– Et budsjett for flere jobber, bedre velferd og en tryggere hverdag, var finansminister Siv Jensens karakteristikk av statsbudsjettet for 2017 da hun kom på talerstolen kl. 10 torsdag 6. oktober. Mange av godbitene i budsjettet er for lengst kjent gjennom velplasserte lekkasjer, blant annet at det legges opp til rekordstor bruk fra oljeformuen: I et budsjett som har en total utgiftsside på 1276 milliarder kroner skal det brukes 225 milliarder «oljepenger».

John Inge Vikan

jiv (a) maritimt.com

Skatt har vært et viktig tema for den sittende regjeringen, og også i dette budsjettet er det lagt opp til skattelettelser. Blant annet fortsetter reduksjonen av selskapsskatten, som fra 2013 til 2016 er redusert fra 28 til 25prosent. Neste år går satsen ytterligere ned til 23 prosent. Ifølge regjeringens egen pressemelding vil dette gi selskapene en skattelettelse i 2017 på om lag 2,7 milliarder kroner. Ifølge skatteforliket skal satsen reduseres ytterligere til 23 prosent innen 2018. Lavere selskapsskatt gjør det mer lønnsomt å investere i Norge, og norsk næringslivs konkurransekraft styrkes. Samtidig reduseres faren for at selskaper flytter skattbare overskudd ut av Norge.

Det foreslås også en lettelse i personbeskatningen på omtrent samme prosentmessige nivå.

Kapitalbeskatning

Når det gjelder kapitalbeskatningen, legges det også opp til lettelser, både i formue- og utbytteskatten.

– Dette må vurderes i sammenheng med skattereformen som helhet, heter det:

• Regjeringen foreslår ytterligere lettelser i formuesskatten. Det innføres en verdsettingsrabatt på 10 prosent for aksjer og driftsmidler og tilknyttet gjeld. Verdien av gjeld tilknyttet næringseiendom og sekundærbolig reduseres med 20 prosent i tråd med verdsettingen av disse objektene. Bunnfradraget i formuesskatten økes til 1.480,000 kroner. Endringene reduserer den skattemessige favoriseringen av investeringer i fast eiendom. De kan føre til at mer av den private sparingen går til investeringer i næringsvirksomhet.

• Regjeringen foreslår en midlertidig ordning med utsatt betaling av formuesskatt for inntektsårene 2016 og 2017. Ordningen gjelder personlige eiere av regnskapspliktig virksomhet som går med underskudd i kalenderåret før inntektsåret.

• Oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte i alminnelig inntekt blir økt fra 1,15 til 1,24. Den samlede marginalskatten opprettholdes dermed om lag på dagens nivå når en ser selskapsskatt og personlig utbytteskatt i sammenheng.

• Skjermingsrenten i utbytteskatten øker med 0,5 prosentenheter. Det innføres en ordning med aksjesparekonto for børsnoterte aksjer og aksjefond.

Satsningsområder

Gjennom statsbudsjettet et regjeringen spesielt opptatt av å prioritere tiltak for å fremme jobber, bedre velferden og gi en trygg hverdag. Blant tiltakene kan nevnes:

• En målrettet tiltakspakke mot ledigheten på 4 milliarder kroner. Denne vil hovedsamling bli rettet mot de områdene og næringene som er rammet av fallende oljepriser og sterk vekst i ledigheten.

Man vil prioritere at kommuner og fylkeskommuner skal kunne tilby flere og bedre tjenester, og forslaget legger opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på opp mot 4,1 milliarder kroner, høyere enn varslet i kommuneproposisjonen.

• Man vil også fortsette den sterke satsingen på vei, bane og kollektiv. Det blir også en sterkere satsing på utdanning og forskning.

Innovasjon og utvikling

Når det gjelder Nærings- og fiskeridepartementet viser budsjettforslaget av det skal legges til rette for mer innovasjon og utvikling, og det blir en styrket satsning på tiltak som vil gi arbeide, aktivitet og omstilling.

– Innovasjon og utvikling er avgjørende for den omstillingen Norge er inne i nå. Derfor ønsker vi å satse på næringsrettet forskning og innovasjon, og legger til rette for ordninger som får bedriftene til å forske mer, sier næringsminister Monica Mæland.

Til sammen skal det brukes 7,6 milliarder til næringsrettet forskning og innovasjon, en økning på 2,8 milliarder siden regjeringen tiltrådte i 2013.

Fiskeriminister Per Sandberg viser til at de marine næringene har et stort fremtidspotensiale, der forskning og utvikling er en forutsetning for å lykkes. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til marin forskning med 62,5 millioner kroner. Det er også interessant at det blir foreslått 972 millioner kroner til bygging av et nytt isgående forskningsfartøy, det er planlagt ferdigstilt i løpet av 2017. Videre planlegges det å bruke 75 millioner til et nytt kystgående forskningsfartøy, mens 25 millioner skal brukes til vedlikehold av eksisterende forskningsfartøy.

For oversikt over statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet for 2017 finnes det et eget nettsted:

www.statsbudsjettet.no