Der bærekraften for mange selskaper har blitt et spørsmål om rapportering og krav, har Rostein jobbet mer stille med utviklingen. Gjennom teknologi, energieffektivisering og praktiske løsninger har brønnbåtrederiet over tid bygget en kultur hvor samfunnsansvaret sitter i ryggraden.

Da Rostein bygget Ro Arctic i 2014, handlet mye om å flytte grensene for hva en moderne brønnbåt kunne være. Den gangen var fokuset først og fremst på teknologi, kapasitet og nye behandlingsløsninger for oppdrettsnæringen. I dag peker mange tilbake på akkurat disse fartøyene som starten på et større teknologiskifte i brønnbåtnæringen.

Siden den gang har rederiet på Harøya fortsatt å utvikle konseptene sine. Ikke nødvendigvis med store bærekraftskampanjer, men gjennom konkrete valg knyttet til behandlingsteknologi, energieffektivisering og drift.

I dag tester Rostein blant annet foil-teknologi på brønnbåter for å redusere drivstofforbruk og bevegelser i sjø. Ro Spirit ble verdens første brønnbåt med Wavefoil-system installert i baugen, og erfaringene var gode nok til at selskapet nå bygger enda et fartøy med samme løsning. 

– Disse byggene er ment å gå mye langs kysten og ikke ligge stille. Da gir det mening å ha vinger. Vi ser at det gir effekt, så vi liker konseptet, sier Glen Bradley, viseadministrerende direktør i Rostein. 

Han beskriver utviklingen av flåten som en naturlig konsekvens av at selskapet etter hvert fikk flere fartøy og dermed større mulighet til å spesialisere dem.

– Når flåten var begrenset, måtte alle greie alt, for å si det sånn. Nå kan vi bygge fartøy som er mer spisset mot transport og energieffektiv drift, sier Bradley.

Særlig på lange transportetapper i nord ser selskapet store gevinster.

– I Troms og Finnmark er avstandene nesten absurde. Da får man ganske store utslag på energieffektivitet, sier han.

Dette er kanskje litt typisk for hvordan selskapet har jobbet i mange år. Ikke nødvendigvis så opptatt av å være først ute med store overskrifter, men heller av å teste ting i praksis.

– Vi har nok hatt en tendens til å jobbe i fred. Ikke gå så høyt ut, men heller prøve å få til gode løsninger først, sier Bradley. 

MINDRE KAMPANJE – MER KULTUR
Bærekraft er blitt et ord som gjentar seg til det kjedsommelige på tvers av flere bransjer. ESG (Environmental, Social and Governance), klimaregnskap og rapportering er nærmest blitt standard også innen den maritime sektoren. Men hos Rostein virker det som tilnærmingen har vokst fram litt annerledes. Ikke som et kommunikasjonsprosjekt. Mer som en kultur.

– Ærlig og ekte, så er vi selvmotiverte med det vi holder på med, påpeker Bradley. 

Han forteller at interessen for bærekraft kom lenge før begrepene ble moderne i næringslivet.

– Jeg tok bærekraftseksamen i 1995 fordi jeg hadde en drive i den retningen allerede da. Vi hadde akkurat fått noe som het internett, og da hadde vi laget online-eksamen, sier han med et smil.

Han mener mye av diskusjonen rundt ESG og bærekraft de siste årene har vært preget av trender og skiftende fokus.

– Når det gjelder ESG, så kan jeg love at ESG i mange konferansemiljøer nå er byttet ut med AI og geopolitisk forsvar. Men for oss handlet dette aldri om hva som var populært der og da, sier han.

Når Bradley snakker om bærekraft, beveger samtalen seg raskt over på noe større enn bare utslippstall og ESG-rapportering. Han mener diskusjonen må sees i sammenheng med hvordan verden skal produsere mat i framtiden.

– Det store bildet er at vi ikke klarer å nå klimamålene dersom vi ikke legger om matsystemene våre. Dagens landbaserte matproduksjon har et veldig høyt karbonavtrykk, samtidig som landarealene i stor grad er brukt opp, sier han.

Han peker på at havet representerer store muligheter.

– 71 prosent av jordens overflate er hav. Havet er tredimensjonalt og går ned i dybden. Det er viktig å huske når man diskuterer framtidens matproduksjon, sier Bradley.

Samtidig er han opptatt av at bærekraft også må fungere økonomisk dersom tiltakene skal vare over tid.

– Jeg elsker idealisme, men elsker realisme mer. Skal bærekraftstiltak stå seg over tid, må de også være bærekraftige økonomisk, sier han.

Han mener mange av de beste løsningene ofte gir begge deler.

– Kostnadsreduksjon og bærekraft går ganske ofte hånd i hånd. Energieffektivisering er et godt eksempel på det, sier Bradley.

