Dei kunne ha vore på jobb heile døgnet ettersom kundane deira finst i alle tidssoner og kan dermed slå til på gode tilbod når som helst.

Frå eit kontor i Haugesund med utsikt over hamna, til byens store offshoreverft og fartøy av ymse slag, sit åtte personar i eit ope landskap. Dei åtte ser djupare inn i PC-skjermane sine enn på det vakre utsynet.

Her tingar dei med arabiske seljarar og sørasiatiske kjøparar om eit offshorefartøy, som skal skifta eigar. Eit havvindselskap i Nordsjøen treng spesialfartøy, som kan frakta servicemannskap trygt til og frå vindturbinane i havet. Andre kollegaer i det opne kontorlandskapet kan vera opptekne med å få i stand ein større avtale om bygging av nye offshorefartøy ved eit verft i Kina.

Ein av dei aller største avtalane dette meklarfirmaet har fått i stand er ein milliardkontrakt, som inneber bygging av fem konstruksjonsskip ved eit kinesisk verft.

Alt dette er bitar av kvardagen til skipsmeklarfirmaet IG Offshore.

INDIVIDUALISTAR I TEAM
– Me prøver å jobba mest mogleg innanfor normal arbeidstid. Men å vere skipsmeklar blir likevel som ein livsstil, seier Bjørgulf Lea Jr. Han er ein av grunnleggjarane av selskapet som blei skipa i 2012.

Lea fortel at det første dei gjer når dei står opp om morgonen, og det siste dei gjer før leggetid, er å sjekke e-post og mobiltelefon. 

– Er det ein handel eller avtale under utvikling utover kvelden, kan det bli timar med arbeid etter vanleg kontortid, seier Lea.

Han seier vidare at dei åtte, som sit saman i kontorlandskapet, har ei viss grad av spesialisering innbyrdes. Nokre jobbar med kjøp og sal av skip, andre med nybygg og ei tredje gruppe med å skaffe eksisterande fartøy nye oppdrag. 

– Men me jobbar samtidig som eit team der me overlappar einannan og rådfører oss med kvarandre. Me lever av å samla informasjon. Hovuda våre er det som nærmast kan kallast aktiva-verdien i selskapet. 

– Likevel er me ein gjeng individualistar, som sjølv må ta ansvar for eiga inntening. Lønna er sett saman av ei blanding mellom fastlønn og bonus etter oppnådde resultat, seier Lea. 

SKAPAR MEIRVERDI
Lea og kollegaen hans, John Steinar Olsen-Sund, peikar på at skipsmeklarar ikkje berre skummar fløyten når nye kontraktar blir inngått.

– Me må skapa verdiar, som me kan tilby kundane våre. Me må skapa meirverdi for reiarlag, verft, befraktarar eller eigarar. Det inneber at me må vera frampå, sjå moglegheiter og ta initiativ til nye prosjekt og kontraktar, som me kan tilby i marknaden, seier Olsen-Sund.

Han viser til dømes til nybygging av offshorefartøy, der ein kan kontakta både verft og designselskap for å utarbeide eit prosjekt som dei deretter blir presentert for eit reiarlag. 

– I utgangspunktet må ein ha sondert marknaden og interessa hos ulike reiarlag, som kan vera på jakt etter gode nybyggingsprosjekt, seier Olsen-Sund.

Fortenesta til skipsmeklarfirmaet er prosentvis av inngåtte kontraktar. Dette blir ofte regulert av standardkontraktar og ligg mellom 1 og 2 prosent på nybyggingskontraktar og mellom 1,25 og 2,5 prosent, avhengig av lengd på kontraktar, for utleige av skip på dagratar.

SPESIALISTAR PÅ OFFSHORE-FARTØY
IG Offshore er spesialisert innan offshoreserviceskip. Det vil seia skip og fartøy som blir nytta i olje- og gassindustrien til havs, og fartøy som blir brukte i havvindindustrien, samt til legging av kablar for overføring av energi og informasjon mellom land, installasjonar og verdsdelar.

