 Byggeår: 1902 Det var verdens største seilskonnert, «Thomas W. Lawson», vi skulle fram til i konkurransen i nr. 4 av Maritimt Magasin. Dette er en båt som har fascinert mange. Det er skrevet mye om den i mange bøker. Flere av våre lesere klarte å komme fram til svaret og har sendt oss utfyllende kommentarer. |
||
| STEIN ROAR STENMARK Skonnerten «Thomas W. Lawson» var en syvmasters skonnert, og den eneste i sitt slag i verden. Det var også et av verdens største seilskip. Det var bygd og sjøsatt i Massachusetts i 1902. Skonnerten «Thomas W. Lawson» var bygd av stål, noe som var uvanlig på den tiden. Grunnen til dette var høy stålpris pluss at stabiliteten i stålskip ikke var så god som de bygd i tre. For å gjøre stålskipene mer stabile ble de bygd med dobbelt bunn, som kunne fylles med ballast for å skape mer stabilitet. Lawson var 5218 t.s brutto og lasteevnen var på 8100 t.s. Det var 404 fot (123.22 m langt), bredden var 50 fot (15,25m) og det stakk i dybde 28 fot (8.54 m). Det hadde en seilføring på 3600 kvadratmeter og mastene var på 195 fot (59.48 m) høye. Etter hva som er skrevet ble mastene oppkalt etter ukens dager, altså mandag, tirsdag o.s.v. Den hadde heller ikke noen annen form for maskineri enn to såkalte donkeymaskiner som er en hjelpemaskin som ble brukt til lasting og lossing, men også til evtuelt lensepumper, seil og spill. De hadde også dampkraft til oppvarming og lys, men ble også brukt til å lette på styringen, kanskje en tidlig form for servostyring. Til å være et så stort skip hadde den en besetning på bare 17 mann, en av grunnene til dette var at dampkraften hjalp til å lette arbeidet ombord. Til sammenligning hadde en fullrigger et mannskap på opptil 45 mann. «Thomas W. Lawson» var en seilskute som var vanskelig å manøvrere, dette hadde nok en sammenheng med at stålskipene på den tiden var regnet som ustabile. Den gikk i kullfart i ca. 3 års tid, og begynte deretter å frakte olje. Under denne farten ble den delvis rigget ned og ble da slept rundt. Den hadde en stor lastekapasitet og et lite mannskap, noe rederne benyttet seg av til å tjene penger. Den ble derfor sendt over Atlanteren med en last olje på 2 mill. gallons (7,570,823 l) som skulle losses i London. Under denne overfarten kom den ut for en kraftig storm og oppførte seg dertil vanskelig og uredelig i sjøen, den ble dermed også vanskelig å manøvrere. På denne turen i kraftig storm mistet de også alle livbåtene og endel seil. De nærmet seg da den engelske kanalen, men etter 2 døgn med tåke, duskregn, og dårligsikt som da hindret både navigasjon og observasjon gikk det galt og de forliste på en av Scillyøyene. De eneste overlevende etter forliset var kapteinen, chiefen, og en fra mannskapet, sistnevnte døde senere av skadene etter forliset. Detter opplysninger fra internet plussbokform. Vennlig hilsen Stein Roar Stenmark, Tistedal. VIDAR LUND Den t-mastede slettopperen i MM nr. 4/2007 heter «Thomas W. Lawson». Den var kulminasjonen i utviklingen av store kystskonnerter som skulle forsyne den stadig økende befolkningen ved USAs østkyst for hundre år siden med all slags varer og gods, særlig kull. Det var blitt bygget en rekke fire-, fem- og seksmastede skonnerter i løpet av de siste tiårene for å oppfylle transportbehovet da Lawson gikk av stabelen i 1902. Skonnerten viste seg å være den mest praktiske skutetypen for de fremherskende vindforholdene på østkysten, og de ble bare større og større. Det viste seg imidlertid at treskuter på opptil hundre meters lengde hadde sine svakheter, så man tydde til slutt til det atypiske trekk til amerikanere å være, å bruke stål. Det var nok av lokale tresorter å bygge skuter av, så det hadde vært naturlig å gripe til de ressursene man hadde. Faktisk en parallell til norsk skutebygging, vi bygde jo ikke mange skuter av jern eller står her heller. Den største og mest kjente er bark «Skomvær». |