FREMOVERLENT I UTVIKLINGEN
Bradley trekker fram perioden med hydrogenperoksid og lusebehandling som et eksempel på hvordan selskapet har jobbet. Mens diskusjonene raste rundt utslipp og miljøpåvirkning i oppdrettsnæringen, opplevde Rostein at de allerede var i ferd med å gå videre til andre løsninger.

– Når næringsmediene kontaktet oss og spurte om dette, så var det egentlig et tilbakelagt stadium hos oss. Vi arbeidet annerledes allerede da. Det overrasket mange, sier han.

Brønnbåtnæringen har gjennomgått store teknologiske endringer de siste ti årene, både når det gjelder behandlingsteknologi, biosikkerhet og fiskevelferd. Allerede i 2018 fortalte Bradley at Rostein var i ferd med å fase ut kjemikaliebehandling til fordel for andre løsninger.

I perioden rundt Ro Arctic og Ro West begynte Rostein å utvikle fartøy som kunne gjennomføre miljøvennlig behandling uten kjemikalieutslipp. Den gangen ble dette omtalt som et teknologiskifte i brønnbåtsegmentet.

Siden har utviklingen fortsatt.

I dag er fokuset mer rettet mot energieffektivisering, spesialisering av fartøy og smartere drift. Bradley er samtidig forsiktig med å fremstille utviklingen i selskapet som et enkelt fasitsvar.

– Hele næringen jobber jo kontinuerlig med forbedringer. Dette er ikke noe én aktør løser alene, sier han.

BYGGER ANNERLEDES
Tidligere måtte de fleste brønnbåtene håndtere flere typer operasjoner. Flåten var mindre, fartøyene ble spredd langs hele kysten og hver båt måtte kunne utføre hele spekteret av oppdrag.

– Når flåten var begrenset, måtte alle greie alt, for å si det sånn, sier Bradley. 

Etter hvert som Rostein har vokst, har selskapet kunnet spesialisere fartøyene mer. Det betyr blant annet smalere og mer energieffektive båter for lange transportetapper, særlig i nordområdene.

– I Troms og Finnmark er avstandene nesten absurde. Da får man store gevinster på energieffektivitet, sier Bradley. 

Det siste nybygget som er under bygging hos Larsnes Mekaniske blir nettopp et slikt fartøy. Et søsterskip til Ro Spirit, med fokus på energieffektiv drift og fiskevelferd.

Samtidig viderefører selskapet en strategi som har vært tydelig lenge: å bygge fartøyene i Norge. Rostein-flåten teller nå over 20 fartøy, alle registrert i norsk skipsregister og bygget ved norske verft.

TILTAKENE SNAKKER
Noe av det mest interessante med Rostein er kanskje ikke de store investeringene, men alle de små historiene som sier noe om hvordan selskapet tenker. Bradley trekker fram tørrdokken på Larsnes som eksempel. Der er det bygget systemer for å samle opp regnvann fra takene, slik at vannet kan brukes til rengjøring av fartøyene.

– I Norge er vi bortskjemt med vann, men globalt er det en ressurs det blir knapphet på. Da gir det mening å unngå sløsing når man kan, sier han. 

Han kobler det også til beredskap.

– Vann er på topp tre-listen over utsatte ressurser globalt. Ved å ha ulike kilder og backup-løsninger bygger man også robusthet, sier Bradley. 

Det er kanskje ikke tiltak som skaper store overskrifter alene. Men samlet peker de på en måte å tenke drift på.

IKKE BARE OM KLIMA
Bradley er også opptatt av at bærekraft handler om mer enn utslipp. Etter Russlands invasjon av Ukraina ble selskapet mer opptatt av leverandørkjeder og materialbruk.

– Vi bygger båtene i Norge, men skrogene bygges andre steder. Da må man spørre seg hvordan arbeidsforholdene er der, og hvor stålet kommer fra, sier han.

Han forteller at skrogleverandøren i Polen bruker dansk stål til Rostein.

– Da er vi ikke med og finansierer russisk stålindustri gjennom våre prosjekter. Det handler om å ha den sosiale delen av ESG på plass også, sier Bradley.

Samtidig mener han at mye av næringslivet ofte blir fremstilt mer kynisk enn det egentlig er.

– Det finnes kynisme og folk som kutter hjørner, selvfølgelig. Men min opplevelse er at det først og fremst finnes veldig mange mennesker i næringslivet som ønsker å kunne stå inne for det de gjør – vi har et flott næringsliv i Norge, sier han.

Det finnes mange selskaper som snakker om bærekraft. Men det er kanskje noe annet når folk snakker om det som om det faktisk er interessant å jobbe med. Når det handler om teknologi, drift, løsninger og nysgjerrighet – ikke bare rapportering.

Bradley sier det enkelt:

– Det er forskjell på ting man gjør fordi man må, og ting man gjør fordi man har lyst til å få det til.

Kanskje er det akkurat der inspirasjonen ligger.