Etter første verdenskrig hadde norske rederier lidt smertlige tap i sin tonnansje. Dette var også tilfelle for Kristiania-rederiet Fred Olsen & Co. Da krigen sluttet ble det tid for nybygg. Til Antwerpen-ruten og Newcastle-ruten kontraherte rederiet to vakre skip som ble populære hos de reisende, men som dessverre skulle få en meget tragisk skjebne under den andre verdenskrigen, som brøt ut i september 1939.

Det var maktpåliggende for Fred Olsen & Co. å gjenopprette passasjerkapasiteten på rederiets viktige Antwerpenrute. Ruten fra Norges hovedstad Kristiania til den store havnebyen Antwerpen i Belgia var en inngangsbillet til kontinentet for de reisende.

Fred Olsen & Co. benyttet tre skip til denne ruten da man kom i gang igjen med den ukentlige trafikken i 1922. Man overførte Brüssel fra Rouen-ruten og 15. juli kom nybygget DS Paris. I oktober kunne så det vakre nybygget DS Biarritz foreta sin jomfrutur.

Avisen Norges Handels og Sjøfartstidende mente at Biarritz tok seg meget godt ut på avstand. Det gråmalte skroget hadde et stort midtskipshus, bakk og høyt halvdekk med en usedvanlig høy skansekledning. Dette ga fartøyet unektelig et mer ordinært ekstriør, hun så mer ut som lasteskip enn passasjerskip. Men Biarritz hadde sertifikat for 83 passasjerer.

Skipet var utstyrt med fire master for hurtig lasting og lossing med to store luker forut og en på akterdekket. Lastekapasiteten var på omlag 2000 tonn. Fem solide vinsjer med tilhørende bommer var plassert på overbygningen.

Passasjerene ble innkvartert i 63 lugarer på første klasse, nederst på hoveddekket i midtskipshuset med eget bad og toalett. Kvinnene var plassert på styrbord side, herrene på babord side. En trapp med rike utskjæringer førte opp til spisesalongen, mens røykesalongen befant seg enda et dekk opp. På veien opp trappen passerte man store bilder av kongeparet samt kronprins Olav.

INGEN ANDRE KLASSE
Andre klasse hadde man ikke på Biarritz, men man hadde en tredje klasse. Der var det køyplass til tyve passasjerer under bakken og klassens eneste salong lå ett dekk opp.

I midtskipshuset befant seg styrmennenes og maskinistenes lugarer, plassert rundt maskincasingen, samt styrmennenes kontor, offiserenes messe og bysse. Kapteinen hadde en egen mahogni-innredet kahytt ved broen på dekket over røykesalongen, og ved siden av bestikken.

Mannskapet var plassert helt akter i to- og tremannslugarer. Akter lå også mannskapsmessen og et eget vaskeri for fyrbøtere og dekksfolk. I et eget hus for seg selv plassert i akterkant av brodekket, fant man skipets Marconitelegraf og telegrafistens lugar.

Biarritz ble bygget av Akers Mek. Verksted og var på 2150 dødvektstonn.

Fred Olsen & Co. hadde også en rute fra Kristiania til Newcastle i Storbritannia. På Newcastleruten hadde rederiet en inntakt flåte fra 1919. Den bestod av passasjerskipene  Bessheim og Sterling. Fra Kristiania avgikk et av skipene fra Kranbryggen i Bjørvika hver fredag klokken 12.00, og fra Newcastle Quay hver lørdag kveld og gikk til Kristiania via Kristiansand og Arendal.

Konkurransen om de mange englandsreisende ble beinhard da Det Bergenske Dampskibsselskab satte inn sitt nybygde turbindampskip Leda på 2519 brt. i desember 1920. Leda raste over Nordsjøen på kun 25 timer med 17 knops fart. Ingen i Skandinavia kunne tilby slik en rask reise til Storbritannia.

De lure bergensere kunne også ta et ekstra stikk ved hjelp av at avgangen fra Bergen korresponerte med nattoget fra Kristiania, og fra Newcastle lagt til ettermiddagen slik at passasjerene slapp med bare en overnatting ombord. Leda tok 100 passasjerer på første klasse. Jo, bergenserne kunne å konkurrere.

Les hele historien i Maritimt Magasin Historie nr. 02-2023, i salg fra 6. april.



Bladet distribueres gjennom Tidsam i Norge, Sverige og Danmark. Kjøp bladet i nærmeste butikk eller bestill abonnement nå!
 
Finner du ikke bladet i hyllen? Si fra til betjeningen at Maritimt Magasin Historie mangler! Antall utsalgsteder og blader i hyllen tilpasses etter etterspørsel. De fleste butikksjefer setter pris på tilbakemeldinger fra sine kunder, så ikke vær redd for å si fra.