Geirangerfjorden: Om ikke et historisk øyeblikk, i alle fall en begivenhet verd å ta med seg: Klokka 13.43 torsdag 2. juni ble gassmotorene på Havila Castor slått av, og over høyttaleranlegget ble passasjerene om bord bedt om å lytte nøye. Og hva hørte de? Ingenting. Det flotte kystruteskipet fortsatte veien inn verdensarvfjorden med batteridrift – uten støy og uten utslipp av miljøgasser.

Maritimt Magasin var heldige, og fikk være med på turen.

¬- Helt utrolig, det er første gang jeg hører lyden av fossene som kommer ned langs fjellsidene, var kommentaren fra en av mannskapet. Som så mange andre av disser hadde han mange år bak seg i «et konkurrerende rederi», og for første gang kunne han høre noe annet enn motorduren.


BEDRE OG BEDRE
Også adm.dir. Bent Martin var begeistret da han kunne fortelle at totalt hadde skipet gått bare på batteriene i over tre timer.

- Og også vi i Havila Kystruten har mye å lære, blant annet hvordan vi kan utnytte batteriene bedre og oppnå bedre resultater. Neste gang skal vi klare fire timer, sa han. Og mente at det ikke vil være lenge før man kan klare å seile både inn og ut hele fjorden slik. Og for den saks skyld, når blant annet lademulighetene blir byttet ut i flere av de 34 havnene som blir besøkt på veien fra Bergen til Kirkenes skal man kunne seile større deler av hele strekningen uten bruk av gassmotorene. Selv om han også understreket at man ved bruk av biogass allerede har redusert klimautslippene kraftig, adskillig mer enn kravene fra myndighetene i konsesjonsbetingelsene.

 For ordens skyld: Maskinsjef Allan Johnsen kunne fortelle at da man slo av batteridriften, var det fortsatt omkring 25 prosent energi tilbake på batteriene, mens det hadde vært 70 da man kom til Geiranger.  

STRÅLENDE FORNØYD
Den som kanskje var mest fornøyd blant annet de andre som gledet seg, var mannen bak Havila-konsernet, Per Sævik.

Gjennom et av sine andre selskapet, Fjord 1 har han allerede god erfaring med batterier i og med at nærmere 30 av ferjene har elektrisk fremdrift.

-En slik satsing er en dyd av nødvendighet, og det blir lagt merke til i markedet at vi er først ute, fire år før Geirangerfjorden skal bli utslippsfri, sa han.

Det vil være kjent av veien frem til det som kan kalles et historisk øyeblikk slett ikke har vært uten hindringer, og det var uten tvil en stor lettelse at man er kommet så langt.

-Først var det det problemer med det spanske verftet som ikke kunne levere de to skipene som skulle komme derfra. Deretter kom koronaen. Og nå fikk vi i tillegg en krig midt i hjertet av Europa, sa han og mente det var i overkant av hva som kunne ventes av uforutsette problemer.

Men nå går det fremover. Man arbeider med å løse problemene som hindrer det første skipet, Havila Capella fra å ta opp igjen trafikken. Og før året er omme vil ytterligere to skip være i drift.

Begeistringen ble heller ikke mindre da man kom inn til Geiranger: Det hadde man selskap av et større tysk cruiseskip. Med et klart utslippsspor i form av røyk ut av skorsteinen.