 Byggeår: 1952 Mange svarte på vår konkurranse i nummer 3 og nesten alle falt ned på riktig svar: «United States». Et praktskip som gjorde mange turer mellom USA og Europa og som har figurert i mange filmer fra 1950 og 1960-årene. Vi gir ordet til våre lesere. |
||
| SVEINUNG BRUNO HANSEN SS ‹‹UNITED STATES›› Newport News yard no .488 1952. Kjølen lagt 12-1949 , sjøsatt 23-06-1951. Levert 21-06-1952. Opplag 8-11-1969. Skipet ble designet av den da kjente naval arkitekt William Francis Gibbs og ble enden på hans lange karriere som skipskonstruktør og engineer med høytrykkskjeler som spesialitet. Han ønsket det hurtigste, sikreste og største skipet, men dette ville kostet flere penger enn han hadde tilgjengelig. Han klarte med massiv lobbyvirksomhet mot US Navy og Washington å få det til å se ut som om skipet ville bli en lett kamuflert troppetransporter og IKKE en ‹‹luxury liner››. Hun ble bygget med utstrakt bruk av aluminium og glass massivt bruk av asbest som brannhemmende material. Mr. Gibbs var kjent for sine spekulative metoder for å få et skip så STORT som mulig og fikk derfor gross tonnage utregnet etter British Measurement og dette gav henne 53.329 GMT, noe som gjorde henne til nr. tre i verden ved levering i 1952. Senere målinger etter American rules viste 38216 Gr.MT (i 1967). Maskineriet var full Navy Specefication og det var dette som gjorde skipet så spesielt . Bilder av undervannsskroget ble ikke offentliggjort før i 1968 og maskineriet med kjeler noen år senere. Hun hadde fire propeller, de to ytterste hadde 4 blad og de to indre fem blad. Der var to maskinrom og 12 kjeler med manuell Baily fyringskontroll. Kjelene var designet til trykk på 1000 psi. (70 bar) Og reheat temperatur på 1000F°. ( 540 C°) Dette er ‹‹nice round figures›› for et maskineri designet i 1948 (samme som hangarskipene brukte). På sjøprøve ble den ‹‹offisielle›› toppfart satt til 39.25 knop og kraftuttaket var 241.785 SHP. Hun kjørte akterover med 20 knop. Den virkelige toppfarten var hele tiden hemmelig , men det er kjent at hun gjorde lett 43 knop. På jomfruturen over Atlanteren og det Blå Bånd ble tatt med +35 knop, ble det kun benyttet åtte (8 ) kjeler av totalt tolv. Brennstoff forbruket var enormt , over 1000 Mt per dag med ca 33 knop. Jeg hadde en gang glede av å se henne kvitte los utenfor Southampton ca 1962 og kunne tydelig se skipets sterke akselerasjon og det var som hun løftet seg i sjøen. Med hilsen Sveinung Bruno Hansen JAN FERDINANDSEN Skipet heter ‹‹United States››. ‹‹United States›› ble bygget ved Newport News Shipbuilding & Drydock Co, Virginia, for United States Lines. Det ble sjøsatt 23. juni 1951 og overleveringen skjedde 21. juni 1952. Skipet skulle gå i farten mellom USA og Europa. Anløpsbyene i Europa var Southampton og Bremerhaven. ‹‹United States›› var det hurtigste passasjerskip som noengang er bygget. På jomfruturen som startet 3. juli 1952 fra New York til Southampton satte hun ny fartsrekord på østgående tur med gjennomsnittshastighet på 35,59 knop. Også på tilbaketuren, vestgående tur, satte hun fartsrekord med gjennomsnittsfart på 34,51 knop. ‹‹United States›› tok dermed det Blå Bånd for begge retninger, og hun står fremdeles som innehaver av det Blå Bånd. ‹‹United States›› gikk på farten New York, Southampton og Bremerhaven i 17 år. På