Den 9. februar var det 75 år siden U 864,“kvikksølvubåten”, ble senket av den engelske ubåten HMS Venturer like vest av Fedje nord for Bergen. 

To momenter i denne hendelsen gjør saken noe spesiell:

Det ene er at den var lastet med ca. 65 tonn kvikksølv på vei til Japan. Det andre er at vraket med selve kvikksølvlasten har siden 2005 vært en hodepine for våre politiske myndigheter. 

Ubåtvraket ved Fedje må kunne defineres som “Norges største miljøbombe”. Siden våren 2005 har det vært konstant under “politisk administrasjon og overvåking”. 

EN EVENTYRLIG PENGEBRUK
Om lag 350 millioner kroner er hittil brukt, derav 150 millioner kroner på en støttemur som “støtter ingenting”. I tillegg kostnader, konsulenthonorarer, et utall av utredninger, operasjoner med offshorefartøy, reiser og studier i Storbritannia og Tyskland samt lønninger til personell i de siste 17 år.

STATUS MILJØ VED VRAKET
Bellona skrev i en rapport av 16. mars 2005 at vraket kan inneholde 65–70 tonn kvikksølv. Når en vet at Norges totale utslipp av kvikksølv i 2000 var ca 1,5 tonn får vi et godt bilde på den mengden kvikksølv ubåten inneholder. Kvikksølvforbindelser er svært giftige for mange vannlevende organismer og pattedyr.

Havforskingsinnstituttet (HFI) sier i rapport av 20. mars 2018 at arbeidet med støttemuren har ikke medført økning av kvikksølv i organismene. Kvikksølvnivået i sjømat er relativt stabilt over tid. Men at det er behov for overvåkning over lengre tid for å fange opp endrede nivåer av kvikksølv som kan oppstå over lengre tid. 

Kontinuerlig overvåkning er absolutt nødvendig. Jo lengre tiden går, dess større fare er det for at ubåtskroget en dag uten varsel vil kollapse, med de følger som da vil oppstå, med hensyn til et ukontrollert utslipp av tonnevis med kvikksølv over et større område.

I januar fikk vi ny regjering. Vraket ligger under Samferdselsdepartementets ansvar det vil si statsråd Arild Hareide. Nå gjenstår det å se hva som skjer? Vil Hareide vise mere handlekraft enn sine forgjengere. Signaler fra Samferdselsdepartementet tyder nå på at saken kan bli fremlagt Stortinget til høsten i Stortingsprop. nr. 1 2020/21.

Les mer om U 864 i Maritimt Magasin Historie nr. 03-2020, i salg fra 9. juli.



Bladet distribueres gjennom Tidsam i Norge, Sverige og Danmark. Kjøp bladet i nærmeste butikk eller bestill abonnement nå!
 
Finner du ikke bladet i hyllen? Si fra til betjeningen at Maritimt Magasin Historie mangler! Antall utsalgsteder og blader i hyllen tilpasses etter etterspørsel. De fleste butikksjefer setter pris på tilbakemeldinger fra sine kunder, så ikke vær redd for å si fra.