Hadde vi møtt «Thomas W. Lawson» på sjøen i dag, hadde vi knapt trodd våre egne øyne. Hun var litt av en rusk. Hun målte 5218 brutto register tonn, lengde overalt var 126 meter, dobbelt så lang som «Christian Radich» og med nesten åtte ganger tonnasjen. Lasteevnen var 9200 dødvekttonn, det største noen seilskute har lastet. Til sammenligning kan nevnes at den største fullriggeren, den samtidige femmasteren «Preussen», «bare» var på 5081 brt og lastet 8000 dwt. Disse store skonnertene var uhyre kostnadseffektive lastedragere. Lawson hadde et mannskap på bare seksten mann, mens «Preussen» hadde tre ganger så stort mannskap. Det kan være verdt å merke seg at Liberty-skipene fra 2. Verdenskrig bare lastet litt mer, ca over 40. Det som gjorde dette mulig var at alt tyngre arbeid ble utført med dampvinsjer og donkeymannen ble ansatt for å være den viktigste mannen om bord, ved siden av skipperen. Den vanligste seilingsruten var mellom Philadelphia og Texas, men i 1907 la hun ut på en tur til Europa med 9200 tonn olje om bord. Hun ankret ved Scilly-øyene for å ri ut en storm, men siden det var 13. desemer gikk det galt. Hun kapseiste om natten, og alle bortsett fra én mann mistet livet. Med vennlig hilsen Vidar Lund, Oslo. JOHANNES ØSTVOLD «Thomas W. Lawson», verdens største seilskonnert var bygget i 1902 ved Fore River Ship & Engine Building Company, Quincy, Massachusetts. 5218 brt. 11.000 dw 117,3 x 15,2 x 10,7 m. 7 master 58 m høye førte tilsammen 18 tonn seil. Seilene ble heist ved hjelp av to store steamwincher, slik at det var nok med 16 mann besetning. Den viste seg snart å være for dyp for kullhavnene på USAs østkyst, så etter få år ble den bygget om til å frakte olje i bulk. Den forliste i uvær ved Scilly Isles 13. desember 1907. Min kilde denne gang er: Tony Gibbons «The Encyclopedia of Ships», men skipet er beskrevet i så mange bøker at det var tilfeldig at jeg valgte denne, som vel var mest fullstendig. Med vennlig hilsen Johannes Østvold, Sandnes. ODD GILJE I følge boken «Skip» av Brian Lavery, ble «Thomas W. Lawson» sjøsatt i 1902. Lengde 114,5 m. Tonnasje 9200 tonn. Størrelsen på skonnerter nådde sitt høydepunkt med «Thomas W. Lawson», det eneste syvmastrede skip som er bygd. Seks av mastene var helt like, men den helt akter hadde større seil. Hun var litt større enn fullriggeren «Preussen». Seilene ble heist ved hjelp av damp-vinsjer. «Thomas W. Lawson»; opprinnelig USA, forliste utenfor Scilly-øyene i 1907. Takk for mye interessant stoff i magasinet. Hilsen Odd Gilje, Hundvåg. JAN FERDINANDSEN Skipet heter «Thomas W. Lawson» og er den eneste syvmastet skonnert som noensinne er bygd. «Thomas W. Lawson» ble bygget ved verftet Fore River Ship & Engine Building Co. i Quincy, Massachusetts, USA, og den ble sjøsatt i juli 1902. Den ble bygget i stål, og også mastene untatt toppmastene ble bygget i stål. Dette var et avvik fra vanlig praksis da de fleste av disse flermastete skonnertene var bygd i tre. Alle syv mastene var like høye. Det ble brukt dampkraft til å håndtere seilene, og dette bidro til at denne enorme skonnerten ble håndtert av bare seksten mann. «Thomas W. Lawson» gikk i kysttrafikk mellom Texas og Philadelphia med kull. I 1907 gikk den en tur med olje over Atlanteren til London. 13. desember 1907 ankret den opp ved Scilly Isles utfor sørvestspissen av England for å ri av en storm. Men ankerkjettingen røk og den drev inn på stranden og forliste. Hilsen Jan Ferdinandsen, Stavanger. |
|
| Vi sier takk for svarene vi har fått og for alle kommentarene. Odd Gilje som bidrar for første gang med en kommentar, vil som takk få tilsendt Skipsekspertkrus. Vi minner om kildehenvisning ved bruk av opplysninger fra internett, bøker osv. Maritimt Magasin forbeholder seg retten til å lagre og utgi alle innsendte bidrag også i elektronisk form. Red. |
||
Maritimt Magasin