dette skipet ble det lagt ekstrem vekt på brannsikkerhet, og tre var ikke benyttet som materiale i innredningen. Historien sier at det eneste av tre ombord var kokkens skjærebrett og pianoet. Pianoprodusenten skal visstnok ha nektet å lage et piano i aluminium. ‹‹United States›› var et populært skip. Mange av 1950- og 1960-årenes store kjendisser, (kongelige, politikere, kunstnere og film-kjendisser), reiste med skipet. Utover i 1960-årene redusertes passasjerantallet på Atlanterhavs-farten kraftig, og farten gikk med store underskudd. I 1969 ble det statlige drifts-tilskuddet stoppet, og ‹‹United States›› gikk i opplag i Norfolk, Virginia. Det har opp igjennom årene blitt fremlagt diverse forslag til ny bruk av skipet, men ingen har kommet til realisering. Det beste en kan håpe på er at det blir renovert og ombygd til museumsskip. Mest sansynlig ender det vel med opphugging, som har blitt skjebnen til så mange praktfulle skip. Hilsen Jan Ferdinandsen HANS PETTER SANDSETH Hva heter skipet i MM 3/2006 er «United States». Skipet, som ble designet av William Francis Gibbs, var 40 fot kortere enn ‹‹Queen Elizabeth›› og 30.000 brt. lettere fordi det ble brukt aluminiumlegeringer i skrogdelene. Hun ble bygget under streng sikkerhetsbevoktning. Den Amerikanske regjering ‹‹sponset›› 3/4 av utgiftene som endte på 77 millioner dollar. Det er mye som er hemmelig rundt dette skipet selv i dag. Bla. annet er det sådd tvil om skipets tonnasje, enkelte mener at den er nærmere 38.000 brt enn de offisielle 53.329. Det ble lagt stor vekt på skipets- og passasjerenes sikkerhet. Spesielt på brannforebyggende tiltak: Det ble ikke brukt trematerialer om bord, unntatt i pianoene og i slakterbenkene. Selv oljemaleriene var malt med u-brennbarmaling! I løpet av 48 timer kunne hun gjøres om til et troppetransportskip som tok 15000 personer. Hun tok Det blå Bånd allerede på hennes jomfrutur fra New York til Southampton i juli 1952. Hun brukte 10 timer mindre på overfarten enn det ‹‹Queen Mary›› gjorde på sin hurtigste overfart. Snittet til ‹‹United States›› ble beregnet til 35 knop. ‹‹The Big U›› mistet tittelen på '90 tallet til et spesial konstruert hurtiggående fartøy, med to betalende passasjerer om bord. Etter sytten år i tjeneste gikk hun i opplag i 1969. Hun ble engasjert av den Amerikanske Marine i 1973 og i 1992 overtok et Tyrkisk rederi fartøyet. I 1996 kom hun tilbake til USA og ligger som museum i Philadelphia. Igjen takk for et flott blad! Med hilsen Hans-Petter Sandseth GUNNAR ØRA Skipet er S/S ‹‹United States››, 36216 brt. 301,76 x 30,97 meter, 8 dampturbiner - 240.000 hk. Bygget ved Newport News SB Corp. Ferdigstilt 1952. I begynnelsen på 1950 tallet besluttet USA å delta i en større grad med passasjertrafikk over Atlanteren. Denne hadde til nå vært dominert av britiske skip, og tre kvart av alle 1. klasses passasjerene var amerikanere. Byggingen av dette skip ble derfor besluttet. Utførelsen av ‹‹United States›› ble sterkt influert av skipene ‹‹Queen Elisabeth›› og ‹‹Queen Mary››´s utmerkede innsats under krigen som troppetransportskip. ‹‹United States›› ble bygget betraktelig smalere; dette for eventuell fart gjennom Panama-kanalen. Konstruktøren William Francis Gibbs arbeidet tett sammen med den amerikanske marinen for å skape et skip som ville funksjonere som et