Regjeringen har bestemt at norske bedrifter får konkurrere om å bygge Sjøforsvarets nye standardiserte fartøy. Skipene skal styrke forsvaret langs kysten og til havs. – Dette er en unik mulighet for Norge og Møre og Romsdal.

– Dette er en av de største anskaffelsene i langtidsplanen, som vil få stor betydning for Sjøforsvaret og gi et løft til norsk maritim industri. Fartøyene skal kunne løse en rekke forskjellige oppdrag i framtidens sjøforsvar, og bidra til å øke Forsvarets tilstedeværelse i våre nærområder. Jeg føler meg trygg på at vi med nasjonal konkurranse vil få de beste fartøyene raskest mulig, til en riktig pris, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

28 STANDARDISERTE FARTØY
Stortinget har gjennom langtidsplanen sluttet seg til at det skal anskaffes inntil 28 standardiserte fartøyer til Sjøforsvaret. Fartøyene skal bygges i to varianter; en stor, havgående utgave og en mindre, kystnær utgave. På sikt vil de erstatte åtte fartøyklasser i Sjøforsvarets nåværende flåte.

 Til forskjell fra dagens fartøyklasser, skal de nye fartøyene standardiseres. Det betyr at de skal bygges etter en bestemt standard med så mange like deler og systemer om bord som mulig. Det vil styrke den operative evnen og gi en rekke stordriftsfordeler.

 – Med standardiserte løsninger vil det bli enklere og billigere å vedlikeholde, drifte, og oppgradere fartøyene over mange år. Det vil også bli mulig å flytte personell mellom de ulike fartøyene uten ekstra opplæring og utdanning. På den måten får vi en mer fleksibel og kostnadseffektiv flåtestruktur enn i dag, sier Sandvik.

 – Fartøyene skal være så sivile som mulig og så militære som nødvendig. Det er et mål at forsvarsindustrien og sivil industri samarbeider for å få det beste fra begge sektorer, sier forsvarsministeren.

 HAR KOMPETANSE
– Vi har kompetansen, teknologien og leverandørindustrien som trengs i den maritime klyngen. Standardisering vil også gi stordriftsfordeler og gjøre det enklere for andre land å velge norsk, nå gjelder det å også rigge oss for eksport, dette kan bli et maritimt eksporteventyr og næringen er klar til å bidra, sier Elise Fiske, daglig leder for Maritimt Forum Nordvest.

Bygging av en ny, standardisert fartøysklasse for det norske Forsvaret kan åpne døren for betydelige eksportmuligheter, viser en ringvirkningsanalyse fra Menon Economics. Og Møre og Romsdal er ifølge rapporten den regionen med størst påvirkning av dette.

I samsvar med Stortingets innstilling til langtidsplanen skal utvikling og bygging av fartøyene baseres på en nasjonal konkurranse. Hensikten er å sikre nasjonal forsyningssikkerhet og kompetanse på å designe, utruste og vedlikeholde militære fartøy i Norge som er uunnværlige for forsvarsformål.

AVGJØRENDE FOR Å LYKKES
Fiske understreker at samarbeid mellom næringen og myndighetene nå blir avgjørende for å lykkes internasjonalt.

– Dette handler ikke bare om enkeltskip, men om å bygge en hel verdikjede som kan levere både forsvarsevne og grønn teknologi til verden, sier hun. - Det er derfor svært viktig at regjeringen sikrer at anskaffelsen av standardfartøy gjennomføres så raskt som mulig og uten ytterligere forsinkelser, samt at salg av standardfartøy legges inn i gjenkjøpsavtalen knyttet til fregattavtalen som vi skal inngå med Storbritannia, sier hun i en pressemelding.

Maritimt Forum fremhever også behovet for en helhetlig plan for maritim utdanning og rekruttering. Langtidsplanen for Forsvaret legger opp til 1300 nye stillinger i Sjøforsvaret, i tillegg er det behov for maritim industrikompetanse.

– Sivile skip, sjøfolk og fagarbeidere er avgjørende framover, sier Fiske – Derfor må vi parallelt styrke utdanningstilbudet, sikre norske sjøfolk og legge til rette for samarbeid mellom sivil og militær sektor.

Maritimt Forum oppfordrer myndighetene til å:

• Inkludere standardfartøy i gjenkjøpsavtaler i fregattanskaffelsen
• Sikre og øke tilskuddet til utdanningsplasser til fagarbeidere i verftsnæringen
• Legge oppdrag for utrusting og vedlikehold av forsvarsfartøy til norske verft

SØKER SAMARBEID MED ALLIERTE
Forsvarsministeren er tydelig på at regjeringen har som ambisjon at den nye fartøyklassen også skal bli en standard blant allierte land.

 – Norge og våre allierte skal bruke store summer på forsvar framover. Det er viktig at vi tenker nytt, og bruker pengene våre smartere ved at flere land går sammen om å anskaffe de samme, standardiserte forsvarssystemene og plattformene. Det vil gjøre det mulig for oss å samarbeide tettere om vedlikehold og utvikling, og operere mer sømløst sammen. I tillegg får vi delt kostnadene på flere, slik at vi får mer forsvar for pengene, sier Sandvik.

 – Vi har tradisjoner for avansert skipsbygging i Norge, og vi har en industri med unik kompetanse på feltet. Jeg har troen på at norsk industri vil klare å utvikle en standardisert fartøyklasse som kan være attraktiv for andre land å anskaffe. Flere nasjoner har allerede meldt sin interesse, og vi vil ha tett myndighetskontakt med mulige samarbeidspartnere i tiden framover, sier Sandvik.

 Gjennom 2026 vil en samlet forsvarssektor gjennomføre konkurranse og utarbeide beslutningsgrunnlag til regjeringen og Stortinget.

– Nå går vi i gang med forprosjektet hvor vi vil ha et tett samarbeid med norsk industri for å sikre at vi klarer å bygge fartøy som er fremtidsrettede, tilpasset den bruken Forsvaret og allierte partnere planlegger og ikke minst har våpen og sensorer som gir god kampkraft. Vi tar konkrete grep for å ha nødvendig fremdrift og å nå ambisjonen om å starte bygging i 2027 og at de første fartøyene kan stå ferdige i 2030, sier Sandvik.

 Fakta om nye standardiserte fartøy

• Fartøyene skal designes for å holde følge med den teknologiske utviklingen gjennom fartøyenes levetid.
• Standardiserte fartøy til Marinen skal kunne brukes som plattformer for å overvåke aktivitet på sjøen, legge ut miner, fjerne utplasserte miner, beskytte andre fartøy og ha en viss evne til antiubåtkrigføring.
• Fartøyene skal utrustes med modulære våpen- og sensorsystemer.
• Fartøyene skal kunne utstyres med modulære systemer som er egnet til blant annet å overvåke havbunnen og kritisk undersjøisk infrastruktur.
• Standardiserte fartøy til Kystvakten skal tilpasses kystvaktens oppdrag. De skal også kunne utstyres med enkelte av Marinens modulære systemer ved behov.