– Offshoreshipping er ein relativt liten del av den internasjonale shippingnæringa, der tank, bulk og container utgjer langt fleire skip og større volum, seier Bjørgulf Lea Jr.

Men han legg til at offshore-skipsfart likevel er ein interessant del, og at Nordsjøen – like utanfor kontorvindauga til IG Offshore – lenge har vore den viktigaste del-marknaden.

– Det er i Nordsjøbassenget at me har ein velfungerande spot-marknad for offshorefartøy, seier Lea.

Han seier vidare at marknaden i Nordsjøen er i ferd med å mista noko av sitt fortrinn. På britisk sokkel er det i praksis slutt på leiting etter meir olje og gass. Dermed er det knapt boreriggar att på britisk side av Nordsjøen, noko som reduserer behovet for servicefartøy kraftig.

– Men heldigvis er det framleis stor leiteaktivitet på norsk sokkel, seier Bjørgulf Lea Jr..

ALLSIDIGE FARTØY
Kollega John Steinar Olsen-Sund peikar på store offshorefartøy, som kan nyttast til mange ulike føremål. 

– Dei flyttar seg mellom ulike farvatn over heile verda – til dømes utanfor kysten av Brasil, Australia, Vest-Afrika og Søraust-Asia.

Olsen-Sund viser også til at subsea-støttefartøy, eller konstruksjonsfartøy med god krankapasitet på mellom 120 og 250 tonn og lugarplass til minst 120 personar, kan utføra oppgåver i samband med installasjon av havvindparkar og legging av kablar mellom vindturbinar. Same type fartøy, som gjerne har to sett med ROV-ar (fjernstyrte undervassfarkostar) om bord, er framleis viktige i samband med reparasjonar og installasjonsoppdrag i olje- og gassindustrien til havs.

Lea legg til at det særleg er i dette segmentet av offshoreflåten at det nå skjer nybygging av fartøy. Reiarlag som Østensjø Rederi, Rem Offshore, Island Offshore og Sea1 Offshore har alle bestilt nye subsea- og konstruksjonsfartøy.

UBEMANNA OG FJERNSTYRT
Elles er det knapt nybyggingsaktivitet for tradisjonelle forsyningsskip, PSV og AHTS (ankerhandteringsfartøy). Med aukande aktivitet innan havvind, særleg i Nordsjøbassenget, har likevel ankerhandteringsflåten fått nye oppdrag når ankerfeste for flytande havvindturbinar skal leggjast ut, eller når turbinar skal slepast inn til vedlikehald.

Dei to skipsmeklarane peikar også på ein ny og spennande vekst i flåten av subsea-støttefartøy. Fleire undervassentreprenørar, som Reach Subsea, DeepOcean og Fugro, har utvikla eigne fjernstyrte og ubemanna inspeksjonsfartøy. Desse opererer saman med undervassrobotar, som kan utføra arbeid på havbotnen, alt saman fjernstyrt frå land.

Olsen-Sund meiner denne typen teknologi vil ta ein større del av marknaden når det gjeld inspeksjon av røyrleidningar og andre installasjonar på havbotnen, samt kartlegging før nye utbyggingar.

WALK-TO WORK I HAVVIND
Utbygging av havvindturbinar vart lenge spådd ei lysande framtid og ei næring som delvis kunne ta over for olje- og gassindustrien. I Norge har utbygginga gått sakte. Hywind Tampen er førebels den einaste flytande havvindparken av ein viss storleik i produksjon på norsk sokkel. Elles i Nordsjøbassenget har det vore omfattande utbygging av botnfaste vindturbinar, særleg i Storbritannia, Tyskland og Danmark.

– Havvindindustrien kan i stor grad nytta dei same servicefartøya i utbyggingsfasen som olje- og gassindustrien har brukt, seier Sund-Olsen.

