En tredje rapport fra Senter for hav og Arktis tar for seg hvordan sameksistensen mellom norske havnæringer kan bli bedre. Statsminister Erna Solberg mottok rapporten torsdag, og i en oppsummering heter det at konflikter mellom næringsaktører som vil benytte samme havareal får stor oppmerksomhet. Her pekes det på at et lavt konfliktnivå vil gi høyere verdiskapning.

Det lanseres fire løsningsforslag som kan bygge opp om god sameksistens mellom havnæringene:

•    Åpen og dynamisk datadeling
•    Nasjonal kystsoneplan
•    Marine næringsparker
•    Felles prinsipper for bærekraftige havnæringer

Her har Senter for hav og Arktis, sammen med Menon Economics og SINTEF Ocean, levert tre rapporter som kartlegger status for sameksistens blant havnæringene. Prosjektet presenterer realistiske framtidsscenarier, og gir råd om hvordan bedre sameksistens og synergier kan oppnås. 

EN DEL AV LØSNINGEN
– Vi ser på det som en anerkjennelse av det arbeidet vi har gjort hittil, at rapporten peker på BarentsWatch som en del av fremtidsløsningen. Ufølgen en pressemeldign la fungerende daglig leder Heidi Beate Vang la i sitt innlegg under rapportlanseringen vekt på at økt digitalisering et viktig virkemiddel for å oppnå helhetlig forvaltning av hav og kyst-områdene.

– Gjennom våre åpne tjenester, formidles kunnskap og informasjon om hav- og kystområdene, for blant annet for å legge til rette for beslutninger, sameksistens og forenkling av arbeidsprosesser for ulike aktører. Som rapporten nevner utvikler vi også tjenester med sensitiv informasjon i blant annet havovervåkningstjenesten som benyttes av operative etater.

TILGJENGELIGE DATA
Enkelte funn i rapporten mener Vang det er viktig å fremheve:
– Her påpekes det at dataen ikke bare må være tilgjengelig og transparent, de må også være sammenlignbare.  Vi støtter dette.  En mengde med data innenfor hav og kystdomenet er tilgjengelig, men likevel ikke. For at data skal kunne anvendes til informasjon og bygge et kunnskapsgrunnlag så må dataen tilgjengeliggjøres på en slik måte at dataen gir god forståelse og på en måte som gjør at dataen kan gjenbrukes.

I tillegg må data ha tilstrekkelig kvalitet til at ulike aktører kan stole på at dataen er riktig, og dermed ta trygge beslutninger på bakgrunn av informasjon. Det innebærer at det bør fremkomme hvem som er opphavskilden, hvem som er eier av dataene, og tilgjengelig metadata som blant annet sier noe om hvordan disse er skaffet til veie.

FELLES SITUASJONSBILDE
Rapporten peker også på bruk av sanntidsdata, der det i dag brukes sanntidsdata sammen med mer statisk data for å gi et situasjonsbilde - eksempelvis for et gitt geografisk område, en bestemt næring. Et felles situasjonsbilde er avgjørende for et godt samarbeid og sameksistens.
Vang legger også til at en felles dataplattform, hvor data fra både det offentlige og næringsaktører, og andre, skal samles inn og sammenstilles, krever incentiver og nytteverdi for alle involverte.

– Gevinsten ved å samle data fra en rekke aktører innebærer at det skapes synergier og som gjør at man ser verdien av data på en annen måte enn tidligere.  Videre vil en felles plattform kunne utløse stordriftsfordeler og man oppnår en bedre utnyttelse av dataen fordi det er enklere å se informasjonen i sammenheng når innsamling og bearbeiding er samlet et sted. En felles plattform innebærer at bruk av data blir mindre avhengig av brukernes kunnskap om tilgjengelige kilder og at flere kan dra nytte av den.
– En helhetlig og bærekraftig havforvaltning krever samhandling og samarbeid. Som rapporten peker på, er mulighetsrommet stort for en videre utvikling av BarentsWatch-programmet, sier Vang.