BRF Froan, som vil være verdens største batteridrevne bulkskip, ble sjøsatt fra det kinesiske verftet Jiangsu SOHO Marine Heavy Industry 25. april. – Snart er skipet på vei hjem, og vi regner med at det skal komme i trafikk med marmor fra Brønnøy og Visnes til Omya Hustadmarmors produksjonsanlegg i Elnesvågen utpå høsten, forteller Øivind Berge i Berge Rederi til Maritimt Magasin.

Øivind Berge er en av eierne i rederiet, og han sier at på veien nordover langs kysten skal skipet innom for ferdigmontering av batterier og solceller, og før det har det vært innom Nederland for montering av gravemaskin om bord.

Berge Rederi har vist seg å være langt fremme i arbeidet med å redusere utslipp, blant annet er flere av bulkskipene man eier allerede lagt om til at gravemaskinene om bord har fått elektrisk drift.

EN NY ÆRA
Med BRF Froan baner Berge Rederi veien for en ny æra innen maritim transport med et banebrytende fartøy designet for å operere helt uten utslipp. Fartøyet blir verdens største batteridrevne bulkskip med fremdriftssystem som vil drives av avanserte batterier, lades ved lastehavn i Remman (Brønnøy) og lossehavn i Elnesvågen. For å maksimere energieffektiviteten er fartøyet også utstyrt med to rotorseil, noe som vil redusere det totale energiforbruket betydelig. I tillegg vil elektrisk gravemaskin og landstrømstilkoblinger bli brukt i begge havner for å opprettholde fullstendig utslippsfri last.

Ruta skipet skal seile er omtrent 230 nautiske mil og skipet setter en ny standard som langt overgår dagens lengste batterielektriske ferjerute. Fartøyets drift forventes å redusere miljøpåvirkningen betydelig i en eksepsjonell grad, ved å redusere CO₂-utslippene med rundt 9000 tonn og NOx-utslippene med 200 tonn årlig.

VIL VÆRE I FORKANT
Rederiet er blant dem som er i forkant når det gjelder å ta i bruk ny, miljøvennlig teknologi, og teknisk sjef Arild Jonassen sier dette er viktig:

– Ikke minst når det gjelder miljø og bærekraft. Men på den annen side er det heller ikke til å stikke under stol at vi også sparer mye penger gjennom å ha elektriske båter, ikke minst med tanke på alle avgiftene som vil komme fremover. Vi har også vært en forkjemper for å prøve å få landstrøm på kaiene langs kysten. Men dette er et eget kapittel. Vi sliter med å få til dette, selv om det kan se ut som om det er i ferd med å løsne noe ettersom flere har fått støtte til slike prosjekt. Men mange steder er det jo et problem med å få frem nok strøm, sier han.

Og viser til at blant annet i Trondheim har man ikke klart å få landstrøm til rederiets faste plass på Ila pir.

– Vi har ingenting å klage på når det gjelder samarbeidet med og støtten fra Trondheim havn, men dessverre stopper det opp.

FORAN KONKURRENTENE
Både han og Øivind Berge mener man ligger godt foran konkurrentene når det gjelder elektrifisering.

– Når det gjelder å lage helelektrisk ligger vi foran. Men dersom det blir mer landstrøm flere steder vil jo også andre aktører ha nytte av det. Og om vi ser på hele flåten vår er bildet kanskje ikke like klart, forskjellen ligger først og fremst i gamle og nye skip. Det som er spesielt for oss, er at vi har elektriske gravemaskiner og batteri på to–tre skip. Når det kommer nok landstrøm vil vi da kunne ligge og losse helt utslippsfritt. Vi har bare selvlosser, og når vi ikke har landstrøm må vi kjøre motor for å få strøm. Med landstrøm kunne vi losset kontinuerlig uten.

I tillegg til de øvrige argumentene tror Berge at det man gjør har en viss goodwill-messig betydning:

– Vi har lenge hatt et veldig godt samarbeid med både Omya Hustadmarmor som båten skal arbeide for. Prosjektet er jo et samarbeid mellom oss, Omya, Grønt skipsfartsprogram, NOx-fondet og Enova, som har løftet frem prosjektet. Om ikke Omya har vært så opptatt av å redusere utslippene og sett hele bildet hadde det ikke blitt noe av det.

REDERIET
I tillegg til det nye skipet har Berge Rederi åtte bulkskip i drift. Flåten er satt sammen av effektive og allsidige selvlossende fartøy som er egnet for bulkskipsfart i de krevende nordhavene.

Fartøyene har kapasiteter fra 3700 til 8500 dødvektstonn og er utstyrt med gravemaskiner montert på travers, noe som gir fleksible og effektive laste- og lossingsoperasjoner uten avhengighet av landbasert utstyr eller ekstra arbeidskraft. 

– Dessuten har vi opsjon på enda et søsterskip til batteribåten, men den vil i så fall bli hybrid med en litt mindre batteripakke. Denne vil da bli brukt på spotmarkedet, sier Øivind Berge.

Han understreker også at rederiet først og fremst ser på seg som et rederi fra Hitra/Frøya-regionen, men man har også er kontor i Trondheim.

– Og vi synes Hitra er et fantastisk sted for oss. Vi har en region med et fantastisk maritimt miljø, med store og små aktører. Det har vist seg at mange ønsker å bo i det området, som det har vært helt greit å få folk til landorganisasjonen, og det er også greit å få mannskap til skipene, sier han.

OGSÅ MENNESKENE
Når man sier at Berge Rederi er fremoverlent, gjelder det ikke bare skip og teknologi, men også menneskene som skal arbeide der. På kontoret i Trondheim møter vi derfor også Lovise Ramsli, NTNU-student med blant annet bakgrunn innen teknisk fysikk.

– Grunnen til at jeg er her, er at jeg håper å komme inn i denne næringen og derfor sendte jeg en melding med ønske om å få praktisk erfaring. Jeg er blitt veldig godt mottatt, og i sommer var jeg her på heltid mens jeg nå er på kontoret en gang i uka.

Hos Berge er hun blant annet engasjert innen digitalisering, og har også arbeidet med et solcelleprosjekt sammen med det nederlandske selskapet Wattlab.