Han legg til at det etter kvart er bygd opp ein eigen flåte av servicefartøy, såkalla "walk-to-work"-fartøy, som er spesialdesigna for å frakte servicemannskap til og frå havvindinstallasjonar. Desse har også stor lugar- og verkstadkapasitet.

Edda Wind i Haugesund var eit reiarlag som spesialiserte seg på bygging av slike fartøy. Desse er nå selde vidare til mellom andre Norwind Offshore i Ålesund og North Star i Aberdeen.

– Me ser at "walk-to-work"-fartøy også blir etterspurde i olje- og gassindustrien. Til dømes byggjer Aker BP installasjonar som er tilpassa bruk av slike fartøy, seier Olsen-Sund.

Han legg til at denne typen servicefartøy kan operera globalt – i Søraust-Asia, USA, Nordsjøen, Austersjøen eller Middelhavet.

REKRUTTERING TIL YRKET
– Korleis er det med rekruttering til yrket som skipsmeklar?

– Me får ofte spørsmål frå unge menneske som ønskjer seg inn i yrket. I dag har me ein stab av erfarne meklarar, med bakgrunn både frå økonomi og sjøfart. Felles for skipsmeklarar er at du må trivast med å omgåast folk, vere utovervend og ha ein kremmar i deg, seier Lea.

I fjor haust tok selskapet inn ein nybegynnar i ei trainee-stilling. 

– Det tar gjerne to til tre år før ein lærer seg faget godt nok til å operera som skipsmeklar på eiga hand, seier Lea.

Jonas Braseth er den yngste i teamet hos IG Offshore i Haugesund.

– Eg er eit konkurransemenneske med bakgrunn frå idrett og dette yrket appellerer til meg, seier han.

Braseth har utdanning innan økonomi og har yrkeserfaring frå både Knutsen OAS Shipping og Solar.

– Eg trivst i ei kommersiell rolle og lærer noko nytt kvar dag. Det viktigaste i starten er å bli kjend med aktørane i bransjen og byggja nettverk, seier han.

Han arbeider særleg med befraktning i spotmarknaden i Nordsjøen.

– Dette er den beste skulen. Her lærer ein dynamikken i marknaden, seier Lea, og legg til at læretida kan vere både bratt og krevjande.

– Som skipsmeklar vil du oppleva både skuffelsar og tilbakeslag. Difor er det viktig å raskt leggja slikt bak seg og gå vidare med nytt mot, seier han.

HAUGESUND SOM SKIPSFARTSBY
Eit blikk ut gjennom vindauga frå kontorlandskapet og utover hamneområdet i Haugesund viser tydeleg at dette er ein skipsfartsby.

Haugesund har hovudkontoret til Sjøfartsdirektoratet og ei stor avdeling av Kystverket. I tillegg har byen fleire aktive og dynamiske reiarlag innan tank, offshore, container og taubåt.

IG Offshore arbeider også med oppdrag innan taubåtsegmentet, mellom anna for det lokale reiarlaget Østensjø og for andre norske aktørar som Bukser og Berging og BOA.

– Det er inspirerande å ha mange aktive reiarlag i nærleiken, som me har eit tett og godt samarbeid med, seier Lea.

Han er også leiar i den lokale skipsmeklarforeininga, som har ti medlemsbedrifter.

OM SELSKAPET
IG Offshore vart etablert i 2012 i Haugesund, då Bjørgulf Lea Jr. og tre andre meklarar starta for seg sjølve under paraplyen til UNO Offshore AS. Alle fire hadde bakgrunn frå nabobedrifta i Haugesund, R. G Hagland AS.

I dag har det unge selskapet 14 tilsette. Hovudkontoret ligg i Haugesund, men selskapet er også representert i Sandefjord, Dubai, Monaco og Houston.

For tre år sidan fekk selskapet nye eigarar, Ifchor og Galbraiths. Ifchor har hovudkontor i Lausanne i Sveits og arbeider med tørrlast, medan Galbraiths er basert i London og spesialisert innan tankfart. Ingen av desse hadde tidlegare vore inne i offshoresegmentet.