flytende palass for 2000 luksushungrige passasjerer, eller som et troppetransportskip for 14.000 soldater. Som et hjelpefartøy for marinen; US Navy, ble byggingen holdt ganske så hemmelig, og skroget ble bygget bak en massiv finervegg ved verftet, og antall kjeler og maskineriets størrelse ble hemmeligholdt til et tiår etter byggingen. For å redusere vekt, ble enorme mengder aluminium tatt i bruk. Overbygninger, men også i livbåtene, ja til og med årene ble laget av samme materiale, likeså de 1200 blomstervasene ombord. Brannsikkerheten var her en viktig begrunnelse. Vittige hoder påsto at det eneste treverket om bord var en liten krekloss som den svært så overtroiske konstruktøren Gibbs hadde i lommen ; «touch wood». En reisebyrå-agent påsto at de engang hadde nektet en passasjer med trebein å reise. Byggekostnadene steg enormt på grunn av all aluminiumet. En barnestol som kostet $ 20 i tre, ble håndlaget i aluminium for $ 250 pr. stk. Skipet ble også konstruert for å erobre trofeet ‹‹Atlanterhavets Blå Bånd››, og allerede på jomfruturen i juli 1952 ble rekorden satt med 3 dager, 10 timer og 40 minutter og slo dermed ‹‹Queen Mary››´s 14 år gamle rekord med 10 timer. Ny rekord også på vestgående reise. Og så kom jetflyene, som etter hvert overtok passasjerene. Nå kunne man krysse havet på 10 timer mye billigere, og dermed ble Amerikabåtene historie. Selskapene tapte enorme summer, og på enkelte turer var besetningen høyere enn antall betalende passasjerer. I november 1969 ble skipet lagt i opplag; ‹‹møll-pose›› i Newport News, Virginia. ‹‹United States›› holder fortsatt fartsrekorden over Atlanetern, snittfart 35,59 knop Østgående. Personlig husker jeg skipets ankomst New York på hjemturen sommeren 1952. Jeg ankom på denne tid, som matroselev, knapt 15 år gammel, om bord på ‹‹Statsråd Lehmkuhl››. Vi seilte over ‹‹dammen›› og brukte 36 døgn. Hilsen Gunnar Øra JOHANNES ØSTVOLD Denne gangen heter skipet ‹‹United States››. Bygget ved Newport News Shipbuilding & Drydock Co. 1952. 53 329 BRT, lengde 301,8 m, bredde 31 m, 4 Westinghouse Dampturbiner, 8 oljefyrte kjeler, 240 000 HK. ‹‹United States›› tok det Blå Bånd fra ‹‹Queen Mary›› med en gjennomsnittsfart på 35,59 knop. Dette må vel sees som den endelige topprekord. Visstnok har en dansk hurtigbåt Cat Link nr. 2, en annen hurtigbåt og en liten motorbåt gått fortere med passassjerer ombord. Men ingen annen av disse har gått i fast regelmessig rute. ‹‹United States›› var bygget for å lett kunne omgjøres til troppetransportskip med plass til 14.000 soldater. Derfor var det ikke brukt tre i innredningen bortsett fra et flygel og slakterens hoggestabbe. Undervannslinjene var meget hemmelige. Det alller første plastbyggesett som jeg kjøpte i Arvika lenge før slik luksus var tilgjengelig i Norge var en vannlinjemodell av ‹‹United States››. ‹‹United States›› klarte 22 rundturer Amerika – Europa hvert år. Derfor haltet samseilingen med ‹‹America›› som med sine 22 knop bare klarte 15 rundturer per år. ‹‹America›› var nesten til forveksling lik ‹‹United States››, men mye mindre: 33.532 BRT, bygget 1940. Bedre samseiling ble det da ‹‹France›› kom i 1961 og avtalte avgang på samme ukedag, silk at de tilsammen opprettholdt fast ukentlig rute. Men ‹‹United States›› sitt trefrie interiør kunne på ingen måte måle seg med ‹‹France›› sin eleganse. Hilsen Johannes Østvold |
