«G. O. Sars» er et navn med god klang for den som har fulgt fiskerinæringen opp gjennom årene – en trofast sliter fra Havforskningsinstituttet som har vært med på å forteller fiskerne både hvor mye fisk det er i havet – og også hvor det kan være mulig å finne den.

Nå kommer det en ny «G. O. Sars». Tidligere i år var den ferdig fra Flekkefjord Slipp & Maskinfabrikk, og Havforskningsinstiuttet kunne ta i bruk det nye skipet med en lengde på 77,5 meter. Skipet ble klart for drift i begynnelsen av april, men dåpen skjedde i Bergen 7. mai med Dronning Sonja som gudmor. Tiden frem til dåpen ble brukt til testing av bruk og utstyr.

BASE I BERGEN Byggingen av «G. O. Sars» er et samarbeidsprosjekt mellom Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen. Begge disse institusjonene har base i Bergen, som er knutepunktet for den marine forskningen her i landet. Norge er en marin nasjon, der fisk og olje utgjør en stor del av våre inntekter. Men vi er også en miljønasjon, etter hvert er det vokst frem en forståelse av at for å kunne forvalte de store naturressursene vi disponerer, er det nødvendig å skaffe kunnskap om hvordan vi kan ta vare på disse og utvikle dem på en optimal måte. Derfor har vi også lange tradisjoner med havforskning og havforskningsfartøyer.

TRE GRUNNER Avgjørelsen om å bygge «G. O. Sars» ble tatt av Stortinget høsten 199, og i perioden 2000 – 2003 er det til sammen bevilget 400 millioner kroner til bygging og utrustning av fartøyet.

Det nye fartøyet skal erstatte to av dagens forskningsfartøyer; gamle «G. O. Sars» og «Håkon Mosby». Det er tre grunner til at man har valgt å satse på et helt nytt fartøy:

* Dagens «G. O. Sars», som tilhører Havforskningsinstituttet, er over 30 år gammel, og er kommet til slutten av sin levetid som et hensiktsmessig forskningsfartøy.

* Universitetet i Bergen har behov for et større fartøy enn «Håkon Mosby», som man disponerer i dag. Skipet nærmer seg en alder på 20 år, og er moden for utskifting.

* Gjennom samarbeid om et moderne, stort og velutrustet forskningsfartøy kan Universitetet og Havforskningsinstituttet starte forskningsaktiviteter, både hver for seg og i fellesskap. Dette vil styrke fagmiljøene begge steder, og også styrke Bergen som tyngdepunkt for marin forskning i Norge. Fartøyet skal brukes til ressursundersøkelser som tråling og akustisk mengdemåling, miljøforskning, seismikk, undersøkelser av havbunnen osv.
 

NØKKELDATA «G. O. Sars» er på 3800 brutto registertonn. Det er bygget til klasse DNV +1A, ICE-C. E0, DYNPOS AUT, CLEAN. Toppfart er oppgitt til 17 knop. Fremdriftsmaskineriet har kapasitet på 6000 kW, og er dieselelektrisk. Skipet har en fembladet fastpropell, baug- og akterthruster sammen med azimuth-thruster. Det er rigget både for pelagisk ytrål og bunntrål, med separate vinsjer, og alle vinsjene om bord er elektrisk drevet. Det er en rekke kraner om bord, langt flere enn et tradisjonelt havgående fartøy. De største kan løfte hele 25 tonn. Midt på styrbord side er det en hangar med stor åpning til sjø, for utsetting av utstyr. «G. O. Sars» har også to uavhengige senkekjøler som er utstyrt med flere akustiske sensorer for blant annet flerfrekvens mengdemåling og artsidentifisering av fiskeforekomster. Det er også multistrålesonar for stimmengde- og strukturmåling, samt bunntopografi. Det er også dopplersonarer for måling av havstrømmer. I det hele tatt er «G. O. Sars» utstyrt med det mest avanserte utstyr som er å få på markedet, blant annet topp moderne hydroakustiske instrumenter, fangstredskaper med integrerte instrumenter og fjernstyrt undervannsfarkost. På broen er det spekket med avansert elektronisk utstyr som dekker de fleste forhold. «G. O. Sars» er også utstyrt for undersøkelser av marine ressurser på større havdyp enn tidligere forskningsfartøyer. Det har også utstyr for seismiske aktiviteter.

