Onsdag 30. april ble F-312 KNM «Otto Sverdrup» overtatt av Forsvaret som den tredje i en serie på fem like fartøy i Nansen-klassen. Fartøyet ble levert fra Navantia i Ferrol og den er verftets bygg nummer 307.

HØYTIDELIG Det var en høytidelig overtakelsesseremoni ved det spanske verftet, da Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) overtok KNM «Otto Sverdrup». Den ble straks satt under norsk kommando ved Sjøforsvaret. Sjef FLO, generalmajor Trond R. Karlsen, sa i sin tale etter at han hadde signert overtakelsesprotokollen sammen med verftssjef Juan Pedro Gómez følgende: - Det er en glede å konstatere at vi i dag står overfor den tredje fregattovertakelsen, og at vi dermed har oppnådd en ny og viktig milepæl i fregattprosjektet.

IMPONERT GENERALINSPEKTØR Etter talen overleverte Karlsen driftsansvaret videre til generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Jan Eirik Finseth. Kontreadmiralen vektla sin tilfredshet med Nansen-fregattene i sin tale til skipssjefen og hans besetning. - Jeg er imponert over hvor godt fregattene fungerer, og besetningen har en meget høy standard og kompetanse. KNM «Otto Sverdrup» vil komme til å spille en viktig rolle for vårt fremtidige sjøforsvar, sa Finseth.

BETYDELIG INVESTERING Den neste fregatten, KNM «Helge Ingstad», skal være klar for levering høsten 2009, mens den siste KNM «Thor Heyerdahl» skal overtas året etter. Lederen av fregattprosjektet, kommandør Nils Andreas Stensønes, er fornøyd med måten anskaffelsen skrider frem på. - Det er godt å se at prosjektene leverer, og at vi er i rute når det gjelder å få samtlige fregatter operative innen 2011. Arbeidet på de to gjenværende fartøyene går for fullt her nede på Navantia-verftet, forteller kommandøren stolt til Forsvarsnett. Fregattene er hittil den største enkeltstående investeringen Forsvaret noensinne har gjort, med en totalkostnadsramme på godt over 20 milliarder kroner. - Dette er en betydelig investering, og derfor er det svært trivelig å se at FLO holder seg innenfor de økonomiske rammene, sier Stensønes.

OTTO SVERDRUP Fartøyet har fått navn etter polforskeren og ekspedisjonslederen Otto Sverdrup som levde fra 1854-1930. Sverdrup tok styrmannseksamen i 1875 og skippereksamen et par år etter. Han seilte en tid på skonnerter under amerikansk flagg mellom østkysten av USA og Vestindia. Han ble valgt ut til Nansens Grønlandsferd i 1888-1889, og under denne ekspedisjonen utviklet det seg gjensidig respekt og vennskap mellom Sverdrup og Nansen. Ved bygging av «Fram» var Sverdrup skipsinspektør og det var han som hadde idéen til hvordan «Fram» skulle rigges. Sverdrup var skipper på ferden over polhavet, og ble også ekspedisjonsleder da Nansen og Johansen startet sitt fremstøt mot Nordpolen. Sverdrup dro igjen avgårde med «Fram» til ukjent land nordvest av Grønland, og i 1898-1902 kartla han mer en 200.000 kvadratkilometer land i nordområdene. Senere deltok Sverdrup på flere redningsekspedisjoner i Polhavet. Hjalmar Johansen hadde den største respekt for Sverdrup og gav ham følgende karakteristikk: «Denne Mand der gikk ombord stille og rolig – saa alt, talte lite, men udrettet desto mer.» Sverdrup hadde ry på seg for å være Norges tauseste mann. Kilde: Frammuséet.

MASKINERI KNM «Otto Sverdrup» har som sine søsterskip CODAG kombinert diesel- og gassturbinmaskiner som sørger for fremdriften. I systemet inngår to Cat dieselmotorer hver på 4500 kW ved 1000 o/min.Gassturbinene fra General Electric type GE LM 2500 har en ytelse på 22.000 kW og elektromotorer har hver en ytelse på 2500 kW. To CPP propellanlegg har en diameter på 4200 mm. Fregatten har en Brunvoll AR-80-LNC-2100-1000 360 graders opptrekkbar azimuth baugthruster. I opptrukket posisjon er thrusteren innfelt skroget i et lukket rom.Thrusteren kan også nyttes som nødfremdriftsanlegg. Gir er type Maag og styremaskiner type Tenfjord fra Rolls-Royce Marine. Farten er på ca 26 knop. For strømforsyning er det installert fire MTU dieselmotorer hver med effekt på 1000 kVA.CODAG systemer brukes på fartøy med behov for en maksimumsfart som er betydelig hurtigere enn servicefarten. Dieselmotorene brukes ved vanlig servicefart. Når kombinasjonen diesel- og gassmotorer starter, oppnår fartøyet raskt høy hastighet.

