Fisketurer står i høysetet for glade gutter i alle aldre. Hvor ulidelig spennende det var første gang jeg satt i en pram med snøre og blysøkke i handa. Min første hvitting lot seg friste av blåskjellet som min far hadde satt på kroken. Dermed var jeg hekta, vi måtte ro ut til fiskeplassene i Hvalerskjærgården nesten hver kveld. Sommerkveldene var varme og småflyndre og havets kylling som hvittingen kalles nappet villig og krøllet seg i steikepanna til mor.

25 år senere ringte telefonen en kveld i oktober 1996. Om jeg ville på fisketur med ringnotsnurper? Jeg var ikke vanskelig å overtale, tre dager senere sto jeg i styrhuset på Eldjarn og så nota gikk til sjøs! Jeg var plutselig i Nordsjøen på makrellfiske, litt av en kontrast fra måneden før da jeg var på Timor i Indonesia! Nota kom om bord, dårlig fangst sa gutta, bare 61 tonn! Selv hadde jeg imidlertid aldri sett så mye fisk på en gang, det glinset i flott makrell som ble levert i Egersund dagen etter. Kortreist ferskvare med andre ord.

Klokka var fem på morgenkvisten. Det var kaldt, blikkstille. I styrhuset gikk det på brennvarm kaffe og rullings. Dempet lys fra radar og ekkolodd. Gutta var på dekk, nota var klar, ingen sa et ord. Alle var på alerten. Så var det med ett bevegelse i sildestimen nede i dypet. “Vent, vent”, ropte Basen. Det gikk et minutt, det var dødsstille. Så plutselig ropte Basen...

Hva Basen ropte og hva som skjedde videre kan du lese i Maritimt Magasin Historie nr. 05-2017, i salg fra 2. oktober.