åpent farvann, for å ri av stormen der. Til alles lettelse ankom skipet Brattøra i Trondheim 01:00 natt til 15. februar. Hun var 19 timer forsinket, men i god behold. Under angrepet på Norge 9. april 1940 lå DS «Polarlys» i Bergen. Hun ble straks rekvirert av den tyske Krigsmarine og flyttet til Marineholmen for å gjøre tjeneste som losjiskip. Tyskerne døpte henne «Satan», senere bare «Tan». Ved juletider 1940 ble skipet levert tilbake til BDS og fikk straks tilbake sitt opprinnelige navn. Ikke lenge etter var DS «Polarlys» tilbake i hurtigrutetrafikk igjen, og gikk uten uhell fram til vinteren 1944/45. Sommeren 1945 var hun tilbake i hurtigruten, og etter nødvendig vedlikehold og utbedringer fortsatte hun til 11. oktober 1951 da passasjersertifikatet løp ut. Skipet ble lagt i opplag i Bergen i påvente av interesserte kjøpere. I april 1952 ble det tredje Ålborgskipet sjøsatt, og gamle DS «Polarlys» måtte gi fra seg navnet til nye MS «Polarlys». Hun ble omdøpt DS «Sylvia», men allerede 1. juli 1952 ble skipet solgt til den norske marinen. Hun ble omdøpt til KNM «Valkyrien», og fungerte som forsyningsskip for torpedobåter fram til 1963, da hun ble solgt til opphuggere. Data for DS «Polarlys»: DS «Polarlys» hadde ved levering en tonnasje på 1 070 bruttoregistertonn, 611 nettoregistertonn, og lasteevnen var 536 dødvekttonn. Lasterommene var plassert foran og aktenfor maskin- og kjelerommet, og hadde totalt 584 m3 volum. Skipets hovedmaskin var plassert midtskips, og var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd av Burmeister & Wain. Oppgitt ytelse var 1 473 ihk (indikerte hestekrefter) og 221 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 13 knop. Ved levering hadde hun 141 køyeplasser fordelt på 65 på 1. plass (1. klasse), 32 på 2. plass, og 44 på 3. plass. Lugarene på 1. plass var plassert akter, 2. plass lugarer lå midtskips, og 3. plass lugarer var plassert forut. Broen var plassert over promenadedekk, noe som muliggjorde en utkikkssalong med forovervendte vinduer. Kilde: Wikipedia.org, den frie encyklopedi. Med hilsen Jonny Holmen, Olsvik. |
GUNNAR ØRA «Hva heter skipet» i nr. 11/2008 er DS «Polarlys». Bergenske Dampskibsselskab mistet hurtigruteskipet «Astera» ved forlis i 1910, og det ble straks kontrahert et nytt skip til Hurtigruten. Verftet som fikk bestillingen ble Burmeister & Wain i København. I april 1912 ble skipet overtatt, og døpt «Polarlys». «Polarlys» var et imponerende skip på 1069 brt, 536 tdw, lengde 208 fot; 65,2 m. Overbygninger var moderne for tiden, stort, og promenadedekket var kledd inn i fronten, bro og bestikklugar var flyttet et dekk opp. Det var lugarplass til 65 reisende på 1. plass, 32 på 2. plass og 44 på 3. forut. Endel av lasterommet var isolert og hadde kjøleanlegg. En trippel ekspansjons dampmaskin på 1473 indikerte hestekrefter sørget for fremdriften, og på prøveturen kom farten opp i 13,45 knop. Skipets skråstilte master og skorstein gav inntrykk av stor fart. «Polarlys» var et lykkelig skip, og seilte år etter år uten spesielle hendelser. Skipet satte en alvorlig skrekk i kyst Norge i februar 1930. Den 13. februar klokken 19.00 gikk skipet fra Rørvik i sydgående rute, og la ut på Folla i sørvestlig storm. Kaptein Nordli og los Alfred Pedersen var på broen, men i det enorme uværet fant de ikke Buholmråsa fyr, fyret som viser vei inn i skjærgården på sørsida av Folla. De så et blaff av Kya fyr, og da bestemte