I desember starter Frostabåten testseilinger på Trondheimsfjorden med den elektriske hydrofoilbåten Candela P-12. Testene blir et viktig steg for å undersøke om en utslippsfri og energieffektiv rute kan etableres mellom Frosta og Trondheim, en strekning uten eksisterende båtforbindelse i dag.

Hensikten er å skape en bærekraftig transportlinje på Trondheimsfjorden, og potensielt også på de indre delene av fjorden, som kan utvikles videre som både autonomiprosjekt, reiselivsprosjekt og pendlerrute, går det frem i en artikkel på nettsiden til Fremtidens Industri..

Frostabåten bygger på den tidligere fergeforbindelsen mellom Frosta og Trondheim, som ble lagt ned i 1947. Nå skal det testes om moderne, elektrisk hydrofoilteknologi kan gjøre en gjenopptakelse mulig.

En hydrofoil er en båt med undervannsvinge som løfter båtskroget opp og ut av vannet i fart, noe som reduserer vannmotstanden og kan senke energibruken med opptil 80 prosent.

 TILSTREKKELIG PÅ KORTERE STREKNINGER
Båten når en toppfart på 30 knop. Med elektrisk batteridrift er rekkevidden begrenset siden vekten også skal holdes nede. Denne båten kan operere opptil 40 nautiske mil (74 km) med en marsjfart på 25 knop. Det er mer enn tilstrekkelig på kortere strekninger som Trondheimsfjorden. Mindre batteripakker gir også lavere vekt og høyere energieffektivitet.

Resultatet er en stillegående, rask og utslippsfri forbindelse som kan kutte reisetiden til rundt 25 minutter, en brøkdel av dagens kjøretid mellom Frosta og Trondheim med bil.

– På Trondheimsfjorden kan teknologien gi grunnlag for drift på strekninger der passasjergrunnlaget ikke er stort nok for større båter, sier Terje Viken, initiativtaker og leder for Frostabåten AS.

TESTER AUTONOM TEKNOLOGI
Autonomiteknologien som skal testes, vil kunne støtte føreren i navigasjon og drift. Funksjoner som styring, energioptimalisering og navigasjon vil bli prøvd systematisk, under ulike sjøforhold også under vinter, kulde, mørke og røffe forhold som Trondheimsfjorden kan by på.

 NTNU og Shore Control Lab deltar aktivt i prosjektet og gjennomfører forskning på hvordan autonome funksjoner kan støtte føreren under krevende forhold.

– Vi skal installere en “gateway” på fartøyet som gjør det mulig å sende høykvalitets videobilder fra fartøyet over mobilnettet til et kontrollrom på land, forteller Ole Andreas Alsos, leder for Shore Control Lab og professor i interaksjonsdesign ved NTNU.

På den måten skal de undersøke hvordan fartøyet på sikt kan overvåkes og fjernstyres fra land. I tillegg skal NTNU kartlegge passasjeropplevelsen for å få et god grunnlag for å utforme fremtidens fergetjenester.

Selv om autonom teknologi tas i bruk, betyr ikke det at båten blir førerløs. Båten forblir førerstyrt, men systemene skal gi støtte og effektivisere driften, og testresultatene skal gi viktig grunnlag for videre utvikling av autonome løsninger.

Forskningen vil dokumentere hvordan systemene fungerer under ulike bølge-, vind- og temperaturforhold, og gir et viktig grunnlag for videre utvikling av autonome løsninger for utslippsfri drift på fjorder og korte ruter.

SLIK GJENNOMFØRES TESTINGEN
Testperiode blir onsdag 10. desember til 19. desember. Fra 8. desember starter opplæring av førere samtidig som land- og ladeinfrastruktur klargjøres for testdriften.

Fra 15. desember begynner den aktive testfasen, som omfatter systematiske farvannstester, målinger av energiforbruk og stabilitet under ulike bølge-, vind- og temperaturforhold, manøvreringsøvelser samt demonstrasjonsturer for inviterte aktører.

Testingen vil pågå frem til januar 2026 og skal gi et helhetlig beslutningsgrunnlag for både teknologi, drift og mulige fremtidige ruter.

 – DETTE ER BARE BEGYNNELSEN
Teknologien gjør det mulig å tilby små, hyppige avganger fremfor store ferger med få passasjerer. Andre steder i landet går det større båter med kapasitet på flere hundre passasjerer, men som gjerne har bare 20–30 ombord. Det er verken effektivt eller lønnsomt.

På Trondheimsfjorden kan hydrofoilen gi grunnlag for drift på strekninger der passasjergrunnlaget er for lite for større båter.

– Dette er bare begynnelsen. Ambisjonen er å etablere en skalerbar forretningsmodell for autonome hurtigbåter som kan tas i bruk flere steder, både i Norge og senere internasjonalt, samtidig som testmodellen skal gi tekniske data og bidra til utvikling av økosystemer og forretningsmodeller for utslippsfri og autonom drift, forteller Linda Cathrine Hald, prosjektleder for Frostabåten i FI Ocean Space Incubator.

Frostabåten vil også undersøke hvordan testingen kan legge grunnlaget for et helhetlig transportsystem som kombinerer autonom teknologi, arbeidsreiser og reiselivsopplevelser, med mulighet for pendlerlinjer fra Frosta, Leksvik, Vanvikan og Munkholmen.

 PROSJEKTPARTNERE
Testprosjektet Frostabåten gjennomføres i et tett samarbeid mellom Frosta Brygge, Trondheim Havn, Ocean Autonomy Cluster, MIDAS, Crazy Coyote, WTW, Login Group, Norsk Droneindustri, Maritime Robotics og FI Ocean Space Incubator, med NTNU og Shore Control Lab som en viktig partner for testing og forskning på autonome systemer.

Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune er viktige samarbeidspartnere som bidrar med finansiering.

VEIEN VIDERE
Frostabåten har ambisjoner om å etablere en skalerbar modell for autonome hurtigbåter som kan tas i bruk flere steder, både i Norge og senere internasjonalt.

Prosjektet vil også teste mulighetene for fremtidige pendlerruter fra både Frosta, Leksvik, Vanvikan og Munkholmen, samt potensielle reiselivskonsepter knyttet til helårs, utslippsfri transport.

Fakta om Frostabåten

• Planlagt rute: Frosta – Trondheim
• Avstand: 22 km / ca. 25 minutters reisetid
• Fartøy: Candela P‑12 elektrisk hydrofoil
• Kapasitet: 31 passasjerer
• Utslipp: Null lokale utslipp