Mens den maritime klyngen er på god vei ut av koronaperioden, er situasjonen fortsatt prekær for de store norske verftene. – Vi står nå i fare for å miste evnen til å bygge store skip i Norge, heter det i et brev det organisasjonen Norske Skipsverft ber om et møte på høyt nivå: Brevet er stilet til fiskeri- og havministeren, forsvarsministeren og Stortingets næringskomite, og i tillegg til Norske Skipsverft står et tjuetall bedrifter og organisasjoner bak henvendelsen.

Havminister Bjørnar Skjæran fikk overrakt brevet da han besøkte fellesstanden for Norske Skipsverft åpningsdagen for Nor-Shipping, og sammen med organisasjonens adm.dir. Asle B. Strønen fikk han også møte en rekke av de verftene som er med i organisasjonen.
Og det var tydelig at det var en interessert statsråd som deltok, det ble ivrige samtaler og besøket varte adskillig lengre enn den tiden som opprinnelig var satt av.

STANDARDISERTE FARTØY
Tema for det ønskede møtet er beskrevet å være bygging av standardiserte fartøy for Sjøforsvaret, noe som vil være et aktivitetsskapende tiltak for norsk verftsnæringen. Det er ingen hemmelighet at mange, både i næringen og ellers har vært lite fornøyd med at mange byggeoppdrag går til utenlandske verft, ikke minst gjelder det bygging av skip som er offentlig finansiert.

I brevet blir det pekt på at det finnes en verdensledende maritim kompetanse i Norge, og verftsindustrien og Kongsberg Gruppen har satt i gang en prosess for å utvikle standardfartøy for Sjøforsvaret. Standardkonseptet vil være en fleksibel plattform for flere fartøytyper og et designet for å tilføre mer kostnadseffektiv og klimavennlig norsk maritim teknologi. Etter mer enn to års arbeid ble «Vanguard»-konseptet presentert på Sintef Ocean i Trondheim i mars.

VIKTIG NÆRING
I brevet blir det pekt på at verftene spiller en avgjørende rolle i samspillet med de andre aktørene i den maritime klyngen i utviklingen av ny teknologi og beredskap i Norge. En beslutning om å bygge standardfartøyer til Sjøforsvaret vil være det viktigste enkelttiltaket for å støtte opp om klyngen. Det vil kunne gi oppdrag til mange verft, og gi arbeid til ca. ni tusen ansatte i hele verftsindustrien. I tillegg skapes det store ringvirkninger, en arbeidsplass i verftsnæringen genererer omkring 4,5 andre arbeidsplasser.

HANDLINGSROM
For at norske verft skal klare seg bedre i konkurransen blir det pekt på at det er avgjørende at flere kriterier enn bare pris bli lagt vekt på. EØS-avtalens artikkel 123 gir også åpning for å unnta forsvarsanskaffelser fra det grunnleggende kravet om konkurranseutsetting, og regjeringen blir oppfordret til å bruke disse mulighetene.

Enda et moment som trekkes frem er at bygging i Norge gir eksportmuligheter. Det er flere land som vil ha standardfartøyer, og Norge kan vise verden hva vi har å tilby og bruke utstillingsvinduet til å eksportere standardfartøyer til allierte. For alle land vil kostnadene ved neste generasjon marinefartøy være en utfordring. Ved å utnytte vårt forsprang innen miljøvennlig skipsfart og innovasjon knyttet til multirollefartøy vil den norske maritime klyngen kunne tilby våre allierte og partnere et kostnadseffektivt og moderne eksportprodukt, heter det i brevet.