I slutten av april i år ble Norge og Russland enige om et kompromiss i den 40 år lange grensetvisten om delelinjen i Barentshavet. Kompromisset går ut på å trekke en linje midt mellom de to kravene – sektorlinjen fra russisk side og midtlinjen fra norsk side. Resultatet er at havområdet på 176 000 kvadratkilometer blir delt ca 50-50.

Avtalen som ble skrevet under av Dmitrij Medvedev og Jens Stoltenberg ble hyllet av mange som et historisk gjennombrudd, men det har også vært noen kritiske røster som ikke er fullt så fornøyd med den nye delelinjen. Kompromisset betyr nemlig at Norge viker fra midtlinjeprinsippet som har vært anerkjent i internasjonal havrett i flere tiår og gir mer vekt til sektorlinjeprinsippet som til nå stort sett har blitt avfeid.

Sektorlinjen ble i sin tid trukket opp av Josef Stalin da han definerte Sovjetunionens polare havområder. Dette gjorde han ved å trekke en rett linje fra Murmansk i vest til Nordpolen og deretter til Tsjukotka i øst. Ingen brydde seg om det da, men i de siste år har Nordpolen og polhavet blitt svært aktuelle temaer i internasjonal politikk. Det er uante ressurser som venter på å bli hentet opp i dette området og alle nasjonene rundt Nordpolen har gjort store krav på områdene.

USA, Canada, Russland, Norge, Island og Danmark (gjennom Grønland) har alle fremmet sine krav, og de overlapper gjerne hverandre på flere steder. Ved å kompromisse med Russland og anerkjenne deres sektorlinjeprinsipp har vi gitt Russland mulighet til å presse fram lignende avtaler med andre nasjoner og det betyr ganske store havområder som de ifølge midtlinjeprinsippet ikke har krav på.

Så kritikken er at ikke bare har vi lurt oss selv med den avtalen, men vi har også bidratt til å svekke andre nasjoners rett i forhandlinger med Russland. Om dette ikke var nok så kom det for dagen like etter avtalen at Russland sitter på svært detaljerte seismiske kart over området. Hvem vet, kanskje har vi avtalt bort et felt på størrelse med Shtokman-feltet som ligger litt lenger øst for delelinjen.

Riktignok har vi endelig fått løst denne tvisten og vil nå få regulert fiskeri- og petroleumsvirksomheter i området, men til hvilken pris?

Hva mener du? Er den nye delelinjen en grei løsning på en 40 år lang grensetvist eller burde vi holdt ut lenger og fått gjennomslag for midtlinjeprinsippet? Si din mening i vår meningsmåling.