DNVs sommerstudenter presenterte i dag resultatet av syv ukers intensiv og målrettet arbeid med et konsept for helårs borevirksomhet i de svært krevende forholdene som råder rundt østkysten av Grønland. Mer enn noe annet viser deres arbeid at behovet for ny teknologi, bedre standarder og en økning i arktisk forskning er enormt. Og ikke nok med det. For studentenes beregninger viste også at boring i arktis kan være opptil fire ganger så kostbart som å bore i Nordsjøen.

DNVs sommerprosjekt arrangeres hvert år for studenter i avsluttende år av masterstudiet. I år har ti studenter fra fire land og med ulik studiebakgrunn arbeidet intenst igjennom sommermånedene med prosjektet Drilling in the Arctic. Fokus har vært på å utvikle et helhetlig konsept for boring i de værharde forholdene utenfor nord-østkysten av Grønland. En forutsetning har vært at risikonivået for slik boring skal være likt det vi har i Nordsjøen.

– Vi vet at verden trenger mer energi. Og vi vet at mye av denne energien befinner seg i ugjestmilde områder av verden. Dette er komplekse problemstillinger som verdens fremste forskere, vitenskapsmenn og ingeniører bruker svært mye tid og ressurser på. Jeg er derfor imponert over hva disse ti studentene har greid å sette seg inn i i løpet av syv korte uker. Og selv om deres beregninger viser at kostnadene ved boring i Arktis er store sammenlignet med Nordsjøen tror jeg deres konsept viste oss at det er mulig å drive sikker og bærekraftig boring i disse områdene på sikt. Dette konseptet kan være et viktig bidrag inn i den globale debatten knyttet til problemstillingen rundt befolkningsvekst og energi, sier konsernsjef Henrik O. Madsen.

Undersøkelser viser at rundt 22-25% av verdens uoppdagede petroleumsressurser finner i Arktis. Men utfordringene og kompleksiteten knyttet til boring i disse områdene er mange og store. Ikke minst grunnet klima, geografi, kostnader og geopolitikk. Nye metoder og teknologi vil bli avgjørende for hvordan verden skal kunne hente opp disse ressursene.

I konseptet, som studentene har kalt Allu etter den grønlandske oversettingen av “hull i isen”, presenteres en realistisk mal for hvordan man kan drive utvikling og boring i arktiske strøk – hele året – med et risikonivå tilsvarende Nordsjøen. Blant annet foreslår studentene hvordan man bør gå frem for å utvikle nye metoder og teknologiske løsninger, samt hvordan man kan tilpasse eksisterende standarder, teknologi, kommunikasjonssystemer, fartøy og HMS-system til rådende omstendigheter.

I sine beregninger har studentene kommet frem til at kostnadene knyttet til boring i Arktis er omtrent fire ganger så høy som kostnaden ved boring i Nordsjøen, gitt et tilnærmet identisk risikonivå. Studentene peker imidlertid på at faktorer som skalafordeler og nye innovative teknologier kan bidra til at man i fremtiden skal kunne redusere disse kostnadene. Om man i tillegg også skaffer seg sikker og god data om størrelsen på petroleumsfeltene i arktiske områder, vil beslutningstakere bli i bedre stand til å vurdere hvorvidt man bør satse på boring i Arktis.