kapteinen seg for å søke ut i rent farvann og ri stormen av til det lysnet av dag. Skipet fortsatte sørover i vedvarende storm med orkanbyger, og opprørt hav med veldig sjø. Hurtigruta skulle ha vært i Trondheim ved 6-tiden om morgenen, men kom ikke. Det ble en dag med spenning både i Bergen og Trondheim. Ut på ettermiddagen tok stormen til å løye av, og Halten fyr var i sikte. Ikke før ved 11-tiden om kvelden ble Agdenes fyr passert, og «Polarlys» dampet inn i Trondheimsfjorden. Fra Agdenes ble nyheten telefonert om at et større skip hadde passert, og i Trondheim var spenningen stor, og klokken ett om natten hørtes dampfløyten; to lange, et kort et langt støt, det var sørgående hurtigrutes signal. Det lød som et gledeshyl, og til tross for det dårlige været samlet folk seg i hopetall på Brattøra. «Polarlys» hadde pådratt seg nesten et døgns forsinkelse, så allerede klokken 4 om morgenen ringte «Polarlys» til avgang, og dampet videre sørover. 16 passasjerer var med på denne stormfulle turen, og skadene bestod av «en istykkerslått salong var det hele» ifølge loggboken. Ved invasjonen 9. april 1940 lå «Polarlys» i Bergen, og ble tatt av tyskerne som losjiskip ved Marineholmen. De malte navnet «Satan» på skipet, men dette ble etter kort tid forandret til «Tan». Ved juletider 1940, kom atter «Polarlys» i fart, og under evakueringen av Nord-Norge i 1944 og i 1945 var «Polarlys» et av de få hurtigruteskip som var til rådighet og 7. juli 1945 var hun klar til sin første tur nordover, forståelig nok bare til Tromsø. I oktober 1951 kom hun til Bergen, ble lagt opp, og hun gav også fra seg navnet til en ny hurtigrute. «Sylvia» ble hennes nye navn. Som «Sylvia» fikk hun et nytt liv. Marinen kjøpte skipet 1. juli 1952, for bruk som moderskip til motortorpedobåtene og hun ble ombygd ved Bergens Mek. Verksted. Hennes nye navn ble KNM «Valkyrien» med kjennetegn A 535 (A er et hjelpeskip) Navnet «Valka» ble brukt i dagligtale av marinens menn. Under gråmalingen kunne man kjenne igjen Bergenske gamle sliter og stomfugl, og offisermessen var den orginale. 1. plass salongen med plysj og piano. Skipet tjente Marinen til 1963 da hun ble solgt for hugging. Personlig har jeg fartstid ombord i skipet som «Valka» sommeren 1958 og 1960. Kilder: «Skipene som bandt kysten sammen». Hurtigruten gjennom hundre år av Dag Bakka Jr. © Rhema Forlag, Bergen. «Nordover med hurtigruta» av Reidar Stavseth. © Johan Grundt Tanum, Oslo 1943. Hilsen Gunnar Øra, Rørvik. JAN FERDINANDSEN Skipet heter «Polarlys». Til erstatning for «Astrea» som forliste i januar 1910 besluttet DBS å kontrahere et nytt skip til Hurtigruten. DBS så mulighetene for Hurtigruten med Bergen som et naturlig endepunkt, etter at Bergensbanen var åpnet i 1909. Bestillingen på nytt skip gikk til Burmeister & Wein, København. Og skipet som fikk navnet «Polarlys» ble levert i april 1912. «Polarlys» var et imponerende skip både når det gjaldt dimensjoner og innredning. Det var lugarer for 65 reisende på 1. plass, 32 på 2. plass og 44 på 3. plass. På prøveturen kom farten opp i 13,45 knop, og «Polarlys» ble sett på som en racer i farten på kysten. «Polarlys» ble et lykkelig skip og seilte år etter år uten spesielle hendelser. Men den hendelsen som er nevnt i oppgaven satte likevel en alvorlig skrekk i hele kyst-Norge i februar 1930. Like før hadde Nordenfjeldskes «Haakon VII» gått på grunn ved Stavenes og 18 personer omkom da. Og nå ble