Det er mørkt i vannet. Sikten er dårlig, og dykkerlykten skjærer noen meter gjennom grumsete vann. Over dykkeren ligger skroget på et fartøy som nettopp har fått problemer – kanskje et hull som må tettes, kanskje en truster som må inspiseres. På overflaten følger et helt team med på kommunikasjon og video overføring. Standbydykkeren er klar på ett minutt dersom noe skulle skje.

Slike situasjoner er en del av hverdagen for dykkere i den maritime servicenæringen. Når noe uventet skjer under vann, er det ofte de som må løse problemet – raskt.

– Dykkingen i seg selv er egentlig ikke jobben. Det er bare måten vi kommer oss på jobb. Når vi først er der nede, handler det om å løse problemet, sier Remi Stridh i Stridh Maritim AS, som sammen med tre andre lokale dykkefirmaer samarbeider om dykkeoppdrag på Sunnmøre.

Langs norskekysten er undervannsarbeid en nødvendig, men ofte en lite synlig del av infrastrukturen som holder den maritime næringen i gang. Fra små fiskebåter til store offshorefartøy – før eller siden oppstår det behov for noen som kan utføre ulike arbeidsoppdrag under vann.

ARBEIDET SOM SKJER UNDER VANN
Dykkertjenester langs kysten spenner over et bredt spekter av oppdrag. Mange av dem handler om vedlikehold, inspeksjon og reparasjoner som ellers ville krevd at fartøyet ble satt i tørrdokk.

For rederier kan slike løsninger spare både tid og penger.

– Typiske oppdrag for oss er å montere eller demontere komponenter under fartøy, blinde hull i skroget eller inspisere sjøvannsinntak. Vi kan også sette opp midlertidige løsninger under vann slik at arbeid kan gjøres fra innsiden av båten, forklarer Stridh.

En klassisk jobb er bunnbesiktigelse. Da svømmer dykkeren langs skroget og kontrollerer at alt er som det skal – at det ikke sitter skjell i sjøvannsinnløpene, at propeller og ror er i orden, at zink-anoder er i orden og at det ikke er skader på skroget.

– For rederiene kan dette være veldig kostnadsbesparende. Alternativet kan være å ta fartøyet i dokk, og det er både dyrt og tidkrevende. Samtidig er det ofte mangel på dokkplasser, sier han.

INNE HOS VERFTENE
Også verftene langs kysten er avhengig av dykkertjenester i det daglige arbeidet. Når fartøy ligger ved kai for service eller ombygging, kan det oppstå behov for inspeksjoner eller arbeid under vannlinjen uten at skipet må settes i dokk.

– Det kan være alt fra å inspisere en truster til å montere eller demontere komponenter under skroget. Noen ganger bygger vi også et habitat rundt en komponent, presser ut vannet og kan utføre arbeid tørt, som for eksempel sveising. Det gjør at mye arbeid kan gjøres uten å ta fartøyet opp, forklarer Stridh.

For verftene kan dette være både tids- og kostnadsbesparende. Samtidig gir det større fleksibilitet i perioder der dokkplasser er en knapp ressurs, og fartøyene må raskt tilbake i drift.

UTRYKNING PÅ KORT VARSEL
Mange av oppdragene til dykkerselskaper kommer på kort varsel. En båt kan ha fått tau i propellen, tatt inn vann eller fått tekniske problemer under vannlinjen. Da haster det.

– Det meste vi gjør er mer eller mindre utrykningsarbeid. En fiskebåt kan få tau i propellen, og taper penger for hver time den ligger stille, eller et steinleggerfartøy kan ha fått stein i ROVen og må avbryte oppdrag med betydelige dagrater. Da må vi komme oss ut så raskt som mulig, sier Stridh.

Oppdragene kan dukke opp over store geografiske områder. Selv om Stridh Maritim og deres samarbeidspartnere har base på Nordvestlandet, kan arbeidene føre dem langt utenfor regionen.

– Vi har hatt oppdrag og personell i Bergen, Kristiansand, Kristiansund og helt oppe på Melkøya. Vi har også vært i fjellvann i Mo i Rana. Vi er ikke låst til ett område.

Normalt arbeider et team på fire personer sammen. Regelverket krever at minst tre av dem er utdannede dykkere, og at en av dem fungerer som sertifisert dykkeleder. I tillegg skal en linemann følge dykkeren fra overflaten. §26 i arbeidsmiljølover regulerer innaskjærs dykking, med få unntak, og setter krav om "forsvarlig bemanning" og et minstekrav om fire personer. Dette fører oftest til at man, etter en grundig risikovurdering, velger å stille med fem personer.

– Som regel er det én dykker i vannet. Men noen ganger er det også en standbydykker i vannet, for eksempel hvis vi arbeider inne i en truster eller andre trange områder, og da kreves det selvsagt også utvidet bemanning på land.

SIKKERHET I SENTRUM
Undervannsarbeid er krevende og potensielt risikofylt. Derfor er regelverket strengt.

Standbydykkeren må være fullt påkledd og klar til å hoppe i vannet på under ett minutt. Kommunikasjonen mellom dykkeren og overflaten går via radio, og teamet på land skal kunne høre både stemmen og pustingen til dykkeren, til enhver tid.

