Storm (10/2010)

Publisert: 05.11.2010 kl. 09.00 | Oppdatert: 15.08.2018 kl. 10.55
Storm
Storm
Det første av i alt seks missiltorpedobåter i Skjold-klassen ble satt inn under militær kommando den 20. februar 2008, men først den 9. september ble KNM «Storm» døpt av leder av Stortingets forsvarskomité, Ine Marie Eriksen Søreide. Dåpen var en seanse ved Umoe Mandal der gjester fra regjeringsapparatet, Storting og Forsvaret var til stede. Fartøyet er verftets byggenummer 15.

MYE BRÅK 28. september 2003 ble kontrakten om bygging av Skjold-klassen underskrevet. Søsterskipet KNM «Skjold» ble sjøsatt første gang i 1998 som et forprosjekteringsfartøy. Dette for å gi svar på om Skjold-klassen hadde noe for seg. Det ble lenge spekulert i om kontraktene skulle brytes. Ulike medier spekulerte i ulike teorier som om det var en gigantisk feilinvestering, et skandaleprosjekt som støtter norsk industri eller et resultat av distriktspolitikk. Det ble også spekulert på om det var en ufruktbar overlevning fra den kalde krigen som politikerne har påtvunget Forsvaret. Forsvarspolitisk Utvalg (FPU) anbefalte å ikke ta i bruk Skjold-klassen siden fartøyene er utviklet for antiinvasjon under den kalde krigen. Utvalget mente at de er lite anvendelige i andre roller. Det viste seg senere at utvalget tok kraftig feil. Fartøyene viser seg å være svært velegnet for de oppgavene som blir beskrevet for Sjøforsvaret i nåtid og framtid. Forsvaret sine fartøy skal ha stor fleksibilitet, effektivitet i forhold til kostnader, mobilitet, høy reaksjonsevne og gode muligheter for å samvirke med egne og allierte styrker. Alle disse kravene oppfyller KNM «Storm» og de fem søsterskipene.

HAUK-KLASSEN De nye fartøyene skal nå erstatte 14 fartøyer av Hauk-klassen som er fra slutten av 1970-tallet. Den totale regningen for fartøyene ble på fem milliarder kroner, en regning som allerede var betalt når Forsvaret vurderte nedleggelse av prosjektet. Det ble også investert stort i å utdanne mannskapet til de nye fartøyene. Dette var også medvirkende til å skape harnisk i befolkningen vedrørende Forsvarets planer. I 2007 besluttet Stortinget også å gå til anskaffelse av satellittkommunikasjon og nye norske sjømålsmissiler til ytterligere flere milliarder kroner. Kapteinløytnant, MTB Treningssenter Haakonsvern og skipssjef på Hauk-klasse, Daniel Thomassen, var en av de som gikk sterkest ut med å kritisere planene. Til Norlys sa han følgende om prosjektet: – Ikke å ta i bruk Skjold-klassen vil være en gigantisk sløsing med offentlige midler. Jeg er overbevist om at det vil bli svært vanskelig å selge fartøyene dersom vi ikke selv vil ta dem i bruk. Dette på grunn av den avanserte teknologien og det høye kravet til kompetanse hos besetningene. Når da Skjold-klassen viser seg å være en kosteffektiv, etterspurt og unik ressurs som er svært velegnet for våre sjømilitære oppgaver, vil en avvikling være helt meningsløs.

KONTRAKTEN Kontrakten for leveransen av fartøyene ble inngått med Skjold Prime Consortium (SPC) som består foruten av Umoe Mandal av franske Armaris og Kongsberg Defence and Aerospace.Den nye Skjold-klassen er konstruert som en hybrid mellom luftputebåt og katamaran, kalt Surface Effect ship. Skrogene er formet som et katamaranskrog, men mellom skrogene er det montert fleksible skjørt. Mellom skjørtene blir det pumpet inn luft, som sørger for overtrykk. Skipene vil da heve seg over sjøen mer enn oppdriften skulle tilsi. Dette fører til høyere hastighet pga. den lavere motstanden som skipet møter i sjøen. Vektbesparelsen er også et viktig element for den høye hastigheten som skipet oppnår. De er bygget i fiberforsterket plast, som reduserer vekten med 20-30 prosent i forhold til et stålskrog. Det er i tillegg like sterkt. Skipene i Skjold-klassen er av verdens raskeste operative krigsskip.

UTPRØVING Det måtte mange modifikasjoner til for at fartøyet skulle fungere slik forsvaret ønsket. En av tingene som ble gjort var at de to gassturbinene som sto i fartøyet orginalt, ble erstattet av fire mindre for å få et bedre kjøremønster.

RADAR Det er benyttet stealth-teknologi for at fartøyene skal ha lav radarsignatur. Det er ingen utstikkende konstruksjoner, men det er bygd pullerter inn i selve skroget og benyttet radarabsorberende materialer i skrogkonstruksjonen.Bruken av denne typen materialer har også ført til at skipet er svært godt varmeisolert, noe som reduserer fartøyets IR-signatur. Alle varme gasser blir ført ut bak fartøyet, og også mellom skjørtene. Avgasser fra framdriftsmaskineriet blir blandet med vann før de slippes ut for å kjøle de ned.

MASKINERI Framdriftsmaskineriet til KNM «Storm» består av to gassturbiner fra P&W på 2000 kW og to gassturbiner på 4000 kW fra samme fabrikat. Disse driver to vannjeter. Løftemaskineriet er to MTU motorer som yter 735 kW hver. Fartøyet har et hjelpemaskineri fra MTU for elektronikk og hydraulikk bestående av to motorer på 275 kW hver. Maskineriet gir fartøyet en hastighet i overkant av 60 knop. Det vil kunne seile i 800 nautiske mil ved en hastighet på 42 knop.

VÅPEN Før stod MTB for Motor Torpedo Båt. Dette ble senere forandret til Missil Torpedo Båt. De nye fartøyene vil ikke føre torpedoer, men Naval Strike Missile (NSM) som sitt hovedvåpen. Dette er produsert av Kongsberg Defence & Aerospace. Missilet har blitt utviklet gjennom 13 år, og har som hensikt å treffe mål på lang avstand med stor presisjon. Det har kostet Norge to milliarder kroner og elleve prøveoppskytninger å utvikle våpenet. Fra før er teknologien installert på de nye fregattene av Fridtjof Nansen-klassen. Rekkevidden til missilene er, ifølge produsenten, i overkant av 185 km. På grunn av konflikten med navnet MTB, ble det besluttet at fartøyene skal omtales som kystkorvetter. NSM er plassert i åtte brønner bak overbygningen. Under avfyring vil missilene bli heist opp fra brønnen, sammen med en egen utskytningsrampe. Etter avfyring senkes utskytningsrampen igjen, for å holde fartøyets radarsignatur så lav som mulig.

Til luftvern har Skjold-klassen en 76 mm kanon og Mistral luftvernmissiler. Disse er i Manpad konfigurasjon slik at de også kan stasjoneres på land når fartøyet er fortøyd.

Kanonen om bord er en multirollekanon, som kan brukes både mot overflate- og luftmål. Det er også plassert mitraljøser på hver side av toppbro. Fartøyene har også en hevbar Chaff-launcher, som er et anti-våpensystem designet for å narre innkommende missiler.

Kim Idar Giske

kim[a]maritimt.com

Kommenter denne artikkelen

Lignende skip