også «Polarlys» savnet et døgn. 13. februar kl 1900 gikk skipet i sørgående rute fra Rørvik og la ut på Folla i sørvestlig storm. Etter noen timer var skipet inne i storm, orkanbyger og mørke, og kapteinen valgte å ta «Polarlys» vestover og ri av stormen i åpent farvann. Klokken 0600 skulle skipet etter ruten ha vært i Trondheim. Men «Polarlys» kom ikke, og utover dagen steg engstelsen - hvor var skipet ? Mange hadde nok trodd skipet var forlist da «Polarlys» klokken 0100 15.februar gled til kai på Brattøra. I løpet av 1930 ble skipet modernisert. 9. april 1940 lå «Polarlys» i Bergen og ble straks tatt av tyskerne som losjiskip ved Marineholmen. Ved juletider 1940 ble det levert tilbake og kom igjen i fart. Under evakueringen av Nord-Norge ble det på ny rekvirert en kort tid på slutten av 1944. I mars 1945 gikk «Polarlys» i opplag i Osterfjorden frem til freden. Sommeren 1945 var «Polarlys» et av de få hurtigruteskip som var til rådighet. «Polarlys» gikk sine siste turer i 1951 og 11. oktober 1951 kom det tilbake til hjembyen. Det gikk i opplag, og i 1952 måtte det også gi fra seg navnet til nybygningen i Ålborg, og ble istedet omdøpt til «Sylvia». «Sylvia» fikk et nytt liv. Marinen var ute etter et høvelig moderskip til motortorpedobåter, og overtok skipet 1. juli 1952. Det ble bygget om ved Bergens Mek. Verksteders avd. på Laksevåg, og i juni 1953 gikk det inn i tjeneste som KNM «Valkyrien». «Valkyrien» tjente marinen til 1963, og i mars 1964 ble den solgt til H. J. Hansen, Odense til opphugging. Kilde: Hurtigruten, Sjøveien mot nord. av Dag Bakka jr Hilsen Jan Ferdinandsen, Stavanger JOHANNES ØSTVOLD Det er ganske forunderlig hvordan postkorttegnere kan forstørre skip nesten til det ugjenkjennelige. Når det skal skrives om «Polarlys» og Hurtigruten, er det to kilder som peker seg ut. Hurtigruten, sjøveien mot nord av Dag Bakka Jr. og Nordoer med Hurtigruten av Reidar Stavseth, spesielt kapitlet Storm på Folla. Begge disse bøkene er kommet i tre utgaver. Pål Espolin Johnsons bok: Med Hurtigruta nordover forteller godt om livet ombord. Denne bok er kommet i to utgaver. Nå kunne jeg hakket opp og rotet sammen fra disse bøkene og kalt det mitt eget, men det ville bare blitt et dårlig plagiat, så jeg foretrekker å gi ordet til min gode venn Dag: (Jeg håper det er plass til å trykke hele artikkelen om «Polarlys»). Jeg burde lest Lennar Broberg sin bok Pamir før, istedet for etter at jeg sendt inn, for der er mye mer interessant å lese. Jeg tar bare med en liten episode: I april 1950 losset «Pamir» sin siste hvetelast i Barry og da ble der drept ca 8000 rotter ombord. Med vennlig hilsen Johannes Østvold, Sandnes. |
|
| Når det gjelder gjengivelse fra Dag Bakka Jr. sin bok, så kan vi ikke ta med det. Mye av innholdet har andre lesere funnet fram til og gjengitt i sine svar, noe som er greit når det er med kildehenvisninger. Vi vil at leserne selv skal finne fram opplysninger, ta utdrag fra de forskjellige kilder sammen med egne erindringer om skipene vi spør om. Vi takker for de mange bidrag med oppplysninger om «Polarlys» og også for mange innsendte svar på konkurransen. Så er det bare å gyve løs på denne utgavens oppgave og sende oss svar innen fristen. Vi minner om kildehenvisning ved bruk av opplysninger fra internett, bøker osv. Maritimt Magasin forbeholder seg retten til å lagre og utgi alle innsendte bidrag også i elektronisk form. Red. |
||
Maritimt Magasin
