Tapt fiskereiskap som teiner, garn og ruser forsøplar havet og påfører sjødyr og fisk skade og liding. Spøkelsesfiske kan dermed utgjera ein trussel for fiskeri, fiskebestand og marine økosystem.

Fiskereiskap som eigaren har mista eller gløymt att blir ståande i sjøen og kan dermed fanga fisk og skalldyr i årevis. Daude og skadde organismar som er fanga trekkjer til seg åtseldyr, annan fisk og sjødyr som sjølve blir fanga i ein langvarig runddans.

SPØKELSESFISKET
Dette er litt av bakgrunnen for det såkalla spøkelsesfisket som Ingrid Løset, student ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås (NMBU) sette søkelyset på i mastergradoppgåva innan marinbiologi. 

– Omfanget og konsekvensane av tapte fiskereiskapar er ein stor trussel globalt, men lite undersøkt i norske farvatn, seier Løset. Sjølv fekk ho augo opp for problematikken under eit års studieopphald i Australia kor ho fokuserte på marinbiologi. Då blei ho samtidig interessert i dykking og fekk med eigne auger sett kva skadar som etterlatne reiskapar kan påføra livet i havet. 

– Tapte fiskereiskapar er ein av dei større bidragsytarane til verdas marine forsøplingsproblem. Dei blir dessutan sett på som ei kjelde til alvorlege biologiske og sosio-økonomiske problem over heile verda, seier Løset. Ho peikar på at moderne fiskeutstyr er produsert av ikkje-nedbrytbare syntetiske material og kan utgjera ein alvorleg trussel for det marine dyrelivet ved at det kan halda fram med få fiska sjølv om utstyret er tapt for fiskaren. 

DYKKARKLUBBAR GÅR FØRE
Løset forklarar at spøkelsesfiskeri oppstår når dyr viklar seg inn i garn eller blir fanga i teiner. 

– Det er i dag lite kunnskap om omfanget av reiskapstap og problem med spøkelsesfiske langs kysten. Dette skuldast i hovudsak at det er lite rapportering av slike hendingar. Det er dessutan krevjande å gjennomføra langsiktige studiar om temaet. 

I Norge har dette problemet fått auka merksemd gjennom eit prosjekt der lokale dykkarklubbar har bidratt til forsking ved å rydda og rapportera om tapte fiskereiskapar. 

Dykkarar har rapportert inn monalege mengder data om funn av tapte reiskapar langs Norskekysten i perioden 2015 – 2018. Dette utgjorde ein stor del av datagrunnlaget for Løset si masteroppgåve.

– Ved å analysera skjema som er utfylte av dykkarane, var målet for studien å undersøkja omfang og geografisk fordeling av tapte fiskereiskapar frå kystfisket i Norge, seier Ingrid Løset. I tillegg hadde ho som føremål i studien å laga eit estimat for fangstrate og fangstfordeling av spøkelsesfiske samt å vurdera kva verknader dette har på marine dyregrupper, med hovudfokus på europeisk hummar.

Vidare blei fangstraten modellert for å undersøkja om reiskapstypar og ulike miljøvariablar kunne påverka fangsten i spøkelsesfisket. 

Les mer i Maritimt Magasin nr 03-2020, i salg fra 19. mars.



Bladet distribueres gjennom Tidsam i Norge og Sverige. Kjøp bladet i nærmeste butikk eller bestill abonnement nå!
 
Finner du ikke bladet i hyllen? Si fra til betjeningen at Maritimt Magasin mangler! Antall utsalgsteder og blader i hyllen tilpasses etter etterspørsel. De fleste butikksjefer setter pris på tilbakemeldinger fra sine kunder, så ikke vær redd for å si fra.