Oslo Havn KF får til sammen 32,4 millioner kroner i Enovastøtte til bygging av landstrøm i hovedstaden. Landstrømanleggene rettes mot cruiseskip på Revierkaia og mot containerskip i Sydhavna. I tillegg går Enova inn med statlig støtte til tre andre anlegg langs kysten.

Dette er Enovas tolvte utlysing for investeringsstøtte til landstrøm siden 2016. Gjennom disse rundene har Enova gitt støtte til 114 landstrømprosjekter med over 800 millioner kroner.

- Enova arbeider for omstillingen til lavutslippssamfunnet. Landstrøm er i så måte et viktig steg i retning av utslippsfri sjøtransport. Det er ekstra gledelig å kunne bidra til at cruisetrafikken inn til hovedstaden reduserer sine utslipp, sier markedssjef Gunnel Fottland i Enova.

FEM PROSJEKTER

• Fjuel Tromsø AS    
  • Utbygging av landstrømanlegg Troms Fryseterminal, Tromsdalen    
    • Støtte 2.050.000 kroner
• Fjord Base AS
  • Landstrøm Kai D    
    • Støtte 3.200.000
• Oslo Havn KF    
  • Landstrøm til containerskip på Sydhavna    
    • Støtte 4.900.000
• Frøya kommune    
  • Investeringsstøtte til infrastruktur for strøm for havneopphold og lading    
    • Støtte 6.870.000
• Oslo Havn KF    
  • Landstrøm til cruiseskip på Revierkaia i Oslo   
    • Støtte 27.500.000
• Sum 44.520.000

Landstrømanleggene skal være i drift senest desember 2023.

- Jeg er meget glad for at Oslo Havn prioriteres av Enova, både når det gjelder støtte til landstrøm for cruise og til containerskip. Oslo Havn har svært ambisiøse klimamål og skal redusere totalutslippene i havna med 85 prosent innen 2030. Enovas støtte vil være et viktig element når havnestyret skal beslutte om vi skal etablere landstrøm for cruise og containerskip, sier havnedirektør Ingvar M. Mathisen i Oslo Havn.

PLANLEGGER FLERE
Enova planlegger flere utlysninger på programmet i 2022. Samtidig vil statsforetaket evaluere landstrømsatsinga og vurdere fremtidig virkemiddelbruk i lys av markedsutviklingen.

-Skal vi ha effektive og treffsikre virkemidler, må vi lytte til markedet og gjøre tilpasninger underveis. Vi ser for eksempel et økende samarbeid mellom havner når det kommer til valg av landstrømsystem, noe som vil gjøre det lettere for redere å benytte seg av landstrøm. Nettopp slike forhold må evalueringen fange opp og diskutere betydningen av, sier Fottland.