Helge Ingstad (10/2009)

Publisert: 10.11.2009 kl. 11.47 | Oppdatert: 10.08.2018 kl. 09.57
Fregatten F-313 KNM «Helge Ingstad» ble overlevert 29. september fra verftsgruppen Navantia i Spania til Sjøforsvaret ved Forsvarets Logistikkorganisasjon(FLO). Fartøyet er nummer fire i serien av fem som skal leveres til sjøforsvaret. Den første fregatten «Fridtjof Nansen» ble levert i april 2006.

DÅPEN Dåpen ble utført den 23. september 2007, samme dag som sjøsettingen av fartøyet. Gudmor var Kristin Ingstad Sandberg, som er barnebarnet til Helge Ingstad. Dåpsdagen ble planlagt over lengre tid. Det tok bare et par minutter å gjennomføre seremonien, men problemer med tidevannet kunne skape alvorlige problemer for dagen. Presis klokken 15:23 måtte skipet sjøsettes. Hvis ikke dette ble gjennomført, måtte de vente til 27. desember før det igjen var forsvarlig med sjøsetting. Alt gikk imidlertid etter planen og 500 spanske arbeidere, i tillegg til 15 ansatte i FLO kunne se Ingstad Sandberg knuse champagneflasken mot baugen til den nye fregatten. Det skulle imidlertid ta 22 måneder før fartøyet kunne overleveres.

HELGE INGSTAD Fartøyet har fått navn etter den norske juristen, forfatteren og forskeren, Helge Marcus Ingstad. Han er blant annet kjent for oppdagelsen og utgravingen av norrøne boplasser fra ca. år 1000 på Newfoundlands nordspiss, L'Anse aux Meadows, som viste at vikingene oppdaget Amerika 500 år før Columbus. Ingstad døde 101 år gammel i 2001 og fikk akkurat med seg kontraktsunderskrivelsen på fregattene før han forlot denne verden. I Alaska har Ingstad fått det 1461 meter høye fjellet Ingstad Mountain i Brooks-kjeden oppkalt etter seg. Navnet ble foreslått av representanter for Nunamiut-stammen i takknemlighet overfor det nordmannen hadde gjort. Det ble offisielt godkjent av US Board on Geographic Names 17. april 2006. I Canada har Ingstad fått elven Ingstad Creek, som renner inn i Snowdrift River, oppkalt etter seg. Asteroiden 8993 Ingstad er også oppkalt etter ham.

KOSTNADER De fem fregattene er den største enkeltstående bestillingen forsvaret har tatt noensinne. Det har i ulike medier blitt spekulert i enorme kostnadsoverskridelser og forsinkelser. - Dette stemmer ikke. da vi skrev kontrakten i 2000, var verdien på kontrakten 12 milliarder kroner. Dette var imidlertid kun avtalen med Navantia. Regner vi med kostnadene til alle underleverandører, våpenutstyr og inflasjonen siden 2000, kommer vi opp i 19 milliarder. En del materiell kan kun kjøpes fra stat til stat, kryptomateriell kommer i tillegg i prisen. Kontrakten med verftet blir derfor bare en bit av det totale prosjektet, sier kommandør og prosjektleder i Nye Fregatter, Nils Andreas Stensønes.

REDUSERER FEILPROSENTEN På fartøy nummer to som ble levert, ble det oppdaget 50% mindre feil enn på den første fregatten. Feilprosenten ble også kuttet veldig mye videre i serien. - Vi er ekstremt fornøyd med fartøyet vi nå får overlevert, sier Stensønes. Fartøyet vil den neste tiden få kjørt om bord alt løst utstyr før det vil legge ut på en ukelang testtur for å sjekke at alt fungerer som det skal. Deretter vil de seile tilbake til verftet for utbedring. - 17. november setter vi kursen mot Norge. Her vil vi teste fartøyet nøye gjennom hele året som garantitiden gjelder. Vi vil også seile til andre NATO land for uttesting av utstyret, blant annet må vi til Tyskland for å teste det elektromagnetiske måleutstyret, sier Stensønes. Nyere generasjons sjøminer har sensorer som registrerer elektromagnetisk stråling og utløses av de. Sensorer som kan måle den elektromagnetiske strålingen er ekstremt kostbare, derfor deler NATO land på investeringen av ulikt utstyr. - På den måten slipper hvert enkelt land å kjøpe alt utstyret, sier Stensønes. Når våpenutstyret skal testes er det kun lovlig med militært mannskap. Da må private ansatte aktører forlate skipet.

UNIKT DESIGN Fregatten har et unikt design spesialkonstruert for norsk farvann. - Fartøyet er satt sammen av hovedsakelig kjent og velprøvd utstyr. Skroget er basert på spanjolene sitt F-100 skrog. Vi har tatt det et steg lenger, spesielt for norsk farvann, forteller Stensønes.

TETTERE SPANT I SKROGET - Den viktigste funksjonen til fregattene er manøvreringsdyktigheten de har. Fartøyet er bygd for å kunne komme seg fort til og fra posisjon, sier Stensønes. Det er et mye tettere spant i skroget en på normale skip, totalt har «Helge Ingstad» 13 vanntette seksjoner med blastskott. Blastskott gjør at eksplosjonen ikke forplanter seg til neste seksjon. - Det er bygd inn veldig stor styrke i strukturen i spantene. Store bjelker som går langsskips, slik at fartøyet ikke skal knekke under eventuelle eksplosjoner. I tillegg kan ventilasjonssystemet isoleres og deles inn slik at en unngår røykspredning til ande rom, sier Stensønes.