EINAR VIK SS ‹‹United States›› var designet ved Gils & Cox Inc. og bygget ved Newport News Shipbuilding & Drydock Company. Sjøsatt juni 1951 og levert 1952. Lengde 990 fot, bredde 101,5 fot, bruttotonnasje 53.330 tonn, høyde over vannflaten 175 fot. I juli 1952 tok hun det Blå Bånd fra ‹‹Queen Mary››. Den nye linerens marsjfart var 35,59 knop og hun bedret ‹‹Queen Mary››’s tid med 10 timer og 2 minutter. Den hadde 4 sett av Westinghouse Turbiner som genererte 240.000 HK. Den var da oppe i 38,25 knop. På et kort tidsrom kunne hun stige til 43 knop og gjøre opp til 20 knop i revers. Skipets 240.000 HK var nær 100.000 mer en nærmeste konkurrent. Hilsen Einar Vik KJELL SKAVLAND Båten denne gang er S/S ‹‹United States››, en båt som jeg til denne tid ikke har hørt blitt slått av noen andre i kampen om det Blå Bånd. Bygget for United States Line, 1951, i tørrdokk av Newport News Shipbuilding & Drydock Co., Newport News, Virginia. Mål: 301,8x31x9,4m. 52 339 BRT. 4 stk Westinghouse DRG Turbiner (173 000 SHP), 4 stk propeller. Jomfruturen gikk 03.07.1952, New York – Southampton. Hun brøt nordatlanterens fartsrekorder i begge retninger, med 34,51 knop. Overbyggningen var i aluminium. Den har hatt en omflakkende tilværelse, bl.a. lagt opp noen ganger, tauet til Istanbul av Smith Rotterdam, lagt opp i Tuzla. Skulle bygges om (moderniseres), men det var mange tonn asbest ombord. Tauet til Sevastopol. I 1996 tauet til Philadelphia av Smith, New York. I 1999 var hun vevd en plass hos US National Register for historisk plass. Etter det jeg vet, ligger hun der ennå. Hilsen Kjell Skavland BJARNE HELLE Navnet på skipet det spørres om i MM nr. 3 er: S/S ‹‹United States››. Passasjerskip på 53.370 BRT. Bygget i 1952 ved Newport News Shipbuilding & Drydock Company for selskapet United States Lines. ‹‹United States›› var det hurtigste passasjerskip som noen gang er blitt bygget, selv om hennes suksess skyldes det faktum at hun var unnfanget, designet og delvis finansiert som et ‹‹high-speed naval transportship›› for US Navy i en nødsituasjon. Skipet oppnådde en fartsrekord over Atlanterhavet på østgående på 35,59 knop og på vestgående på 34,51 knop. Også hennes elegante, moderne og luksuriøse interiør. I hver bit en klassisk havgående passasjerliner. Omfanget av ‹‹United States›› fartsherredømme ble senere forsterket når sikkerhetsrestriksjoner gav tillatelse til å erklære hennes maks oppnådde fart var på forbløffende 38,3 knop. Langvarige operasjon-subsidier gjorde at ‹‹United States›› kunne opprettholde regulære seilinger mellom New York, Southampton og Bremerhaven i 17 år. Da eventyret med atlantisk passasjerfart var i tilbakegang utover 1960 årene, var det en avstemming i USAs kongress om å avslutte regjeringens finansiering fra november 1969 og å fremskynde en umiddelbar slutt på skipets nordatlantiske karriere. Planer om en ombygging av skipet til et hospitalskip for tjeneste i US Rapid Deployment Forces eller til luksus cruiseskip ble lagt, men begge planene ble forkastet. Etter mange års opplag i Norfolk, Virginia hadde skipet 2 turer over Atlanterhavet. Ingen under egen damp. Østgående i 1992 med kurs for Tuzla i Tyrkia, hvor det var planer om å renovere ‹‹United States››. Ikke noe arbeid ble utført. Det falleferdige skipet passerte