Nærings- og fiskeridepartementet sendte 3. desember ut en pressemelding om at maritim næring og regjeringen er kommet til enighet rundt et maritimt klimapartnerskap. Kystrederiene, som representerer en betydelig del av skipene i norske farvann, har ikke kommet til enighet med regjeringen.   

I sin pressemelding skriver Kystrederiene, som er Norges største interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for norsk nærskipsfart, at man ønsker klimaomstillingen velkommen, og har i nærmere to år jobbet i tett dialog med representanter fra maritim næring, Klima- og miljødepartementet (KLD) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) om et maritimt klimapartnerskap.

Målsetning for klimapartnerskap mellom partene er å redusere CO₂ utslippet i innenriks sjøtransport og fiske.

I januar 2023 signere Kystrederiene sammen med andre hovedorganisasjoner en intensjonsavtale om klimapartnerskap med regjeringen. Intensjonsavtalen beskriver at  «det overordnede målet for å etablere klimapartnerskap som virkemiddel er å få gjennomført samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i næringslivet som bidrar til å kutte klimagassutslipp i tråd med Norges klimamål for 2030 og 2050, og regjeringens omstillingsmål for hele økonomien.»

MÅ VÆRE FORPLIKTENDE FOR BEGGE PARTER 
Maritim næring har i forhandlingene vært tydelige på at en klimapartenerskaps avtale med regjeringen må være forpliktende for begge parter. Frem til sommeren 2024 har partene diskutert ulike konkrete tiltak, uten å ha kommet frem til enighet. I august 2024 brøt regjeringen med tidligere intensjon, og la frem forslag om en overordnet og uforpliktende avtale mellom partene. Det er dette forslag som nå er lagt frem til signering.

Kystrederiene har besluttet å ikke signere den foreslåtte klimapartnerskapsavtalen. Denne avgjørelsen er tatt etter en grundig vurdering av avtaleforslaget og de potensielle konsekvensene det vil ha for våre medlemmer.

Som hovedorganisasjon for nærskipsfarten i Norge har Kystrederiene vært tydelige på behovet for en avtale som sikrer konkrete og gjensidige forpliktende tiltak for grønn omstilling i maritim næring, slik at CO₂ utslippene kan reduseres i tråd med målsetningene mot 2030 og 2050. Selv om maritim næring har etterspurt klare forpliktelser, så er dessverre den foreslåtte avtalen uforpliktende og uten å synliggjøre løsninger som øker omstillingshastigheten i næringen.

UTYDELIG ROLLEFORDELING
Avtaleforslaget gir ingen tydelig ramme for hvordan rederienes rolle og innspill skal håndteres eller implementeres. Rederienes rolle er marginalisert i avtalen noe som skaper ytterligere usikkerhet for rederiene som faktisk skal betale for, og kutte utslippene ved å bygge nye skip eller gjøre tiltak på eksisterende flåte.
 
–Rederienes rolle, som er avgjørende for å gjennomføre utslippskutt, er for svakt definert i avtaleutkastet. Vi trenger en avtale som gir rederiene risikoreduksjon, klare rammer og støtte til å gjennomføre nødvendige tiltak., sier administrerende direktør i Kystrederiene Tor Arne Borge.

ET GAP MELLOM AMBISJON OG REALISME
Kystrederiene er dedikerte og svært positive til grønn omstilling og våre medlemmer arbeider aktivt for å redusere klimagassutslippene i skipsfarten. Samtidig må tiltakene være realistiske og støttes av målrettede, helhetlige programmer hvor også staten forplikter seg. Vi opplever imidlertid at det er et stort gap mellom regjeringens ambisjoner og hva som er gjennomførbart under de nåværende betingelsene.

Kystrederiene tar klima ansvar og ønsker fortsatt dialogen med myndigheter og næringsliv for å utvikle et partnerskap som medfører en akselerert omstilling. Vi er imidlertid skuffet over mangelen på substans og forpliktelse i den foreslåtte avtalen fra staten. Kystrederiene er likevel positive og håper på en fremtidig avtale som sikrer reelle resultater for klimagass reduksjon.

– Våre medlemmer har allerede tatt grep for å redusere klimagassutslippene, og vi er dedikerte til å fortsette dette arbeidet. Men en økt omstillings hastighet krever at staten tar forpliktelser på lik linje med rederiene og spiller en tydeligere rolle som tilrettelegger for endringer som faktisk monner.  Vårt fokus forblir på å bidra til en bærekraftig utvikling av maritim næring, men dette krever tiltak som fungerer i praksis. Vi ønsker med vår beslutning sender et tydelig signal til regjeringen om behovet for sterkere forpliktelse og tydeligere prioriteringer i arbeidet med grønn omstilling slik at vi i et partnerskap kan nå 2030 og 2050 målene., sier Borge.