SVÆRT FLEKSIBLE På Forsvarsnett kan vi lese at de nye norske fregattene med organisk helikopter gjør fregattene til en svært fleksibel enhet med stort potensiale både nasjonalt og internasjonalt. Fregattene er bygget til å være svært robuste for havgående operasjoner og har gode kamp- og informasjonssystemer. De nye fregattene vil få en besetning på 121, herav 56 befal, 31 vervede, 34 menige og lærlinger.

De nye norske fregattene er et multirollefartøy og kan bekjempe trusler både fra luften, på overflate og under vann. Kampsystemet Fridtjof Nansen er spesialbygd for å drive antiubåt-operasjoner. I tillegg vil fartøyene også operere integrert helikopter for krigføring mot ubåter og overflatefartøy. Sammen utgjør fartøy og helikopter kampsystemet Fridtjof Nansen.

KAMPSYSTEMENE De nye fregattene er utstyrt med torpedoer mot ubåter, missiler og kanoner mot overflatefartøyer og fly. Våpensystemer i kampsystemet Fridtjof Nansen: Evolved Sea Sparrow: VLS Mk41 med evolved Sea Sparrow. Fartøyets primære våpensystem mot luftmål. Nye sjømålsmissil(NSM). Missiler med lang rekkevidde og som er spesialdesignet for innaskjærs krigføring. SLT: Sting Ray-torpedo. OTO Melara SR 76/62. kanon til luftvern, overflatemål og landmål. Synkeminer.

Helikopteret er en del av kampsystemet Fridtjof Nansen og er utrustet med synkeminer som en del av anti-ubåtkrigføring og autonome lettvektstorpedoer med elektrisk fremdrift.

Gode sensorer er viktige for at kampsystemet Fridtjof Nansen skal fungere optimalt. Nansen-klassen er utstyrt med flere ulike typer sensorer, blant annet for å understøtte våpensystemene om bord. Mens luftvarslings- og overflateradaren oppdager det som er over havflaten, følger den skrogmonterte sonaren med på det som skjer under havflaten.

Sensorer om bord i kampsystemet Fridtjof Nansen:

Luftvarslings- og overflateradaren, SPY 1 F, oppdager, følger og gir ildledning til egne våpensystem. Den helautomatiske radaren har kapasitet til å detektere fly og missiler, styre egne missiler og kontrollere helikopter, MPA og jagerfly. Radaren har en rekkevidde på opptil 200 nautiske mil. Som multifunksjonsradar er den Nansen-klassens hovedradar.

Videre er fregattene utstyrt med følgende: skrogmontert sonar, Hull Mounted Sonar, en aktivt/passivt tauet sonarantenne, CAPTAS, et belysningssystem for luftvernmissiler, TIS, elektro-optisk sensorsystem, som fungerer som ildledning for kanon.

Link 16 er et nettverksbasert kommunikasjonssystem som brukes for å utveksle taktisk sanntidsinformasjon mellom enheter i Forsvaret. De nye fregattene blir alle utrustet med Link 16.

Link 16 blir femtidens primære samband for felles stridsledelse mellom land-, sjø- og luftenheter. Den store fordelen med Link 16 er at den gir operatørene og beslutningstakerne det taktiske situasjonsbildet med angivelse av egen posisjon, egne styrkers posisjon og aktivitet, samt all gjenkjent fiendtlig og ukjent aktivitet.

Kommunikasjonen foregår på Ultra High Frequency (UHF) eller over satellitt kommunikasjon, SATCOM. En aktiv enhet med Link 16 kan videreføre data til andre enheter innen rekkevidde. Linken har stor kapasitet og har stor grad robusthet mot jamming. Med datalinksystemet Link 16 er fregattene rustet til å følge med for å møte endrede krav for nettverksbasert forsvar. Kilde: Forsvarsnett.