– Frankrike, Storbritannia, Tyskland og USA er valgt ut som mulige partnerland når Norge skal kjøpe nye fregatter. Fregatter er den dyreste enkeltanskaffelsen vi skal gjøre i Forsvaret framover. Norge er en viktig maritim stat i NATO. Satsingen på Sjøforsvaret er viktig både for vår og alliertes sikkerhet, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

 I den vedtatte langtidsplanen for forsvarssektoren er det enighet om at det skal anskaffes fem nye havgående fregatter med opsjon på ytterligere én fregatt. Fregattene skal utrustes med maritime helikoptre med anti-ubåt kapasitet.

Når Norge skal kjøpe nye fregatter til Sjøforsvaret, vil vi inngå et langsiktig strategisk partnerskap med én nasjon med gjensidig gevinst for begge nasjoner.

Utvelgelse av aktuelle strategiske partnere er foretatt etter en helhetsvurdering innenfor rammen av sikkerhetspolitiske forhold og nasjonenes fregattprogram.

Partnerskapet skal bygge opp om samarbeid innenfor operasjoner, industri, vedlikehold, og forskning og utvikling som dessuten skal skape verdier og arbeidsplasser i Norge

Regjeringen tar sikte på å velge den strategiske partneren for fregattanskaffelsen i løpet av 2025.

SOLID OG FORUTSIGBART 
– Et solid og forutsigbart sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid er fundamentet for et strategisk partnerskap for anskaffelse og drift av fregatter. Det er avgjørende at Norge og partnernasjonen har gjensidige langsiktige interesserer. Vi bør gjennom det strategiske arbeidet ta sikte på tett samarbeid om styrkeproduksjon, operasjoner og utvikling av felles kapabiliteter, sier Gram.

Industrimessige forhold vil også være viktige for valg av partner.

–  Det er regjeringens klare ambisjon at den nye flåteplanen skal skape ringvirkninger, arbeidsplasser og verdiskaping rundt omkring i hele landet sier Gram.

ARBEIDET MED FLÅTEPLAN 2024
Den største satsingen i den nye langtidsplanen er utviklingen av fremtidens Sjøforsvar. Flåteplanen vil tilføre Sjøforsvaret inntil ti havgående og 18 kystnære standardfartøy, minimum fem nye fregatter med helikoptre og seks undervannsbåter.

Forsvaret skal utvikle en standardisert fartøysklasse i ulike størrelser, i både havgående og kystnære utgaver. Fartøyene skal utvikles for å løse både Kystvaktens og Marinens oppgaver. Av beredskapshensyn er det nødvendig å videreføre og videreutvikle nasjonal kompetanse på bygging og vedlikehold av Sjøforsvarets fartøy, og regjeringen legger til grunn at norsk industri kan levere en standardisert fartøysklasse i tråd med nasjonale behov.

– Det finnes betydelig kompetanse innen bygging og utrustning av avanserte skip i Norge. Norsk maritim industri har designet og utrustet flere fartøy for Sjøforsvaret de siste årene. Regjeringen har tro på at norsk maritim industri og norsk forsvarsindustri klarer å finne sammen, for å levere gode og konkurransedyktige fartøy til Forsvaret, bidra til økt sysselsetting og industriutvikling, samt muligheter for økt eksport. Det ligger et stort potensial for hele verdikjeden av norsk maritim industri i utviklingen og byggingen av standardisert fartøysklasse, sier Gram.