En revolusjon i kommunikasjon fant sted i Møre og Romsdal i april 1965. Den første svevefartøyruten i verden ble satt i drift av Møre og Romsdal Fylkesbåtar mellom Åndalsnes og Ørsta. På turen var svevebåten innom Molde, flyplassen på Vigra, Ålesund og Hareid før turen endte i Ørsta. Denne ruten gikk hverdager fra tirsdag til lørdag. Søndag var hviledag. Mandager gikk man innom Stranda.

Møre og Romsdal var et fylke der interessen for samferdsel var stor. Ålesund kjempet for å få jernbanen fram til byen, men lyktes aldri. Flyplassen på Vigra i 1958 betydde et kjempefremskritt for samferdselen i fylket, men reisetiden til Vigra flyplass var lang og tungvint for mange. Det var her ideen om en svevebåtrute, som reduserte reisetid drastisk, kom inn. Byene Bergen og Stavanger hadde fått hydrofoilbåtruter. Hurtiggående sjøtransport var derfor noe som enkelte ildsjeler tente på.

Albert Krogh-Albertsen var kjent som en meget dynamisk herremann. Han var disponent ved Møre Tricotasjefabrikk, og som formann og styremedlem i et hav av organisasjoner og styrer var han kjent for å kaste ut tanker om helårsveier på Sunnmøre og mye annet. Det var vel derfor ikke så rart at Krogh-Albertsen kom opp med initiativet til verdens første luftputerute. “Luftputens far i Norge” eller “Luftputepioneren” ble han kalt. Da Dagsrevyen ville intervjue Krogh-Albertsen om luftputebåten, virket det som han var ferdig med den saken og han begynte i steden å snakke om luftputetog som skulle gjøre turen fra Trondheim til Oslo på en knapp time!

Tilbake til svevebåten, eller “Sveveren” som folk og media omtalte båten som. Høsten 1963 hadde Krogh-Albertsen og kjøpmann Arne Birkevold fra Ålesund kommet i kontakt med Westland Aircraft Ltd i England. Dette selskapet var den ledende konstruktør og produsent av luftputefartøyer.

Scandinavian Hovercraft Promotion Ltd (Scanhover) ble skandinavisk agent for Westlands luftputefartøyer i 1964 og man inngikk et samarbeid med MRF som driftstoperatør. Scanhover leide ut et luftputefartøy av typen SR-N5 til MRF for en to-måneders prøvedrift fra 1. april 1965. SR-N5 hadde plass til 19 passasjerer og ble drevet av en gassturbin på 900 hk. Under ideelle forhold kunne fartøyet komme opp i 50-60 knop.

Rundt om i Norge var interessen kjempestor. Mange steder langs kysten kunne tenke seg en kjapp svevebåt. A/S Norske Esso stilte gratis drivstoff og smøreolje til disposisjon i prøveperioden. Verdien av dette ble anslått til kr. 40.000. Den første forsikringspolise for luftputefartøy i Norge ble tegnet av MRF.

Nå var det ikke bare bare å starte opp en slik nymotens rute. Hvordan var det med sikkerheten? I England hadde sjøfartsmyndighetene forlangt at føreren av et luftputefartøy skulle ha både flysertifikat og lystskippersertifikat. Hvordan skulle norske myndigheter forholde seg til pilotspørsmålet? Det ble diskutert og sett i forskrifter og diskutert mer.

Les mer om luftputebåter i Maritimt Magasin Historie nr. 02-2024, i salg fra 4. april.



Bladet distribueres gjennom Tidsam i Norge, Sverige og Danmark. Kjøp bladet i nærmeste butikk eller bestill abonnement nå!
 
Finner du ikke bladet i hyllen? Si fra til betjeningen at Maritimt Magasin Historie mangler! Antall utsalgsteder og blader i hyllen tilpasses etter etterspørsel. De fleste butikksjefer setter pris på tilbakemeldinger fra sine kunder, så ikke vær redd for å si fra.