Dardanellene 18. juni 1996 på sin retur til USA, også under slep, med kurs for Philadelphia hvor skipet ankom 23. juli. Det har vært minst en auksjon og forsøk på salg uten at noen avgjørelse på skipets langvarige lediggang fikk sin avslutning. På min USA tur sommeren 2002 kjørte jeg gjennom Philadelphia og fikk se med egne øyne at skipet fortsatt lå ved kai, i en meget dårlig forfatning. Nærmest en rustholk. Et trist syn. Nærmere skjebne om skipet har jeg ikke. Kanskje noen andre har? Vennlig hilsen Bjarne Helle ALF HJØNNEVÅG I årene 1958/1959 var jeg påmønstret M/T ‹‹Høegh Spear›› som telegrafist/sekretær. Sent høsten 1958 nærmet vi oss den engelske kanal fra sør da et skip i høy hastighet tok oss igjen. Dette var på hundevakten (00.00-04.00) og 2 styrmann som også var en dyktig ‹‹signalgast›› kalte opp det ukjente skipet på morselampe med ‹‹What Ship››. Det ukjente skipet svarte ikke umiddelbart, men idet de passerte ‹‹Høegh Spear›› tente vakthavene lyset på navneskiltet - ‹‹United States››. Vi hadde full last med crudeoil fra P.G. og gikk med ca 13 knop. ‹‹United States›› gikk med minst 35 knop! Det virket som vi lå stille da vi ble passert. Det er vanlig at man ved slike møter opplyser om ‹‹bound for›› (på vei til). Det hadde tydeligvis ikke ‹‹United States›› tid til. ‹‹United States›› hadde meget stor maskinkraft og skipet har vel fremdeles det Blå Bånd? Med vennlig hilsen Alf Hjønnevåg BØRGE SKOGMO Skipet denne gangen heter ‹‹United States››. Bygget ved Newport News Shipbuilding & Drydock Company, Newport News, Virginia. Bygget for United States Lines, New York. Kjølen ble lagt den 8. februar 1950. Hennes skipsarkitekt, Gibbs, hadde fått frie hender for å bygge et skip med meget stor fart og nye topp moderne linjer og interiør. Hun ble døpt 23. juni 1951, og ikke sjøsatt på vanlig fra en slip, men slept ut fra tørrdokken hvor hun ble døpt. 53.329 BRT; 301,8 m x 31,0 m x 101,7 fot. Westinghouse geared turbines, 4 propeller, 240.000 SHP, service fart 33 knop, max 40 knop. 1928 passasjerer: 871 1st Class, 508 cabin class, 549 turist class, mansskap 1093. Gibbs hadde valgt å gi skipet en ny og enklere type interiørdesign, og et komplett bransikkert skip. Hun ble et skip av glass, stål, syntetiske materialer og aluminium. Møbler, rekkverk og dekksstoler var alt laget i aluminium. Gibbs var også i kontakt med Steinway Company om mulig å få lagd et piano i aluminium, men de ble enige om å droppe det. Det ble sagt til slutt at det eneste av tre som fantes ombord var i pianoet og slakterens kjøttblokk. Men skipets passasjerer hadde intet å utsette på skipets komfort. Hennes enkle og praktiske interiør gjorde det mulig i en gitt stiuasjon å gjøre henne raskt om til troppetransportskip for ca 15.000 soldater i løpet av noen dager. I motsetning til gamle skip hvor dette ville tatt opp til 3 måneder. Men verden vil huske den nye ‹‹United States›› for hennes store fart, og hennes 6 uker lange sjøprøve, med en gjennomsnittsfart på 38,25 knop. På grunn av skipets mulig militære rolle ble disse fartsmålingene holdt topp hemmelig, og ikke publisert før i 1978. 