– Hva skal vi med fiender når vi har slike venner, spurte styreleder Kjersti Kleven i Maritim Bransjeforening da hun åpnet årets Verftskonferanse i Ålesund tirsdag. Naturlig nok var det formueskatten Kleven var opptatt av, og så dette ikke minst i lys av behovet for rettferdig internasjonal konkurranse.

Og hun ga klart uttrykk frykt for at politikerne ser ut til å være på gli bort fra det som ble lovet om dette før valget i fjor.

– Nå er alle kortene kastet opp i lufta, og dagene som kommer blir avgjørende, sa hun, men fant også grunn til å minne om løftene som kom fra før valget:

– Vi møtte alle partier før valget i fjor, og med unntak fra SV var alle klare på at dette er en viktig faktor for at de norske bedriftene skal være konkurransedyktige også internasjonalt, sa hun.

For det var nettopp internasjonal konkurransekraft og konkurransevridning Kleven var opptatt av i spørsmålet om formueskatten:

– Vi kan naturligvis spørre om hvordan tyrkiske verft kan bygge fartøy 30 prosent billigere enn her hjemme, og hvordan japanske verft kan være konkurransedyktige med sitt kostnadsnivå, og hva som skjer omkring Kina, sa hun, og understreket at for de norske verftene er formueskatten viktig.

Blant annet pekte hun på at de færreste norske bedriftseiere tjener nok til å kunne betale formueskatten «over lønnsslippen». I stedet må man ta ut fra bedriftens overskudd for å klare dette.

– Og når vi skal betale for eksempel 6,5 millioner, vet vi at dette ville tilsvare fem sveiseroboter, som er nødvendige investeringer om vi skal henge med i konkurransen og bevare vår konkurransekraft, pekte hun på.

Og Kleven la også vekt på at hun gjerne er med på å finansiere veier, skoler, helsevesen etc. over skatteseddelen, og hun mente også det var i orden å betale bompenger for å få for eksempel ferjefri E39:

– Det siste er meget viktig for næringslivet i vårt område, sa hun.

Kleven sa også at de siste årene har vært gode for verftsindustrien, men at det nok har vært et unntak.

– Det er et gledelig tegn at det kommer mange utenlandske kunder, og det skyldes nok kvaliteten, sammen med kronekursen, sa hun.

 

Statssekretær Dilek Ayhan (H) fra Næringsdepartementet var også en av talerne under åpningen, og med tanke på at statsbudsjettsforhandlingene mellom regjeringspartiene på den ene siden og Venstre og Kristelig folkeparti på den andre startet samme dag hadde hun naturlig nok ingen konkrete løfter å komme med om formueskatten. Men Ayhan var opptatt av at regjeringen har gjort mye for å sikre gode rammevilkår for næringslivet, både fjerning av arveavgift og den lettelsen som tross alt er kommer i formueskatten var blant det hun pekte på.

– Selv om vi har et høyt kostnadsnivå her hjemme, klarer verftene seg likevel bra, noe som først og fremst skyldes effektivitet og god kvalitet, sa hun, og mente at regjeringen er godt i gang med arbeidet. Allerede har man kommet med tiltak som har redusert kostandene med omkring 15 milliarder kroner, mente hun.

Statssekretæren tok også opp en av utfordringene som kom frem under fjorårets konferanse, da det ble fortalt om flere tilfeller der norske verft hadde tapt viktige kontrakter på grunn av rent formelle og tilsynelatende bagatellmessige formelle feil, som at det var skrevet feil nummer på anbudskonvolutten.

-–Regjerningen er opptatt av å forenkle reglene for offentlige anskaffelser for å unngå at dette skal skje, sa hun

Men hun vedgikk også at det er billigere å drive en bedrift i Norge for den som kommer fra utlandet:

– Det er en konkurranseulempe, og det trenger vi virkelig ikke, sa statssekretæren

Det er muligens ikke deltakerrekord, men arrangørene var i alle fall fornøyd med årets deltakerantall: Omkring 470 var forhåndspåmeldt, og med en del «etternølere» ble det ganske fullt i møtesalen i Ålesund. De fleste deltakerne er fra industrien, men også redere, finansinstitusjoner, studenter, folk fra utdanningssystemet og forskningsmiljøene er representert.