MANNSKAP Det er ikke bare teknologien som er imponerende, skipet er også utstyrt slik at det skulle være en attraktiv og komfortabel arbeidsplass for mannskapet. Det har store, lyse og trivelige lugarer for 45 personer i 25 enkel- og 10 dobbeltlugarer, samt hospital for to personer. Lugarene er delt i tre, oppholdsrommet har salong og arbeidsplass, mens det fra soveavdelingen er dør inn til et godt utstyrt bad med dusj og toalett. Det er også store og godt møblerte messer og salonger, og sammenlignet med for eksempel en moderne snurper er byssen ombord enorm og svært godt utstyrt. Skipet har også eget konferanserom osv.

SÅ GODT SOM LYDLØST Om nye «G. O. Sars» ikke er helt lydløst, tilfredsstiller det i alle fall meget strenge krav til utstrålt støy av forskningsmessige grunner. Skipet har dieselelektriske fremdriftsmotorer av «militær» type, propellene er spesielle og utviklet av marineverftet Lips Defence i Frankrike, og hele skipet er konstruert og bygget med tanke på lavt støynivå. Faktisk er støynivået så lavt at selv når fartøyet beveger seg med 10 – 12 knop må man se ut av ventilen for å registrere bevegelse. Under byggingen har det også vært en rekke andre hensyn å ta. Blant annet har det vært meget strenge krav til skjerming mot elektroniske forstyrrelser mellom forskjellige typer utstyr.

SRENGE KRAV I løpet av de siste tyve årene er det bygget en rekke forskningsfartøyer ved norske verft, både for norske og utenlandske eiere. De fleste av disse er bygget enten ved Flekkefjord Slip & Maskinfabrikk eller Mjellem & Karlsen. Senere har også andre verft bygget avanserte fartøyer, blant annet seismikkskip, militære fartøyer osv. For «G. O. Sars» er både prosjektering, bygging og utrustning gjort av norske leverandører, når man ser bort fra selve skroget som er bygget i seksjoner hos Crist verft i Gdansk, og satt sammen ved Kvina Verft, som er Flekkefjord Slipp & Maskinfabrikks eget skrogverft i Kvinesdal.

PROSJEKTERING Det er konsulentselskapet Skipsteknisk AS i Ålesund som har vært ansvarlig for prosjektering, prosjektadministrasjon og byggeledelse av fartøyet. Skipsteknisk ble valgt blant annet fordi man tidligere har prosjektert det skotske forskningsfartøyet «R/V Scotia». Dette fartøyet oppfyllet de nye støykravene som er satt av den internasjonale havforskningsorganisasjonen ICES. «G. O. Sars» er ment å tilfredsstille de samme kravene. Den erfaring og ekspertise som Skipsteknisk AS har skaffet seg gjennom engasjementene i «R/V Scotia» og «G. O. Sars» ligger for øvrig bak at selskapet også har fått kontrakt på prosjektering av et nytt forskningsfartøy for Irland.

AVANSERT VINSJESYSTEM Firmaet Seaproof Solutions (tidligere Marine Elastomers), har levert et komplett vinsj-system for elektrisk forbindelse til instrumenter anvendt i havforskning på dypt vann om bord i fartøyet nye «G. O. Sars». Vinsjsystemet skaper forbindelse mellom fartøyet og dypvannsinstrumentene som Havforskningsinstituttet opererer. Systemet består i hovedsak av tre store komponenter.

AC-MOTORER Kabelvinsjer som utelukkende er basert på elektrisk drift gjennom kraftige AC-motorer, hvor systemet er helt fritt for hydraulikkkomponenter hvilket innebærer lavere fysisk støy, høyere renslighet, og en langt høyere nøyaktighet i kontrolleringen av vinsjene. Effektmessig er de opp til 230 kW, og yter hastighet 120 meter i minuttet.