3. juli 1952 gikk jomfruturen fra New York for Le Havre og Southampton. Hun tok alle fartsrekorder i Nord-Atlanteren. Hun seilte fra Ambrose til Bishop Rock på 3 døgn, 10 timer og 40 minutter, med en gjennomsnittsfart på 35,59 knop. På hjemturen kopierte hun samme strekningen på 3 døgn 12 timer og 12 minutter. Det ga en gjennomsnittsfart på 34,51 knop. Denne rekord har ennå ikke blitt slått. I vintermånedene gikk hun også i service til Bremerhaven. 20. januar 1962 gikk hun inn i 14 dagers fra New York – Nassau, St. Thomas, Trinidad, Curaco og Cristobal. 8. november 1969 ble hun lagt opp i Newport News, senere ved Hampton Roads. Hun lå dermed i opplag til 1992. På slutten av 70-tallet var Knut Kloster, som leder av Norwegian Caribbean Cruise Lines, i forhandlinger med amerikanere om kjøp av skipet. Han var ute etter et større skip for cruisefart, men fikk avslag om kjøp. Men kjøpte med stor suksesss den store superlineren ‹‹France›› og omdøpte den til ‹‹Norway››. I 1987 hadde et amerikansk selskap samme ideen om cruise, The United States Cruises Inc., Seattle. Mannen bak kjøpet, Richard H. Hadley, hadde meget store planer om ombygging for å gi henne et komplett nytt liv som cruiseskip. Han kom langt med sine planer, til og med signerte kontrakt med skipsverftet for ombygging. Likevel ble det intet av planene hans. United States Cruises Inc. ble slått konkurs tidlig i 1992. US Marshals konfiskerte det nå 40 år gamle skipet, og skulle selge det til høyeste bud. Høyeste bud ble gitt av styreleder Fred Mayer i Commodore Cruise Lines i samarbeid med et tyrkisk skipsverft i Istanbul. Mayer hadde en interresant idé som inlkuderte det legendariske Cunard Line. Det var enighet om at etter ‹‹United States›› ominnredning i Istanbul, ville hun bli operert av Cunard, i samarbeid med ‹‹Queen Elizabeth 2››. Akkurat som QE2 ville US betjene den Nord-Atlantiske ruten om sommeren, og tilbringe vintermånedene som cruiseskip. Så fremtiden så nå en del lysere ut for ‹‹United States››. I juni 1992 ble hun tauet fra USA til Istanbul. Men en gang til, desverre, ble finanssituasjonen større enn ventet. Det forventede statlige beløp ble aldri gitt, og arbeidet med skipet ble ikke noe av. Senere sa Cunard at de ikke lengre var interresert i operering av skipet. De følte at QE2 var nok. Så US ble i Istanbul, og de så ut som hun eventuelt kom til å bli solgt som skrap. I 1996 ble hun igjen tauet til USA, denne gangen til et skipsverft i Philadelphia. Det var også denne gangen håp at hun ville bli ominnredd, men som mange ganger før mislyktes finansieringen. Så der forblir hun til denne dag. ‹‹Unites States›› ligger uvirksom ved sin pier, ventende på sin usikre fremtid. Men ting ser lysere ut, igjen, etter at hun ble plassert i the National Register of Historic Places i juni 1999. Med ‹‹Save the United States›› stiftelsen som arbeider hardt for å bevare dette praktfulle skip. Så det er en sjanse for at vi ikke har sett slutten på den mektige lineren ‹‹United States›› sin karriere. Takk for et flott magasin på alle måter. Med hilsen Børge Skogmo LARS HERWIG EIDSHEIM Skipet denne gang heter US «United States». SS «United States» var det siste skipet som oppfylte tonnasjebetingelsene til Atlanterhavets blå bånd - en utmerkelse for de passsjerskip som har foretatt den raskeste tur over Atlanterhavet. SS «United States» hadde rekorden fra 1952 til 1990. Med vennlig hilsen Lars Hertwig Eidsheim |
|
| Vi takker for alle leserbidrag som både vi og leserne setter stor pris på! | ||
Maritimt Magasin
