Samferdselsdepartementet har kommet med sin anbudsinnbydelse for å finne hvem som skal få drive kystruten Bergen – Kirkenes i årene etter 2020, og legger opp til at anbudet deles i tre pakker: To av disse pakkene har fire ruter, mens den tredje har tre. 

Anbudet omfatter også klima- og miljøkrav som skal sikre at CO₂-utslippene fra skipene som betjener ruten blir betydelig lavere enn i dag, at skipene er tilrettelagt for landstrøm og benytter landstrøm der det er tilgjengelig i havn, samt at tungolje ikke kan benyttes som drivstoff.

Forutsetningen er at samme skip fortsatt skal seile hele distansen mellom Bergen og Kirkenes. Om det skulle bli tre rederier som drar av gårde med hver sin pakke, er det for øvrig den samme situasjonen man hadde før fusjonen som førte til rederiet Hurtigruten AS, da det var flere selvstendige rederier som trafikkerte sambandet, men i samarbeid på enkelte områder.

Konkurranse
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen sier i en kommentar at Regjeringen er opptatt av å stimulere til konkurranse. Konkurranse bidrar til at vi oppnår et godt tjenestetilbud for kystbefolkningen – samtidig som de reisende og staten ikke må betale mer enn det som er nødvendig.

– Kystruten Bergen-Kirkenes er en viktig del av transporttilbudet for befolkningen langs kysten og en bærebjelke for mange kystsamfunn. Tjenesten bidrar også til å sikre tilgang til transport når andre muligheter faller bort, spesielt vinterstid med stengte veier. I tillegg til fortsatt helårlige, daglige seilinger til de samme havnene som før, vil den nye kontrakten deles i tre pakker. Dette vil øke muligheten for konkurranse om tjenesten, sier Solvik-Olsen i en pressemelding.

Strenge vilkår
Staten kjøper sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes for å sikre et tilfredsstillende transporttilbud for passasjerer som reiser lokalt eller regionalt fra havn til havn, og godstransport mellom Tromsø og Kirkenes. I dag har Samferdselsdepartementet avtale med Hurtigruten AS for perioden 2012-2019. Det er mulig å forlenge denne med ett år. En endelig beslutning om å forlenge avtalen med ett år vil bli fattet i løpet av anbudsprosessen.

I en vurdering av statens kompensasjon til Hurtigruten i gjeldende avtale, har EFTAs overvåkningsorgan (ESA) kommet til at det ikke foreligger ulovlig statsstøtte. ESA signaliserte samtidig at det er viktig å legge til rette for mer konkurranse ved fremtidig kjøp av tjenester i denne størrelsen.

Samferdselsdepartementet har hatt dialog med ESA i forberedelsene til utlysning av ny konkurranse. ESA har gitt uttrykk for at departementet har lagt til rette for en konkurranse som vil innebære at statsstøtteregelverket overholdes.


Aktuelle kandidater
I alle dokumenter om denne saken bruker Samferdselsdepartementet konsekvent betegnelsen «kystruten Bergen – Kirkenes», noe som har sin bakgrunn i at navnet Hurtigruten eies av rederiet med samme navn, og eventuelle andre som kommer inn i ruten vil neppe kunne bruke dette navnet, i alle fall ikke uten videre.

Det har vært spekulert mye om hvem som kan være interessert i å gi anbud, og departementet har på et tidligere tidspunkt nevnt at så mange som elleve rederier har vist interesse.

Men i tillegg til dagens operatør Hurtigruten AS er det antatt at de mest aktuelle konkurrentene kan være Norled, Torghatten og Fjord 1. I og med at den som får for eksempel en av pakkene ikke trenger å stille med elleve skip, men bare tre eller fire. Det burde åpne muligheten for flere nye.


Miljøkrav
I anbudsinnbydelsen er det strenge miljøkrav, og det er allerede reist tvil om dagens hurtigruteskip vil tilfredsstille disse, slik at det må bygges helt nye skip uansett.

Miljøstiftelsen Zero har allerede kommentert kravene, som sier at det er bra at Regjeringen stiller krav til utslippsreduksjoner og bruk av utslippsfri landstrøm.

– Men regjeringen utnytter ikke mulighetene anbudet gir til å bidra til få til morgendagens utslippsfrie skipsfart som den verdensledende norske maritime industrien kan levere, mener ZERO, og mener dette er en god anledning til å gjøre kystruta til et globalt utstillingsvindu for norske verdensledende skipsløsninger, med nullutslipp- og lavutslippsteknologi.
– Her må vi lære av suksessen fra fergene. Det er bra Regjeringen nå stiller krav til utslippsreduksjoner og bruk av utslippsfri landstrøm. Men kravet bør også være at skipene skal kjøre minst én time utslippsfritt inn og ut av havnene og fjordene som kystruta kjører i, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO.

I fergeanbudet både på Trondheimsfjorden og i Hordaland gav det gode resultater å stille minimumskrav til utslippsreduksjoner på 50-55 prosent, sammen med en miljøbonus i anbudet for bedre løsninger.

–  Vi forventer at det blir 30 prosent miljøvekting for anbudet, slik de nye miljøkravene i alle offentlige anskaffelser sier. Det vil være viktig for å få en god konkurranse om innovasjon og de beste miljøløsninger, sier Gjerset.
Norge har verdensledende leverandørindustri på maritime nullutslippsløsninger. Over 50 nye batteriferger (helelektrisk og ladbar hybrid) har vunnet kontrakter som blir satt i drift de nærmeste par årene. Det store teknologiskiftet for ferger gir nye muligheter for å få til tilsvarende utvikling for øvrige deler av maritim sektor.