TORQUE CONTROL Speed and Torque control som styrer høymoderne frekvensomformere er bygget opp av såkalt DTC-technology (Direct Torque Control). Fordelene med dette systemet er at det har en meget hurtigreagerende torque control – en torque response som typisk er 10 ganger raskere enn noen annen AC eller DC drive. Systemet har typisk lite «nede-tid»,og nøyaktig torque control ved lave frekvenser. Med DTC kan hastigheten reguleres ned til frekvenser under 0,5Hz og fortsatt yte 100% torque helt ned til null hastighet. Dette innebærer at man kan kjøre med en hastighet ned til null uten at de mekaniske bremsene slår inn. Frekvensomformeren holder vinsjmotoren stille for en kort tidsperiode. Videre har vinsjene påspolt elektriske- og fiberoptiske kabler innebygget i stålwire med lengder opp til 7500 meter (10.000 meter) og vanntett endekobling for høy fysisk belastning på store dyp.

«ACTIVE HEAVE COMPENSATION» Systemet har kraftige bremsemotstander for fin oppbremsning, hvor utstyret dermed ikke vil bli utsatt for harde påkjenninger i forbindelse med start og stopp. Systemet er tilkoblet en MRU (Motion Reference Unit), som er en avansert enhet i fartøyet som til enhver tid utgir informasjon om båtens bevegelser i alle tre dimensjonene. Denne informasjon blir matet inn i styresystemet til vinsjene og instrumenter som henger like over havbunnen på store dyp kan dermed bli hengende på samme antall meter over havbunnen, fordi vinsjene kjører INN/UT motsatt av båtens bevegelser for å kompensere. Dette er et meget avansert reguleringssystem som kalles for «active heave compensation». Systemet er også tilkoblet radiokontrollere, slik at operatørene kan kjøre systemet fra det mest korrekte sted under driften.

AVANSERT OG SPESIALISERT UTSTYR Siden den forrige «G. O. Sars» ble bygget i 1970 har det skjedd en enorm utvikling innenfor de fleste marinbiologiske fagdisipliner, noe som også reflekteres i utstyr etc. om bord. Den største utviklingen er skjedd innen studier av de minste organismene i havet, fra mikroskopiske dyreplankton, planteplankton, bakterier og virus. I tillegg er det utviklet en mengde høyteknologisk metodikk innen flere naturvitenskaplige fag. For eksempel er det i dag nødvendig å ta i bruk genetiske metoder innen mikrobiologi, marinbiologi og fiskeribiologi. Slike metoder stiller helt andre krav til laboratorier, laboratorieutstyr og kjølerom enn da den forrige utgaven ble bygget for tretti år siden. Derfor har den nye «G. O. Sars» fått flere velutstyrte og spesialiserte laboratorier og kjølerom som vil gi de beste muligheter for å arbeide med ømfintlige organismer, som for eksempel mikrodyreplankton og fiskelarver.

AVANSERT UNDERVANNSFARKOST «G. O. Sars» er også utstyrt med en avansert, fjernstyrt undervannsfarkost som har fått navnet «Aglantha». Denne skal brukes til marinbiologiske og geologiske studier i de norske fjordene, på kontinentalhyllen og til havs. På kontinentalhyllen er det koralrev som fanger størst interesse nå, mens til havs skal man blant annet studere den midtatlantiske ryggen. «Aglantha» er finansiert av Erna & Victor Hasselblads stiftelse, og den er bygget og overlevert til Universitetet i Bergen i 1998. Nye «G. O. Sars» skal være moderfartøy for «Aglantha», som er konstruert for bruk ned til 2000 meters dyp. Vekten er 800 kilo, lengden er 2,4 meter og for å bruke den er «G. O. Sars» utstyrt med dynamisk posisjoneringssystem, egnet dekkskran og plass til spesialbygget vinsj. «Aglantha» er utstyrt med instrumenter for navigasjon, avansert video- og fotosystem og instrumenter for måling av miljøparameter som trykk, temperatur og annet. Størrelsen på det som observeres kan måles med laser, og en manipulatorarm kan samle dyr og ta vannprøver og prøver av bunnmateriale. En ombygging av «Aglantha» er under planlegging. Med tanke på forsking på større dyp, for eksempel i prosjektet MAR-ECO, krever at den blir modifisert.

ELEKTRONIKK 2 stk Decca Bridge Master radar med 5 stk Radar slave skjermer type LCD, ECDIS Sperry Marine Voyage Management system med 3 slave skjermer (LCD), 2 stk C. Plath Navigat 4000 autopilotsystem, 2 stk  C. Plath 2100 Fiber optisk gyrosystem, Sperry Marine GPS system, Sperry Marine GMDSS A4 radiokommunikasjonssystem.