Av Roald Evensen

Når M/S "Polarlys" legger ut fra Trondheim som nordgående hurtigrute i dag 2. juli i år, er det nøyaktig på dagen 115 år siden den første hurtigruta gikk ut. Utrolig mye har skjedd både på kysten og med Hurtigruta siden hvitmalte D/S "Vesteraalen" dampet ut fra Trondheim på åpningsturen nordover. Mens "Vesteraalens" avgangsdag fra Trondheim 2. juli 1893 risset seg inn i nordlendingenes kalender som landsdelens private 17. mai, gikk begivenheten hus forbi i Christiania. Det som for Nord-Norge betydde et tidsskille ble i hovedstadspressen registrert i en ubetydelig notis.

Bare etter krigen har fem selskaper samarbeidet om hurtigrutefarta. Og fem er nå blitt en, Hurtigruten ASA. Først forsvant Stavangerske ut av ruta da de solgte "Kong Olav" til Vesteraalske. Året etter kastet Bergenske Dampskibselskap kortene og solgte sine fire skip til Troms Fylkes Dampskipsselskap (TFDS). Etter at Nordenfjeldske (NFDS) trakk seg ut sto kun TFDS og rivalen OVDS tilbake. De gikk etterhvert sammen, skiftet litt navn og logoer og står nå fram som Hurtigruten ASA.

Tiden da de trønderske  "Jarlene" regjerte kysten er historie. Likeledes var det tidligere mye gjev kongelighet å se i leia. "Olav Kyrre", "Kong Harald", "Håkon Adelsten" og "Dronning Maud" for å nevne noen. Rojalismen er vesentlig dempet og mer lokale navn nordfra har tatt over.

Norges internasjonale varemerke

Turistene oppdaget tidlig hurtigruta. Naturopplevelser, midnattsol og nordlys er de store turistmagnetene alt etter årstidene. En reise på hurtigruta er behagelig ro. Det er ingen som dra på hurtigruta for å oppleve action og hastverk. Reisetrafikken har alltid hatt stor betydning for driften. Hurtigruta ville neppe eksistert i sin nåværende form i dag om ikke oppslutningen fra norske og utenlandske feriereisende hadde vært så stor. Britene var lenge i flertall blant utlendingene ombord. Men med årene er også pågangen fra kontinentet blitt større, og særlig tyskere er blitt forelsket i den norske kysten. Også fra USA er det økende interesse igjen spesielt om sommeren samtidig som gruppen av engelskmenn og franskmenn også ser ut til å ta seg opp igjen.

Viktige arbeidsplasser

Fortsatt er arbeidsplassene ombord i de 13 hurtigruteskipene av stor viktighet for mange småkommuner nordover. Hovedvekten av de ansatte på skipene er fra trøndelagsfylkene og nordover, og det fortelles at småjentene på finnmarka i gamle dager ble "truet" av sine foreldre med at dersom de ikke oppførte seg pent fikk de ikke jobb som trise på hurtigruta. Men hurtigruta er mye mer enn bare passasjertrafikk. Selv om de etter hvert har mistet posten er de en viktig leverandør av varer, ikke minst mellom havnene lengst nord. Det er ikke få paller med last som kjører ut og inn skipenes sideporter i løpet av et døgn. Dag som natt, i goværet eller om regnet høljer ned er det aktivitet på kaia der hurtigruta legger til kai. Ikke før er skuta fast i kaia så er lossinga i full gang. Minuttene teller. Det er om å gjøre å holde ruta. Hurtigruta korresponderer med fly og buss, lokalbåt og bane. Den er til å stille klokka etter. Varene til den lokale butikken eller deler til bilverkstedet bytter plass i rommet med kasser av frossenfisk og andre varer som skal sørover. Aldri en dag eller natt som er lik den forrige.

Fra Arktis til Antarktis

Hurtigruten ASA har i sitt jubileumsår 13 hurtigruteskip i drift. Elleve går i kontinuerlig rute langs kysten. Nordnorge og Fram tilbringer vinterhalvåret på sydlige breddegrader med cruising i Antarktis. Om sommeren går fra i cruisefart på Grønland mens Nordstjernen settes inn på Svalbard.

Her er noe for enhver smak. De aldrende damene Lofoten og Nordstjernen med sin rustikke, maritime sjarm til mer cruisepreget luksus om bord på Trollfjord og Midnatsol. Alle 13 har sin egen sjarm og sune egne tilhengere verden over.

11 skip, 2000 kilometer og 35 anløp der hvert anløpsted skal ha ett anløp på nord og ett på sør hver dag hele året. Hurtigruta gjør det umulige mulig. Med sin regularitet og sikkerhet er hurtigruteflåten med på å holde Norge samlet. Hurtigruta er mer enn et transportmiddel, den er en institusjon der de trofast pendler opp og ned leia mellom Bergen og Kirkenes. Livsnerve, pulsåre, navlesnor, kystens ryggrad - slitte og brukte ord som ofte lar seg høre. Men fortsatt har de gyldighet. For store deler av kystbefolkninga er hurtigruta - i dag som i generasjoner før - riksvei nummer 1. Jo lenger nord hurtigruta kommer, desto større betydning får den, ikke minst følelsesmessig. For finnmarkinger har den gjennom generasjoner vært båndet som knytter dem til resten av landet. Hurtigruta er en viktig markedsfører av varemerket Norge.

Gratulerer med dagen fra Maritimt Magasin!