Krisen i offshoremarkedet dominerer fortsatt nyhetsbildet, men under åpning av den årlige skipsfartskonferansen i Haugesund ble det pekt på flere tegn som viser lysning.

– Oljeprisen har økt med ca. 20 dollar siste året til dagens nivå på 55 dollar per fat og Statoil melder om sitt laveste kostnadsnivå på ti år. For et felt som Trestakk på Haltenbanken trenger nå Statoil en oljepris på 27 dollar fatet før de tjener penger.
Videre er det planlagt mer leteboring i år enn i fjor og vi har i tillegg til Statoil også betydelige selskaper som AkerBP og Lundin på norsk sokkel som er sterke pådrivere for å gjøre nye funn, sa skipsmegler Kenneth Johansen i sitt foredrag.

Johansen som er leder for offshoremeglerne i firmaet RG Hagland, pekte videre på at det er mer liv i markedet nå, og bedre utsikter enn for bare seks måneder siden.
 
Eget marked i Barentshavet
– Planlagt boring i Barentshavet kan gi større olje- og gassfunn og vil føre til behov for flere servicefartøyer. Økt aktivitet i Barentshavet vil kunne skape et eget marked for supplybåter og ankerhåndteringsfartøyer ettersom det tar ca. fire døgn å flytte et fartøy fra Nordsjøen til disse nordlige farvann, sa offshoremegleren.

Johansen nevnte flere momenter som nå peker i retning av et oppsving i etterspørselen etter offshoreservicefartøyer: Det vil bli behov for fartøyer når flere brønner skal plugges igjen og når gamle installasjoner skal fjernes og hugges opp.

 I Brasil har det dominerende og statlige oljeselskapet Petrobras fått nytt styre og kan få tilgang på ny kapital etter korrupsjonsskandalen. Russland og USA kan bli venner igjen gjennom sine respektive toppledere slik at sanksjonene mot Russland blir opphevet. Dette vil skape ny aktivitet og økt etterspørsel, sa offshoremegler Johansen.
 
De beste båtene får jobb først
– De beste og mest moderne båtene vil få jobb først. Dette er tendensen ikke bare på norsk sokkel men også internasjonalt. I Norge tilbys det flest moderne fartøyer, sa Kenneth Johansen. Men han tilføyde at det fortsatt tilbys for mange skip i markedet. Offshoremegleren sa likevel at det reelle overskuddet av skip trolig ikke er så stort som antall skip i opplag tyder på.

– Selv om det ligger rundt 100 forsyningsskip i opplag er det bare 20 skip med dekksareal større enn 1000 kvadratmeter. Dessuten er flere av disse eldre skip, sa Johansen som mente at flere av skipene i opplag bør skrapes eller selges til bruk i andre markeder.

– Skipene er så billige nå at hvem som helst kan se seg råd til å kjøpe, sa skipsmegleren.

Hvorfor lage større enheter
Om de nylige sammenslåinger av rederier i offshoreservicebransjen sa Johansen at i det siste har de største rederiene gjort det dårligst.
— Hvorfor da lage større enheter? Skjer sammenslåinger blant dem som trenger det mest eller er det fordi de passer best sammen og dermed vil styrke hverandre? Eller skjer dette nokså tilfeldig hvem som går sammen, spurte Kenneth Johansen, som avsluttet med å si at 2017 likevel blir et tøft år for offshoreflåten.

— Det gjelder om å klore seg fast og komme over kneika. De norske rederiene har moderne fartøyer og et godt omdømme. Kjøp gjerne aksjer i offshorerederiene, men vent i seks måneder, sa offshoremegler Kenneth Johansen. 
 
Banken har nøkkelen
DnB er den største långiveren til offshoreservicenæringen og dermed en svært viktig aktør i arbeidet med å finne løsninger for videre driftsgrunnlag hos rederiene. Knut Voraa, leder av DnB’s offshore- og shippingavdeling i Bergen opplyste at DnB har lånt ut 53 milliarder kroner til skip og rigger i offshorebransjen.

— Vi har vært med å finansiert rederiene fra starten av oljealderen og vi ønsker å ha en sterk posisjon også etter denne nedturen, sa Voraa.

Han viste til at den kollapsen i markedet som vi nå er vitne til må vi 30 år tilbake for å finne maken til.

– En omfattende restrukturering vil skje og tonnasje må fases ut. Egenkapitalen i rederiene må styrkes og kostnader må reduseres. Dette må vi få til uten å ødelegge kompetansen som er bygget opp gjennom årtier, sa DnB-sjefen.

Har hittil unngått konkurs
Men han understreket samtidig at denne krisen er mer krevende å komme gjennom enn tidligere kriser.

— Mange parter er involvert og mange av dem har egne rådgivere innen så vel finans som jus. Det tar mye tid og tallene vi forhandler om er store. Vi trenger store møterom når konkrete saker skal løses, sa Voraa.Han sa videre i sitt foredrag at partene må være veldig fokusert på å finne samlende løsninger og at de trenger tillit for å kunne lykkes.

— Ingen av partene får alle sine ønsker oppfylt. Ingen blir helt fornøyd, men en løsning er ofte bedre enn alternativet. Så langt har rederiene unngått skifteretten, sa Knut Voraa.
 
Fordel med større og færre rederier
Han pekte også på behovet for ny kapital og viste til at ny kapital har kommet fra eiere i flere selskap slik som da Aker gikk inn i Solstad, Triton i DeepOcean og Hemen i Farstad.

— Ny kapital legger hovedpremissene for restrukturering og kan avgjøre om betingelsene blir gode nok til nye investeringer i en bransje som ennå ikke er friskmeldt, sa DnB-sjefen, som også stilte spørsmålet om konsolidering og sammenslåing vil hjelpe.

– Det er mange meninger om dette. Jeg tror det ikke blir snakk om enten eller, men om både og. Vi vil fortsatt ha mangfold, men vi får noen store globale aktører og noen mindre, mer lokale aktører. Alt i alt blir det færre rederier. Det taler for konsolidering at markedet blir mer og mer globalt og at med større rederier kan det bli enklere å sende fartøyer til skraping. Store rederier kan dessuten bli mer kostnadseffektive og få bedre tilgang på ny kapital, sa DnB-banksjef Knut Voraa.

Flere deltagere i år
Haugesundkonferansen fortsetter tirsdag med foredrag av både næringsminister Monica Mæland og av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Deltagelsen i årets konferanse gir bud om en viss optimisme i maritim næring ettersom 235 deltakere stilte opp første dag. Dette er betydelig flere enn i fjor, men fortsatt langt unna toppårene med nær 300 deltagere i Haugesundkonferansen.