SER ALT Skipet kan i utgangspunktet se alt som beveger seg, om det så er luftgående, havgående eller under sjølinjen. En rekke sonarer og radarer sikrer både skip og mannskap fra uforberedte angrep. - Dette er ekstremt følsomt utstyr der vi må redusere støy og vibrasjoner fra skipet til det minimale. Sensorene som vil bli montert er følgende: AN/SPY-1F (luft/overflate), CAPTAS MK II V1 aktiv/passiv tauet sonar og MRS 2000 skrogmontert sonar.

Om det skaper for mye støy kan sensorene vise feil på skjermen, noe som fort kan bli kritisk for oss. Motorrommet støyer ganske mye innvendig, men det er gjort betydelig arbeid i isolering av fartøyet, sier Stensønes.

ORGANISK HELIKOPTER Fartøyet får et organisk helikopter til rådighet. Det er helikopterdekk på «Helge Ingstad», noe som gjør fartøyet svært fleksibelt. Ordet organisk stammer fra militæret og betyr «utstyr som kommandør har til rådighet». - En kan også si at mannskapet er organisk, siden kommandør har det til rådighet, forteller Stensønes.

BESETNING «Helge Ingstad» vil få en besetning på 138. Dette er 14 over planen pga. opplæring og rekrutteringsbehov i Forsvaret. Av disse er det 45 befal, 35 matroser, 50 menige og lærlinger, samt åtte ekstra befal når helikopteret kommer neste år.

FORSVARSSYSTEM Fregatten «Helge Ingstad er utstyrt med fire 4324 mm torpedorør for Sting Ray torpedoer mot ubåter og andre farer i vann, samt synkeminer. Fridtjof Nansen-klasse fregattene er et multirollefartøy og kan drive krigføring både mot luftmål, mot andre fartøyer på overflaten og under vann. Av annet militært våpenutstyr er det montert opp en 76 mm OTO Melara Super Rapid kanon, Mk 41 VLS for missiler, RIM-162 ESSM SAM NSM Sjømålsmissil, 76 mm OTO Melara Super Rapid kanon og fire 12,7 mm Browning M2HB mitraljøser. Luftvarslings- og overflateradaren, SPY 1 F, oppdager, følger og gir ildledning til egne våpensystem. Den helautomatiske radaren har kapasitet til å detektere fly og missiler, styre egne missiler og kontrollere helikopter, MPA og jagerfly. Radaren har en rekkevidde på opptil 200 nautiske mil. Som multifunksjonsradar er den Nansen-klassens hovedradar.

MASKINERI Fregatten har CODAG kombinert diesel- og gassturbinmaskiner som sørger for fremdriften. I systemet inngår to Cat dieselmotorer hver på 4500 kW med 1000 o/i minuttet. En GE LM 2500 gassturbin med kraftanlegg på 22.000 kW og to elektriske motorer hver med kraft på 2500 kW. To CPP propellanlegg har en diameter på 4200 mm. En azimuth baugthruster fra Brunvoll er av typen AR-80-LNC-2100-1000, og kan trekkes opp 360 grader. Thrusteren er innfelt i skroget i et lukket rom, og kan også nyttes som nødframdriftsanlegg. Giret er av typen Maag og farten på fregatten er på cirka 26 knop. Fire MTU 396 dieselgeneratorer har en effekt hver på 1000 kVA. CODAG systemene er brukt på fartøy som har behov for en maksimumsfart, som er betydelig hurtigere enn servicefarten. Og dette gjelder da spesielt krigsskip og moderne fregatter. Dieselmotorene blir brukte ved vanlig servicefart. Når kombinasjonen diesel- og gassmotorer startes, får fartøyet raskt høy hastighet.
UTSTYRSLISTE
 
Dieselmotorer: 2xCat 4500 kW v/1000 o/min Caterpillar
Gassturbin: GE LM 2500, 22000 kW General Electric
El.motorer: 2x2500 kW  
Gir:   Maag
Baugthruster: Azimuth AR-80-LNC-2100-1000 360 graders opptrekkbar Brunvoll
Generatorer: 4xMTU 396 dieselgenerator, 1000 kVA MTU
Styremaskiner: 2xTenfjord RRM Steering Gear - Tennfjord
Skipsteknisk kontrollsystem:   ABB
Rørmerking:   Flowcode
Fregattmoduler:   Aker Yards Florø/Bergen Mek. Verksted
Redningsflåter:   Viking Life-Saving Equipment
Integrert brosystem:   Kongsberg Martiime
Våpenkontroll/brosystem/belysningsradar:   Kongsberg Defence and Aerospace
Combat management system:   Lokheed Martin
Bysseutstyr:   Beha Hedo
Vaskeriutstyr:   Miele
Vakumtoalettsystem:   Jets
 

Kim Idar Giske

redaksjon[a]maritimt.com

Lignende skip