Det var egentlig ikke studiespesialisering som skulle bli veien videre for Lotte Våge Aspevik fra Sveio. Likevel var det der hun startet.

Som mange andre ungdommer valgte hun studiespesialisering etter ungdomsskolen – delvis fordi flere av vennene hennes gjorde det samme, men også fordi hun kommer fra et hjem hvor akademisk utdanning lenge har vært den naturlige veien videre.

– Jeg tror kanskje det var det jeg alltid hadde sett for meg at man skulle gjøre. Mange rundt meg valgte studiespes, og i familien min har alle gått en akademisk vei. Da blir det fort det man tenker er det riktige valget også for seg selv, sier hun.

PÅ FEIL SPOR
Men underveis begynte hun å kjenne at noe ikke stemte helt. Etter sykdom, mye fravær og følelsen av å være på feil spor, bestemte hun seg for å tenke nytt – og valgte yrkesfagveien og VG1 Teknologi- og industrifag.

Det skulle vise seg å bli et vendepunkt.

– Jeg trivdes utrolig godt med én gang. Det var mye mer praktisk, og jeg kjente at jeg fikk energi av å lære på en annen måte.

Interessen for mekanikk hadde egentlig vært der lenge. Lotte kommer fra gård, trives med praktisk arbeid og har blant annet demontert turboen på en Audi A4 på fritiden – bare fordi hun syntes det var gøy å forstå hvordan ting fungerer.

Gjennom venner og bekjente fikk hun også stadig mer innblikk i den maritime bransjen. Flere hun kjente var maritime lærlinger eller jobbet allerede til sjøs, og historiene deres gjorde henne nysgjerrig på livet om bord.

Det førte til at hun valgte VG2 maritime fag.

– Jeg hadde hørt mye positivt fra andre som jobbet maritimt, og jo mer jeg lærte om det, jo mer kjente jeg at det kunne passe for meg.

VALGET FØLTES RIKTIG
Selv om valget føltes riktig, var det også usikkerhet knyttet til livet til sjøs. For Lotte var det spesielt tanken på å være lenge borte hjemmefra som skapte tvil.

– Man vet jo at man kommer til å gå glipp av mye. Bursdager, høytider og tid med familie og venner. Du er jo borte omtrent halve året, og det er klart man tenker mye på det før man velger denne veien.

Men under utplasseringen kom også bekreftelsen hun hadde trengt.

– Jeg våknet med mye energi hver morgen. Jeg gledet meg til å lære nye ting og gå ned i maskinrommet. Da skjønte jeg egentlig at dette var det jeg ville.

Nå har 19-åringen fått læreplass hos Solstad – rederiet som hele tiden sto øverst på ønskelisten hennes.

– Jeg visste veldig godt hvor jeg helst ville. Jeg hadde hørt utrolig mye positivt fra andre lærlinger og folk som jobbet der. Det virker som et sted hvor man får lære mye, blir tatt på alvor og får være med på spennende oppdrag. Jeg liker også at ingen dager er helt like, sier hun.

I år tilbyr rederiet ny læreplass til totalt 20 unge mennesker innen fagene matros, skipsmotormekaniker, maritim elektriker og ernæringskokk. Konkurransen om plassene er stor, og Lotte er svært bevisst på at hun er blant få som faktisk fikk ønskelæreplassen sin.

– Da jeg åpnet mailen og så at jeg hadde fått plass, ble jeg helt utrolig glad. Det føltes nesten litt uvirkelig.

VILJE OG INNSATS
Daglig leder i Maritim Opplæring Sørvest, Inge Jarl Auestad, sier han hvert eneste år blir imponert over hvor målrettede mange unge elever er.

– Det er utrolig inspirerende å møte ungdommer som virkelig jobber hardt for å nå målene sine. Mange har vist enormt mye vilje og innsats gjennom skoleløpet for å komme dit de ønsker, sier Auestad.

Han mener samtidig at historien til Lotte viser noe de møter ofte i arbeidet med unge mennesker og rekruttering til den maritime næringen.

– Selv her på Haugalandet, hvor sjøfart og maritim industri er en naturlig del av regionen, er det mange unge som egentlig aldri vurderer maritime fag som en mulig yrkesvei. Mange kjenner rett og slett ikke til hvor mange muligheter som finnes.

For Lotte var det nettopp kombinasjonen av praktisk arbeid, teknologi og muligheten til å reise som gjorde valget enkelt til slutt.

– Jeg tror det verste egentlig er å angre på ting man ikke gjorde. Jeg har lært at de største mulighetene ofte kommer når man tør å si ja.