I Osterøy kommune har de gjort det umulige. Innbyggerne har gått sammen og kjøpt en egen ferje!

Innbyggerne i Osterøy kommune likte dårlig bestemmelsen om at ferjen mellom Valestrandfossen og Breistein skulle legges ned. Derfor tok de saken i egne hender og samlet folket til bygdemøter. Der ble de enige om at ferjesambandet skulle reddes, for ingen var interesserte i å ta buss over broen!

LOKALE HELTER Den gamle ferjen sto ikke til å redde, men lokale helter ante råd. De startet et nytt selskap som fikk navnet Osterøy Ferjeselskap AS. Det ble et bygdeaksjeselskap, og har ca 380 aksjonærer. Selskapet mottok flere millioner kroner fra privatpersoner, og slik kunne de kjøpe inn en gammel ferje og restaurere den. Valget falt på en 10 år gammel ferje fra Frankrike. Den ble slept til Norge og ankom Blaalid AS på Raudeberg for ombygging 31.mars i år.

HEKTISKE UKER Ombyggingen var svært hektisk. I løpet av halvannen måned ble ferjen forlenget med 13,2 meter, det ble bygd to nye ender med kjørelem og dekkhuset ble påbygget for passasjersalong og mannskapsbekvemligheter. Det ble bygd to nye lanternemaster, samt at ankervinsjen ble flyttet og en del av det eksisterende utstyret ble demontert.

FLERE INVOLVERTE For å bli ferdig til fristen fikk Blaalid AS hjelp av flere andre firmaer. Salthammer Båtbyggeri på Vestnes bygde forlengelseseksjonen, mens Johansen Slip & Mek AS bygde endeseksjonene. Florø Stål AS bygde rekkene rundt bildekk og monterte endeseksjonene. Selv monterte Blaalid AS forlengelseseksjonen og bygde på dekkshuset. Blaalid AS utførte også all innredning. De brukte Norac paneler på skott og Fibo paneler i tak. Møblene ble levert av Rovde Møbelfabrikk og ventilasjonsanlegget av Isovent As. Ulvesund Elektro AS sto for elektrisk montasje, mens rederiet selv fikk et bergensfirma til å utføre en del arbeid på bro.

INNREDNINGEN Salongen finner du på styrbord side på bildekk. Den har plass til 65 passasjerer og er møblert med seter og bord fra West Mekan AS. På båtdekk er det arrangert messe og pentry for mannskap. I tillegg til ventilasjonsrom, toalett og dusj, kontor og 3 enmannslugarer.MER KAPASITET Etter ombyggingen har ferjen nå plass til 44 biler og 135 passasjerer. Dette er betydelig mer enn den innleide ferjen «Sand» kunne klare. «Sand» var fungerende ferje fra 1. mai til  «Ole Bull» var klar til å ta over 12. juni. Da var det stor folkefest på kaia og flere hundre mennesker ble med på gratisturen over fjorden. Hele bygda var med og feiret at de hadde klart noe ingen annen bygd har klart i nyere tid, å starte og drive et eget ferjeselskap!

DRIFTEN Troms Dampskibselskap står for den daglige driften av ferjen. Dette fungerer svært bra, og de har merket stor økning i trafikken etter at «Ole Bull» tok over for «Sand». Sistnevnte var betydelig mindre, og kunne derfor ikke ta så mange passasjerer som «Ole Bull».

UVANLIGE PROBLEMER Under en hyggelig prat med daglig leder Oddvin Håland, kom det frem at selskapet hadde moped-problemer en tidlig morgen. - Da dykkeren kom og sa at vi hadde en halv moped i den ene dysepropellen var jeg overbevist om at han tullet med oss. Men det viste seg faktisk å være sant, ler Oddvin Håland. Ferjen tok heldigvis ikke skade av møte med mopeden, så innen to timer var gått var «Ole Bull» i trafikk igjen.

DÅRLIG AV KOMMUNEN Osterøy kommune gjorde ingenting for å støtte opp under Osterøy Ferjeselskap, forteller Håland. - De møtte ikke engang opp på festen 12. juni, selv om de var spesielt inviterte. Både fylkesvaraordføreren og en representant fra samferdselsdepartementet stilte velvillig opp, men ingen fra kommunen var å se. Dette skuffet veldig, og inntrykket er at kommunen ikke ønsket at ferjeselskapet skulle lykkes.

HELT NATURLIG Oddvin Håland er en av de som sto i ledelsen da selskapet ble startet. Sammen med fire andre sitter han i styre for selskapet, og har gjort en eksemplarisk innsats. I følge Oddvin selv har han vokst opp i et kjølsvin på en ferje, så å drive med dette er helt naturlig for han. Det var faren hans, Karl Håland, som først startet opp med ferje på denne strekninga i 1932.