Lederartikkel

"Ti tusen støvler som tramper i takt" er et slagord som har vært velkjent og mye brukt i fiskernes organisasjoner for å symbolisere samhold og styrke. Opp gjennom årene har det ikke alltid vært like lett å holde takten, ikke minst i en næring preget av mange motsetninger som også griper inn i hverandre.

Når et nytt år starter kan det være tiden både til å se bakover, og også tenke på fremtiden. Vi ville tro at etter landsmøtet i Norges Fiskarlag på slutten av fjoråret har gitt mye materiale til ettertanke.

ALVORLIG SPLITTELSE
Som det vil være kjent klarte organisasjonen, tross grundig forarbeid, ikke å komme gjennom uten en alvorlig splittelse.

Etter flere tidligere omorganiseringer bestod laget før landsmøtet av tre; to medlemslag og en gruppeorganisasjon. Disse er Nord Fiskarlag og Sør-Norges Fiskarlag, samt Fiskebåt.

Under landsmøtet stemte Nord Fiskarlag mot endringer i vedtektene etter at de tapte i spørsmålet om ressursfordeling. 

I forkant hadde Fiskebåt på sitt eget årsmøte vedtatt at om dette ikke kom på plass ville man forlate Fiskarlaget, og leverte utmeldingen under landsmøtet.

Imidlertid sier reglene at et medlemslag må stå i organisasjonen i to år før utmeldingen er endelig, og Fiskebåt har lovet å være ryddig i prosessen.

Det kan også være på sin plass å nevne at på det samme landsmøtet ble Jan Roger Lerbukt valgt som styreleder i Norges Fiskarlag med klart flertall, men mot stemmene fra Nord Fiskarlag. Videre er det kommet klare signal fra Sør-Norge Fiskarlag om at det ikke er aktuelt å fortsette i Norges Fiskarlag sammen med Nord Fiskarlag alene.

TO ÅR ER LANG TID
Fiskebåt må være i laget i fortsatt to år, og det er lang tid, og mye kan skje i den perioden.

Uansett er situasjonen på ingen måte helt oversiktlig. Det er allerede mange initiativ for å finne løsninger underveis, men foreløpig er det vanskelig å konkretisere hva som vil kunne skje og hvilken vei utviklingen vil ta.

Under det hele ligger fortsatt gamle motsetninger, der man sterkt forenklet kan peke på motsetningene mellom nord og sør, mellom flåtegrupper og kanskje ikke minst mellom havflåten og kystfiskerne. Det tenkes, samtales og kanskje også forhandles både i det skjulte og fremme i dagen. Og det arbeides ganske sikkert ikke bare med en plan B, men nok også både med C og D og enda videre.

Uansett kan det skje mye ennå, og under det hele bør vel ligge den "gamle" tanken om at sammen er man sterk, selv om det også kan være situasjoner der indre motsetninger kan bli for sterke også.

Kanskje vil det ikke være ti tusens støvler som tramper. Men det er viktig å holde takten.