– Hvis standbydykkeren sitter med drakten halvveis av fordi det er varmt, så klarer du ikke det ettminutts-kravet. Derfor er det strenge rutiner, forklarer Stridh.

Utstyret må kontrolleres jevnlig. Masker og kommunikasjonsutstyr sjekkes daglig, og trykkutstyr må gjennom regelmessige tester. I tillegg må dykkerne ha godkjent legeattest, en såkalt dykke-medic, minst hvert andre år. Dykkere i lederroller, dykkeleder/supervisor må også oppdatere sertifiseringene sine jevnlig, da med fem års intervall.

– Dette er ikke en bransje hvor man kan spare penger på sikkerhet. Arbeidstilsynet har stort fokus på dette, og oppdragsgivere kan få betydelige bøter dersom reglene ikke følges. Vi er ikke sikre på at alle oppdragsgivere er klar over sitt ansvar, og har derfor utarbeidet egne sjekklister for innkjøpere av dykketjenester. Disse inneholder noen spørsmål som innkjøperen bør stille ved bestilling av slike tjenester, noe ting man bør sjekke ved ankomst og noen ting man bør sjekke før avreise. Ifølge byggherreforskriften og internkontrollforskriften må oppdragsgiver forsikre seg om at underleverandører oppfyller gjeldende regelverk.

EN VIKTIG DEL AV BEREDSKAPEN
Dykkerselskaper spiller også en rolle i beredskapen langs kysten. Når båter synker eller går ned, må de i mange tilfeller lokaliseres og klargjøres for heving. Forsikringsselskaper og myndigheter kan kreve at vrak fjernes, blant annet av hensyn til miljø og navigasjon.

– Vi har vært ute på flere slike oppdrag. Småbåter, sjarker og skøyter som har gått ned må stroppes og gjøres klare for kraning. De kan ikke bare bli liggende. Det samme gjelder selvsagt større skip også.

I enkelte situasjoner bistår dykkere også i søk etter savnede personer.

– Dette er oppdrag som kan være krevende. Sikten kan være dårlig, det er mørkt, og du vet ikke hva du møter der nede. Det er ikke alle som er komfortable med den typen arbeid. Sannsynligheten for funn kan være lav, men den ligger i bakhodet under hele dykket.

ERFARING SOM NØKKEL
Stridh Maritim og deres samarbeidspartnere består av små team, men samlet sitter de på betydelig erfaring.

– Vi har godt over hundre års erfaring innen dykking til sammen i teamene. Det gir oss en ganske stor verktøykasse med løsninger, og vi leter hele tiden etter utfordringer å bruke dem på.

Gjennom årene har de arbeidet i flere deler av bransjen. Tidligere var selskapet også involvert i anleggsdykking, men valgte å trekke seg ut av det segmentet.

– Det var en type arbeid som krevde veldig mye. På et tidspunkt følte vi at jobben eide oss, og ikke motsatt.

Oppdrettsnæringen var også tidligere en del av virksomheten.

– Vi jobber med spyling av merder og lignende, men etter hvert ble det mange som spesialiserte seg på det. Vi valgte heller å fokusere på andre typer oppdrag.

SAMSPILL I DEN MARITIME KLYNGEN
Nordvestlandet er kjent for sin sterke maritime klynge. Her samarbeider verft, rederier, leverandører og servicebedrifter tett. Dykkerselskapene er en del av denne strukturen.

– Servicenæringen rundt den maritime industrien er avhengig av dykkere. Når noe skjer under vann, må noen kunne rykke ut. Bransjen har lenge basert seg på at dykking skulle bli overflødig grunnet fremskritt i ROV industrien, men man er nok ikke helt der enda.

Stridh mener det også er viktig å bruke lokale aktører.

– Hvis alle oppdrag går til store dominerende selskaper, kan det bli vanskelig for mindre og mer fleksible miljøer å overleve. Samtidig er det ofte de små som kan rykke ut raskest. Hvis de lokale mindre bedriftene ikke blir brukt vil de ikke være der den dagen man trenger dem.

BEREDSKAP SOM IKKE ALLTID SYNES
I mange tilfeller merkes ikke dykkernes arbeid før noe går galt. Når alt fungerer som det skal, ligger infrastrukturen under vann – bokstavelig talt.

– Beredskap er litt sånn at man ikke helt vet hva man har, før man ikke har det. Kompetansen må være der også når det ikke er akutte oppdrag.

For Stridh handler arbeidet i bunn og grunn om å være tilgjengelig når behovet oppstår.

– Vi har det meste ferdig rigget, og i vårt område kan vi ofte være på plass i løpet av en time eller to hvis noe skjer.

MED RESPEKT FOR HAVET
Til syvende og sist handler dykking i maritim sektor om mer enn tekniske operasjoner. Det handler også om mennesker som arbeider i et krevende miljø.

– Dykkingen er bare måten vi kommer oss ned til jobben på. Det viktigste er at arbeidet blir gjort riktig – og at alle kommer trygt hjem igjen.

For under overflaten, der den maritime næringen bokstavelig talt møter havet, ligger også en del av grunnlaget for alt som skjer over vann.