Da den ble sjøsatt i 1929, var den franske krysserubåten FS Surcouf uten sidestykke i verden, den største og mest bevæpnede ubåt til slutten av 2. verdenskrig. Ubåten forsvant natten til 19. februar 1942 i Det karibiske hav.

Surcouf ble kalt en krysserubåt. Hun var oppkalt etter Robert Surcouf, som hadde vært en fransk pirat og senere admiral.

Surcouf  hadde to 20,3 centimeter kanoner, samme kaliber som kanonene på en tung krysser. I tillegg var hun utstyrt med luftvernkanoner og (i det meste av karrieren) et sjøfly. Surcouf ble designet som en “tung undervannskrysser”, ment å oppsøke og delta i overflatekamp. Båten fraktet et Besson MB.411 observasjonsflotørfly i en hangar bygget aktenfor kanontårnet. Flyets oppgave var rekognosering og observasjon av hvor skuddene landet. Da Surcouf ble tatt i bruk i 1934 var hun den største ubåten i verden med en tonnasje på 4330 tonn i nedsenket posisjon.

Ubåten hadde 22 torpedoer for 10 torpedorør, samt de to 20,3 cm kanonene. Båten inkluderte alle ideene fra tidligere prosjekter i denne ubåtklassen.

Det var også en nyvinning at ubåten kunne utføre artilleriild halvt nedsenket. Dette var en kjempefordel før radaren var oppfunnet og Surcouf hadde fordelen av å oppdage fiender tidlig gjennom å sende ut sjøflyet man hadde ombord.

10 TORPEDORØR
Båten var utstyrt med ti torpedorør. Fire 550 mm rør i baugen, og to svingbare utvendige utskytere i akteroverbygningen, hver med ett 550 mm og to 400 mm torpedorør. De to Modèle 20,3 cm 1924-kanonene var i et trykktett tårn foran kanontårnet. Kanonene hadde en magasinkapasitet på 60 runder og ble kontrollert av en offiser med en fem meter avstandsmåler, montert høyt nok til å se en elleve kilometer horisont, og i stand til å skyte innen tre minutter etter ubåten nådde overflaten. Ved å bruke båtens periskoper til å rette ilden til hovedkanonene, kunne Surcouf øke den synlige rekkevidden til seksten kilometer. Opprinnelig skulle en løfteplattform løfte utkikksposter femten meter høyt, men denne utformingen ble raskt forlatt på grunn av effekten av rulling.

Besson-observasjonsflyet kunne brukes til å rette ild ut til kanonenes maksimale rekkevidde på 42 kilometer. Luftvernkanoner og maskingevær var montert på toppen av hangaren.

Surcouf hadde også en 4,5 meter motorbåt, og inneholdt et lasterom hvor man kunne holde 40 fanger eller innlosjere 40 passasjerer. Ubåtens drivstofftanker var svært store; nok drivstoff for en rekkevidde på 10.000 nautiske mil (19.000 km) og forsyninger for 90-dagers patruljer kunne medbringes. Under tester kunne Surcouf gå ned til 80 meters dyp. Farten var 18,5 knop i overflatestilling. Neddykket gjorde Surcouf 10 knop. Besetningen ombord var på 8 offiserer og 110 mannskap.

Surcouf var upålitelig og led av flere viktige designfeil. Hun var utsatt for lekkasjer, spesielt i tårnet, og dette påvirket alvorlig trimningen av fartøyet når det ble nedsenket. Ved mer enn én anledning dykket Surcouf ukontrollert godt under den angitte maksimale dybden på 80 meter, men det gikk aldri galt.

Les mer om ubåten i Maritimt Magasin Historie nr. 04-2023, i salg fra 5. oktober.



Bladet distribueres gjennom Tidsam i Norge, Sverige og Danmark. Kjøp bladet i nærmeste butikk eller bestill abonnement nå!
 
Finner du ikke bladet i hyllen? Si fra til betjeningen at Maritimt Magasin Historie mangler! Antall utsalgsteder og blader i hyllen tilpasses etter etterspørsel. De fleste butikksjefer setter pris på tilbakemeldinger fra sine kunder, så ikke vær redd for å si fra.