Viktig utstilling om kampene på havet

Publisert: 29.07.2020 kl. 09.17
Sjefen for Marinemuseet, kommandørkaptein Hans Petter Oset og Tania von der Lippe Michelet i samtale under åpninga av utstillinga. Foto: Roald Evensen.
Sjefen for Marinemuseet, kommandørkaptein Hans Petter Oset og Tania von der Lippe Michelet i samtale under åpninga av utstillinga. Foto: Roald Evensen.

Marinemuseets hovedoppgave i år er å bidra til å markere 75-årsjubileet for frigjøringen. I den anledning åpnet Tania von der Lippe Michelet – Jon Michelets eldste datter – tidligere denne uka en utstilling i museets lokaler i Horten. En utstilling som tar de besøkende gjennom både marinens og handelsflåtens innsats gjennom de fem krigsårene.

AV ROALD EVENSEN
MARITIMT MAGASIN


– Fordi vi er Marinemuseet var det naturlig for oss å legge vekt på at kampene for Marinens del ikke sluttet 10. juni 1940. Allerede 7. juni hadde de 11 gjenværende marinefartøyene og rundt 550 mann – fått ordre om å ta seg til Storbritannia – for å fortsette kampene derfra. Marinens kamp gjennom de 5 krigsårene er formidlet i denne nye utstilling, fortale museets leder kommandørkaptein Hans Petter Oset under åpninga på mandag.

– Det er umulig på så liten plass å gi en helhetlig fortelling –  om frykten for torpedering og døden i iskalde Barentshavet – eller savnet av de der hjemme – eller om alle de sjøfolkene som havnet i krigsfangenskap. Noen av disse historiene kan dere dog lese på plakatene utenfor museet. 

VIKTIG SKILLE
Det som jo også skilte handelsflåten fra Marinens fartøyer var den manglende evnen til å beskytte seg mot fienden – hvilket jo økte presset og frustrasjonen. Skipene i Nortraship ble imidlertid gradvis mer og bedre skyts. For at dette skulle være mest mulig effektivt fant man i 1941 ut at alle – eller de fleste skytterne - skulle gis en opplæring av Sjøforsvaret – og bli administrert av Sjøforsvaret. Sjøforsvaret overtok fra 1943 også ansvaret for å skaffe skytset om bord. Mot slutten av krigen var luftvernet så bra at mange flyangrep ble avvist – og mange fly ble skutt ned. 

STORT BIDRAG
Det er trolig ingen enkeltperson i Norge som har bidratt mer til innsikt og forståelse av livet om bord på handelsskipene under krigen – enn Jon Michelet – med sine bøker om Skogmatrosen Halvor Skramstad – som også var skytter – og som er skrevet inn i svært mange av operasjonene. Jon gikk dessverre bort for drøyt 2 år siden – men vi er svært glade for at hans dater Tania i dag har tatt turen over fjorden fra Moss  - for å studere utstillingen om et tema som betydde så mye for faren - og for omsider formelt å kunne si at den nå er åpnet for publikum, fortalte Oset før han overlot den offisielle åpninga til Tania.

Hun fortalte om sin kjente far som reiste til sjøs som svært ung mann, full av eventyrlyst og utferdstrang. 

– Min fars solidaritet ble vekket med sjømannslivet. Nød i verdens havner, sjøfolkenes dont og alt dette kom til å prege ham for livet og initiere hans ønske om å få verdens slitere frem i lyset, og fremst av alt krigsseilerne. Innsatsen krigsseilerne gjorde under andre verdenskrig er Norges viktigste bidrag til de alliertes seier over den tyske krigsmarka. Uteflåten fraktet drivstoff, krigsmateriell og andre varer for de allierte styrkene – over Atlanterhavet, i Middelhavet, i Indiahavet og i Stillehavet. Det er dette min fars livsverk En sjøens helt omhandler, fortalt via den fiktive skogsmatrosen Halvor fra Rena.

FARS LIVSVERK 
En sjøens helt er i stor grad faktabasert og åpner opp og dokumenterer krigsseilernes så alt for ofte tragiske historie fra et hav av nye lesere, og nye generasjoner fremmede for dette stoffet, for de som har opplevd dette og for det etterlatte og pårørende som har fått livet preget av krigsseilernes skjebne. Faren min begynte i en alder av 68 år på sin største fortelling noensinne, som omhandlet hans livs lidenskap, og resten er historie. Han ga sine siste krefter i disse årene preget av sykdom, til å tale krigsseilernes sak. Det var det han ønsket, og disse sjøens helter ikke lenger skulle være glemt og neglisjert.

– Med dette vil jeg si tusen tatt for at jeg fikk lov til å være her i dag og representere dette budskapet. Han ville så gjerne ha vært her selv, men nå er han borte. Han hilser, spesielt til deres etterlatte og bøyer hodet i dyp respekt og med den aller største varme for sjøfolkene som var så instrumentelle i å redde oss fra aksemakten, fortalte forfatter Tania von der Lippe Michelet om sin far Jon Michelet og hans livsverk før hun formelt åpnet utstillinga på Marinemuseet.

Kommenter denne artikkelen

Relaterte artikler